5. jun, 2019

Rådhusregninga

Facebook-venn og bekjent Bent Marthinsen skriver engasjert om rådhusrehabiliteringen og spør hva som blir regninga etter at overskridelsene har kommet fram. Jeg venter også spent på sluttoppgjøret, men jeg håper i det lengste at det ikke blir mer sprekk enn det som det er redegjort for under rehabiliteringen. Dersom det skulle bli en stor overskridelse, vil den forhåpentligvis ramme Industribygg som eier rådhuset og ikke kommune. Vi vil ikke ha noen husleieøkning.

Kommuneregninga

Det er andre områder som kan ramme kommunen sterkere, og som faktisk gjør det. Regjeringas skattelettelser til de rike har passert 27 milliarder. Det er midler som ikke lenger kan brukes på fellesskapet. Dermed fortsetter praksisen med underfinansiering av reformer, det siste i den divisjonen er bemanningsnormen i barnehagene, den regninga må kommunen ta.

Børsregninga

Men den største trusselen mot kommunens økonomi og tjenesteproduksjon er finansforvaltningen. Vi har hentet inn fortjeneste der mange år, men av og til går det galt. Det krakket som slo inn på verdens børser i siste kvartal 2018 gjorde at kommunen gikk på en smell på i alt 50 millioner. Det kom en såkalt rekyl 1.kvartal i 2019 slik at ved utgangen av april hadde finansforvaltningen nådd årets budsjettmål. Jeg vil nå velge sikre framfor det usikre og ta ut gevinsten og sette alle pengene i bank. Verdens finansmarkeder er meget turbulente blant annet pga president Trump sin handelskrig med Kina. Et slikt grep vil nok ikke få støtte i kommunestyret, jeg står som regel alene med mine forslag på finansforvaltningen. Men det er risikosport av høyere klasse å nå være ute i aktiv finansforvaltning. Hvis vi går på en ny smell – hvem tar den regninga?

05.06.2019

18. okt, 2018

Så har vi politikere i Gjøvik diskutert finansforvaltningen igjen, denne gangen i formannskapet i forbindelse med den årlige gjennomgangen av finansreglementet. Rødt har alltid vært kritisk til at kommunen plasserer midler i finansmarkedet. Vi leverte denne gangen et nytt forslag: «Forvaltningskapitalen begrenses til 1 milliard fom 2019».

Bakgrunnen for forslaget er at Gjøvik kommune, siden vi solgte oss ut av en del kraftselskaper, har hatt en aktiv finansforvaltning i det globale finansmarkedet. Tilhengerne viser ofte til at en slik praksis har gitt oss ekstra inntekter som er brukt på drift. Det er med noen viktige unntak riktig og spesielt de 3 siste årene har en ny disponering av avkastningen etter forslag fra Rødt gitt oss mulighet til å avvise flere av rådmannens kuttforslag.

Aktiv finansforvaltning har imidlertid risiko og det er ikke alltid det går like godt på børsene. 2 av de årene kommunen har holdt på med dette så har vi gått på store tap. Det har over tid vært god avkastning – men det spesielle her er spørsmålet hva vi egentlig har gjort med avkastningen? Jo, den blir hvert år lagt til forvaltningskapitalen. Dvs at hvis avkastningen har økt med 50 millioner et år, så har forvaltningskapitalen blitt 50 millioner høyere året etter. Det er fordi avkastningen egentlig er bundet i de ulike aksjene og obligasjonene det er investert i. Slikt er mulig i en kommune der pengestrømmen er stor. På denne måten har den aktive forvaltningskapitalen på børs økt fra 557 millioner i 2004 til 1 108 millioner i dag.

Det er 10 år siden forrige globale børskrakk. Vi har akkurat opplevd et lite fall, en såkalt korrigering, i aksjemarkedet. Det er et forvarsel på noe mer. Så mitt retoriske spørsmål er da om dette er trygt i tiden framover? Er det trygt å stadig øke den pengemengden vi spekulerer med? Jeg valgte å si at tusen millioner (1 milliard) er nok, kanskje burde det være lavere, vi har da virkelig en del andre ting å bruke pengene på.

Min begrunnelse i formannskapet for å sette en grense var at det gir større forutsigbarhet ift budsjettarbeidet, det reduserer behovet for å bygge opp bufferfondet (som skal brukes ved tap) og det reduserer omfanget av tap ved svingninger i finansmarkedene. Jeg stilte også spørsmålet om når ble det vedtatt at vi skulle ha en praksis der avkastningen ble lagt til forvaltningskapitalen? Uten at noen svarte på det ved å vise til vedtak eller reglement.

Forslaget fikk støtte kun fra Jøran Ødegård (pdk). Men det gledelige var at den grunnleggende problemstillingen – hvor mye kapital skal vi egentlig spekulere med og kan disse pengene brukes annerledes – nok uroliget de fleste. Både SV og SP ville ha dette vurdert. Det ble derfor enstemmig vedtatt at dette med størrelsen og alternativ bruk skal utredes i egen sak. Det ble altså ikke noen bestemmelse om et tak i finansreglementet, men vi kom et skritt videre med vedtaket om utredning. Så får vi håpe at vi rekker å behandle det før uroen i det internasjonale finansmiljøet utløser et krakk – enten der Trumps handelskrig mot Kina, drapet på den saudi-arabiske journalisten Jamal Kashoggi eller italienske bankgjeld.

18.10.2018

4. jan, 2016

De 4 partiene som nå sammen «styrer Gjøvik» (AP, MDG, R og SV) har ikke akkurat omfavnet rådmannens budsjettforslag. Tvert imot egentlig. Vi har ikke ønsket å endre skolestrukturen, vi har ikke ønsket å gjøre om sykehjemsplasser uten sterk forankring i en ny omsorgsplan for kanskje trengs det flere? Vi vil ikke fjerne forebyggende tiltak enten det er for de over 65 eller de under 20. Vi bruker av kraftmidlene, til tross for advarsler fra rådmannen og kritikk fra høyresida. Hvordan kan vi våge det? Eller for å snu problemstillingen – hvorfor skal vi kutte i velferd når vi har 1 milliard på børs? Svaret er noe omstendelig.

De første årene på 2000-tallet gjennomgikk Norge store endringer innen kraftsektoren. Kommunale kraftverk skulle ikke lenger driftes av kommunene, men helst av store kraftselskap. Dette skulle gi en «strategisk merverdi». Nye kraftselskap ble bygd opp ved salg og innfusjonering av de gamle kommunale e-verkene. Gjøvik kommune gjennomførte også slike endringer – eierandelene i VOKKS ble solgt til de andre eierkommunene, aksjer i Oppland Energi AS ble solgt. E-verket og eierandeler for øvrig ble avviklet og inngikk i den nye konstruksjonen Mjøskraft sammen med Hafslund.

Med i Mjøskraft kom også Østre Toten kommune med verdiene i Toten Kommunale Energiverk (TKE). Østre Toten kjøpte Vestre Toten sin andel av TKE for en relativt lav pris. Vestre Toten sitter igjen med et minikraftfond etter et billigsalg og har senere gått glipp av eierutbytte fra Eidsiva. Det bedyrede langsiktige samarbeidet i Mjøskraft varte kort tid da Hafslund endret strategi og ønsket seg ut. Gjøvik og Østre Toten sine eierandeler i Mjøskraft ble fusjonert inn i Eidsiva, til sammen sitter de to kommunene på noe over 5 % av aksjene i Eidsiva og samarbeider om en eierposisjon i bedriftsforsamlingen.

Ut av denne prosessen fikk Gjøvik kommune realisert mange hundretalls millioner kroner. Noe ble brukt på ulike investeringer, for eksempel Vindingstad skole. Resten ble satt i et kraftfond. Dette fondet, sammen med andre midler, ble så gjenstand for aktiv finansforvaltning. Pengene ble investert i aksjer og obligasjoner, pengefond og valuta, altså «på børs». Gjøvik startet med dette for fullt i 2004 og på disse årene har forvaltningskapitalen vokst til over 1 milliard. For 2015 er det budsjettert med en avkastning på rundt 50 millioner kroner, noe som trolig ikke innfris.

Det finnes bestemmelser for hvordan avkastningen skal disponeres. En av bestemmelsene er at kraftfondet skal inflasjonsjusteres. Med det menes at kraftfondet skal tilføres kapital tilsvarende prisstigningen. På den måten opprettholdes verdien av de opprinnelige millionene. Arvesølvet skal sikres, ikke forringes. Avkastningen hvert år må først disponeres til inflasjonsjustering, deretter drift. Så langt så greit?

Nei, egentlig ikke, for det var ikke akkurat slik det ble. Opprettholdelse av kraftfondets verdi skulle tilsi at fondet i dag er på snaue 700 millioner nå (januar 2004 til oktober 2015, KPI-beregning på ssb.no). Men det snakkes om 1 milliard, forvaltningskapitalen er altså 300 millioner høyere enn den kunne vært hvis den tilsvarte et verdijustert kraftfond. Så hva består differensen av? Det betyr ganske enkelt at flere av kommunens fond og tilgjengelige midler er låst i forvaltningskapitalen. Grunnen til at det har blitt slik er at avkastningen hvert år er tillagt forvaltningskapitalen – eller at den ved tap (2 år av 11) er redusert. Dette viser jeg ved vedlagte tabell.

Et viktig spørsmål er: hvilket beløp skal man da inflasjonsjustere? Svar: det opprinnelige beløpet i kraftfondet når det ble etablert. Det er altså ikke forvaltningskapitalen, men et lavere beløp, som skal inflasjonsjusteres. Konsekvensen av at vi har inflasjonsjustert et for høyt beløp de siste årene er at vi egentlig har penger til gode til drift. Derfor sier jeg at det vi gjør i år ikke er dramatisk.

De faktiske forhold rundt finansforvaltningen er over flere år ikke formidlet godt nok av administrasjonen i kommunen. For oss som interesserer oss mer enn normalt om dette, så har det tatt tid å forstå sammenhengene, disponeringene og å avdekke en mangelfull redegjørelse. Først ved å sette opp historisk oversikt så fremkommer svakhetene. Dette håper jeg skal bli gjennomdrøftet og bli almen kunnskap når finansforvaltningen kommer opp som egen sak på nyåret. Det er en god start at rådmannen har begynt å spesifisere beløpene og beskrive det hele mer presist.

Politisk så er det som er viktig for oss nå i forbindelse med budsjettet, å forstå at denne spesielle situasjonen med en stor finansiell formue gir oss et handlingsrom. Derfor bruker de 4 partiene i vårt budsjettforslag mer av avkastningen til drift enn tidligere. Inflasjonsjustering av kraftfondet kan fravikes. Det vil ikke redusere forvaltningskapitalen, men kommunens likviditet. Så lenge likviditeten er god, er handlingsrommet åpent.

Det er etter min mening ikke riktig at vi øker risikoen ved ikke å inflasjonsjustere. Vi øker risikoen ved at en stadig større andel av kommunens verdier blir bundet på børs. Vi må avklare hva som skal på børs. Vi må vurdere om situasjonen i det globale finansmarkedet er slik at vi skal fortsette å øke risikoen ved å stadig låse et større beløp i finansforvaltningen. Inntil vi avklarer dette kan vi trygt bruke mer av avkastningen til drift. Kraftfondet er arvesølvet – men det er vel også barna våre? Skal vi ha 1 milliard på børs og samtidig svekke skolen ved å si opp lærere?