6 timers dagen i 6 punkter
Ment som mat for tanken på Rød Kafé 1.mai 2018 i form av en del påstander om 6 timersdagen.
1.
Det begynner å bli et gammelt krav, det tok faktisk kortere tid å få innført 8 timersdagen. Så det er interessant å se på noen sider ved kravet og hvorfor det står litt i stampe.
Selv spredde jeg det glade budskap for første gang sånn omtrent midt på 1980-tallet da jeg jobbet på Sivesind Møbelfabrikk. Partiet mitt hadde lagd en løpeseddel, den måtte spres på våre arbeidsplasser, så da gjorde jeg runden på vår to spisesaler – en for røykere, en for ikke-røykere.
Det ble bra diskusjoner faktisk. Folk var interessert. Men noen var kraftig uenige. De som bodde i Snertingdal, pendlerne. Hvorfor skulle de ta den lange reisa for å jobbe kort dag? De ville heller jobbe lengere dager og kortere uke. Det er faktisk er viktig side ved saken – hvordan skal arbeidstidsforkortelse tas og ikke minst hvorfor? Så hva er egentlig 6 timersdagen (6TD), hva slags reform?
2.
Det er en arbeidstidsreform. Verdiskapingen i Norge er høy. Det er naturlig å ta den ut i form av redusert arbeidstid. Og det begynte vel egentlig med en ekstra feriedag og så stoppet det.
Siden 1919, da vi fikk 8 timersdagen, og fram til år 2000 har BNP blitt 15-doblet. Hvor har arbeidsfolks sin andel av den meget større kaka blitt av? Samfunnskaka må deles på nytt, vi jobber nok og verdiskapingen i samfunnet er stor nok til å gi kortere arbeidsdag med full lønnskompensasjon.
Dette kan åpne for endring i forbruket. Vi vil bruke større del av lønna til aktiviteter og tjenester på fritida. Det er bra for miljøet med forbruksendring. Da er også 6TD en miljøreform.
3.
En familiereform/velferdsreform/likestillingsreform er den også.
- Den gir både mor og far tid til barna
- Den er da viktigere enn kontantstøtte
- Den endrer fars rolle fra forsørger til omsorger
- Den bryter mønsteret med at mor jobber deltid og far jobber overtid
Det er kvinner som står i front for 6TD-reformen, hvorfor henger mannen etter? Vi må bryte kjønnsrollemønsteret og utfordre mannsrollen også når det gjelder arbeidsdagens lengde.
4.
6TD griper inn i motsigelsen mellom arbeid og kapital.
For oss som er tilhengere av Karl Marx og bygger politikk på hans forklaringsmodeller for samfunnet, kan det være formålstjenlig å drøfte hans merverditeori og trekke konklusjoner opp mot 6TD. Teorien sier at for det arbeidet man nedlegger på en dag, så får man betalt bare for deler av den verdiskapinga som er gjort, resten – merverdien – tar kapitaleieren. Du jobber 8 timer og får i virkeligheten betalt for 6. Vil en kortere arbeidsdag endre dette utbyttingsforholdet? Hvis ja, så er det en viktig omfordeling mellom klassene – mellom de superrike og resten – å gjennomføre 6TD. Det kan kanskje være en viktig forutsetning for å lykkes i kampen mot de økte forskjellene? Bekreftes dette av arbeidsgivernes motstand mot 6TD-reform?
5.
6TD er helt avgjørende for å løse deltids- heltidsproblematikken i offentlig sektor.
Vi, alle ansatte, har en rett til heltid. (Svakhetene i retten går jeg ikke inn på nå.)
Allikevel velger mange deltid (jmf en undersøkelse for 2 år siden i Gjøvik kommune).
Fordi det er hardt fysisk, fordi mange kvinner står i en dobbel omsorgsrolle med barn og foreldre. Valg av deltid er dermed ikke ønsket, men en slags tvang utifra livssituasjon. Som for eksempel rammer framtidig pensjon. Kvinner taper på deltid, og vil ha alt å vinne på 6TD.
Vanskelig turnuser, med flere helgevakter dersom arbeidstida legges, blir brukt som argument. Heldigvis viser forsøk at 6TD er en god løsning på eksempelvis sykehjem. Harstad?
6.
Hvordan oppnå 6TD?
Det er nå flere forbund i LO-familien som har det som mål. Det er helt avgjørende at slike prinsippvedtak blir fattet i alle fagforbund, det gir bred legitimitet for kravet. Politiske partier må også slutte seg til kravet, lover skal endres.
Vellykkede prøveprosjekt viser også vei. Her finnes eksempler fra Tine, fra Nardo Bil i Trondheim, fra en rekke bedrifter i privat og offentlig sektor som har gjort forsøk. Ofte blir de avsluttet, men med viktig lærdom. For eksempel at det gir arbeidsgiver en god utnyttelse av produksjonsmidlene. Den teknologiske utviklingen vil bidra til å styrke kravet etter min mening. For hva gjør vi når robotene kommer og verdiskapinga øker ennå mer? Det er naturlig at det vil styrke 6TD-kravet. Vi må dele på det arbeidet som finnes, også selv om det vil oppstå mange nye arbeidsplasser (ref 1.maiparole fra Greenpeace: 100.000 nye klimajobber).
Gerd Liv Valla lanserte i 2005 en farbar vei: tenk på skritt for skritt mot 30-timers uke. For noen kan 6TD være mulig, for andre er ukentlig arbeidstid og organisering av arbeidet i forhold til det riktigere. Ta utgangspunkt i ulike behov og muligheter. Vallas vei er ikke fulgt opp av LO, 6TD er i praksis parkert.
Utfordringen er selvsagt at mye i Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler er knyttet opp mot hva som er normalarbeidsdagen. Den må uansett forsvares også innenfor enhver ny arbeidstidsreform, men det skal vi da vel klare.
Til slutt: vi har et begrep som heter Brutto Nasjonal Lykke – BNL. Kanskje skal vi innrette mer av avtaleverket innenfor arbeidslivet i den retningen?
Det var nå bare noen korte tanker rundt noen av sidene ved 6TD. Takk for at de hørte på!
Tale 1.mai 2017
Fagforeningskamerater – gratulere med dagen!
1.mai er arbeidsfolks kamp og festdag, stiftet allerede i 1889.
Innhold og form har variert om det har vært en kampdag eller om det har vært en mønstringsdag for de seirene fagbevegelsen og dens partier har oppnådd.
Dagens paroler sier klart fra – 1.mai er preget av kamp, en forsvarskamp delvis fordi vi har en regjering som ikke er våre venner, delvis fordi finanskapitalen er umettelig.
Tema: Arbeidsliv
Regjeringas politikk må møtes av en aktiv fagbevegelse.
For eksempel har vi en stor oppgave i at alle som kan, får en jobb å gå til, og har ei inntekt å leve av.
Men i dag ser vi at arbeidsmarkedet utvikler seg i feil retning.
Den faktiske arbeidsstyrken er redusert fordi mange faller helt utenfor.
Arbeidsløsheten svinger, men langtidsledigheten øker.
Sammenholdt med alle de som ønsker å jobbe er situasjonen uakseptabel.
Så hvor er tiltakene for å få den som kan jobbe litt ut i jobb?
Hvor er tiltakene på de som kastes ut i arbeidsledighet?
Hvor er tiltakene for alle de som ønsker full tid, men jobber deltid?
Vi kan vel enes vi som er her i dag at innafor dette feltet leverer ikke regjeringa annet enn kutt i trygdeordninger og arbeidsavklaringspengene.
For dem er skattelette til de aller rikeste viktigere enn at vanlig folk skal kunne leve et godt liv.
De stiller seg likegyldig til det rettferdige kravet om å lovfeste retten til heltidsstilling.
Vi har altså feil regjering!
Tema: EØS
Gjennom EØS-avtalen har direktiv etter direktiv ført til store endringer på mange arbeidsplasser. Bemanningsdirektivet og vikarbyrådirektivet har medført at vi ser mange utenlandske arbeidstakere innen bygg og anlegg. Det er ingenting i veien med det – hvis det ikke fører til sosial dumping, at man ikke lenger jobber på norske lønninger.
Nettopp for å sikre at lønnsdannelsen i Norge ikke undergraves så er det viktig å stille krav om at utenlandske arbeidere på jobb i Norge skal ha tariffavtale. Kravet må rettes til arbeidsgiverne og følger de ikke kravet må arbeidsgiverne straffes, ikke arbeiderne.
Det er EØS-avtalen som er problemet.
Den sikrer at EUs 4 friheter om fri flyt av kapital, tjenester, varer og arbeidstakere gjelder i Norge.
EU sitt press for å få bygd flere utenlandskabler for å overføre vår overskuddskraft til kontinentet truer norsk kraftkrevende industri og vil gi oss forbrukere dyrere strøm.
EØS-avtalen undergraver nasjonal sjølråderett, den undergraver gode lønns- og avtaleverk i arbeidslivet fordi den legger til rette for konkurranse, privatisering og sosial dumping.
Den må sies opp!
Tema: Forskjells-Norge
Norge på sitt beste viser at fellesskap fungerer: En gang var vi et fattig og urettferdig samfunn. Mange jobba hardt og levde kort. Et lite mindretall hadde store formuer.
Men det norske folk ønsket forandring. De organiserte seg og krevde rettferdighet. De ville ikke bare gjøre slutt på å stå med lua i hånda - de ville ha et sosialistisk Norge der beslutningene som påvirker hele samfunnet, ikke bare lå hos den øverste rikeste prosenten, men der vi bestemte i fellesskap.
Så langt kom de ikke. Men de skapte et felleskap som forandra Norge, nettopp fordi de sikta så høyt. Vi fikk folketrygd, rett til utdanning, mer rettferdig lønn og kortere arbeidsdag. Vår egen historie viser at fellesskap fungerer.
Veldig mange har det fortsatt veldig bra i Norge, men vi kan ikke ta fellesskapet for gitt. De siste ti-årene har det vokst fram et forskjells-Norge, hvor de på toppen får stadig mer, mens utryggheten vokser for oss andre.
Vi må snu dette. Vi må stoppe velferdsprofitørene – de som tjener penger på at offentlige oppgaver privatiseres. Vi må tørre å skattlegge de med store formuer og de med store inntekter. Fordi vi skal løse oppgavene i offentlig sektor – både få flere hender i omsorgssektoren, flere lærere på skolene og et godt utbygd kollektivtilbud.
Poenget er at det er nettopp de samfunnene som satser på fellesskap og samarbeid - ikke privatisering og kapitalistisk konkurranse - som klarer seg best!
Derfor handler årets valg om å skape et vendepunkt. Ikke bare fordi Rødt skal inn på Stortinget. Det handler om å bygge et nytt fellesskap som kan forandre Norge. Vi trenger ikke ei ny regjering hvis den ikke kvitter seg med markedsøkonomiske prinsipper innen offentlig forvaltning – for eksempel må den økonomiske modellen i helseforetakene endres.
Tema: Sykehus
I disse dagene spesielt, men helt siden 2012 og faktisk også noe før det, så har innbyggerne i Oppland blitt presentert en fantastisk løsning for sykehusene våre:
- Å legge dem ned til fordel for å bygge et nytt ved Mjøsbrua
Spør dere meg er dette en utrolig dårlig ide.
For det første så er våre sykehus i dag store akuttsykehus der de aller fleste får den hjelpa de skal ha
For det andre så tapper dette hovedsykehuset driftbudsjettene for 200 millioner årlig fordi de skal spare til det nye bygget, og det merkes på avdelingene.
For det tredje så medfører etablering av et hovedsykehus en nedbygging av sengeplasser, færre operasjonssaler enn i dag, det medfører i det hele tatt et mindre sykehustilbud.
Men for å tåkelegge dette faktumet snakkes det veldig mye om hva som skal bli igjen i sykehusene – uten å være konkret og forpliktende.
Men hva er feil med å bygge på den strukturen som er i dag?
Det er et tankekors at hvis ikke Sykehuset Innlandet hadde igangsatt sitt sentraliseringsprosjekt så viser helseminister Bent Høie sitt sykehuskart - offentliggjort for få dager siden – at sykehusene i Oppland hadde fått leve.
Tema: Reinsvoll (på Raufoss og Skreia)
Forslaget om hovedsykehus medfører en storstilt sentralisering – også kalt samlokalisering.
Psykiatrien skal også samlokaliseres og denne prosessen har pågått noen år med den følgen at Reinsvoll sykehus er fratatt flere avdelinger.
Det er min oppfatning at Reinsvoll sykehus har vært et godt sykehus for de pasientene som har fått behandling der enten det har vært innenfor alderspsykiatri eller stemningslidelser.
Jeg mener at det er viktig å stå imot en videre nedbygging av Reinsvoll.
Her er det dyktige fagfolk og et sterkt faglig miljø som ikke må svekkes ytterligere.
Det er en dårlig ide å bytte ut det åpne landskapet på Reinsvoll med trange korridorer og glassverandaer i et hovedsykehus.
Si JA til 3 akuttsykehus i Oppland!
Tema: Solås (på Gjøvik)
Sentraliseringen foregår innenfor alle spesialisthelsetjenester.
Fysikalsk og medisinsk rehabilitering skal også samles under et tak med færre plasser enn det er i dag på avdelingene på Ottestad og Solås.
Den nedbyggingen er ikke klok, men her er prinsippvedtaket fattet.
Nå står kampen om hvor den samlokaliserte enheten skal plasseres.
Gjøvik kommune har levert et forslag om å samle det på Solås. Vi tilbyr å bygge og å leie ut. Det er et forslag som det er vanskelig å komme unna, spesielt etter at SI-ledelsen ikke har lykkes i å finne noen alternativer i Hedmark – deres foretrukne samlokaliseringsfylke.
Det er virkelig gledelig å se så mange som har sluttet opp om parolen «La Solås Leve».
Jeg håper at ledelsen i Sykehuset Innlandet også merker seg det store og vedvarende engasjementet for Solås.
Skal man tilby slagpasienter det beste av faglig innsats i framtida så er det her, med de dyktige folkene og det fagmiljøet vi har her med nærheten til Gjøvik sykehus, som en slik samlet enhet må ligge.
La Solås Leve!
Takk for oppmerksomheten!
Klar holdning mot sosial dumping
Det er bred enighet om å bekjempe arbeidslivskriminalitet, skatteunndragelser og svart arbeid. For eksempel så deltar LO, NHO, KS, Skatteetaten, YS og UNIO i et samarbeidsorgan som kalles «Samarbeid mot svart økonomi».
Kampen mot sosial dumping må også stå sentralt. Sosial dumping betyr at de norske lønns- og avtalevilkårene i arbeidslivet ikke følges. Vi kan for eksempel oppleve at arbeidere fra Øst-Europa, formidlet gjennom et bemanningsbyrå til et byggeprosjekt, ikke får den timelønna som en norsk arbeider får. Dette undergraver vårt velferdssystem og det medfører at norske arbeidere kan presses ut av arbeidsmarkedet fordi de krever tariffert lønn. Jeg vil tro at det er bred enighet om at arbeid utført i Norge skal betales med norske lønninger.
Men når det kommer til å bestemme verktøy og virkemiddel for virkelig å sikre en slik målsetting, så sprekker gjerne enigheten opp. Her er tendensen at høyreside ikke vil gå så langt som venstresida. Fagbevegelsen har utfordret det offentlige Norge på å skjerpe bestemmelsene knyttet til offentlig innkjøp og offentlige anbud. Modellen har sin opprinnelse i Skien etter initiativ fra fagbevegelsen i Grenland, en forsterket modell ble vedtatt i fylkestinget i Telemark – derav navnet Telemarksmodellen.
Intensjonene i modellen er fanget opp av regjeringa og det er lagt fram en Proposisjon 51 L med forslag til endringer i Lov om offentlige anskaffelser. Men den går ikke så langt som Telemarksmodellen og derfor har partiene AP, SV og SP samlet seg om hele 12 tilleggsforslag. Stadig flere kommuner og fylker vedtar denne modellen uten å vente på hva Stortinget ender opp med. Og det var nettopp det som skjedde i kommunestyret før ferien. Med bakgrunn i den Samarbeidsavtalen som AP, MDG, R og SV har i Gjøvik, ble det fremmet et forslag om å innføre bestemmelsene i Telemarksmodellen i Gjøvik. Fordi vi har flertall, ble forslaget vedtatt, men det var overraskende at ingen av opposisjonspartiene stemte for.
Det var ingen kritikk av det faktiske innholdet i forslaget. Høyre mente at hele forslaget var et spill fra Rødt og SV og at vi hadde fått lurt med oss AP. Den noe overraskende negative karakterisering av saken ble selvsagt imøtegått i flere innlegg fra AP. SP mente på sin side at dette ville koste administrative ressurser og at vi kunne vente på behandlingen i Stortinget, noe vi altså mener er unødvendig – det er ingenting i veien for at Gjøvik kan slutte seg til de kommunene som går foran i kampen mot sosial dumping og det er helt unødvendig å vente på et stortingsvedtak som ikke vil være godt nok.
Den fremlagte proposisjonen er akseptabel på formuleringene i § 5 om «Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn». Men allerede i § 6 «Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter» svikter oppfølgingen. Her slås det fast at «departementet kan i forskrift pålegge, statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer å ta inn klausuler i tjeneste- bygge- og anleggskontrakter som skal sikre lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende forskrifter ….». (Min utheving)
Dette innebærer at bestemmelsene i Telemarksmodellen muligens en gang i framtida vil bli med i en forskrift som skal lages av departementet. Dette er å trenere, dette er ikke offensivt nok i å bekjempe sosial dumping. Gjøvik kommune har som konsekvens valgt å stille strengere krav ved offentlige anbud og innkjøp. Vi krever blant annet:
- Dokumenterte ansettelsesforhold
- Innleie skal avtales med byggherre
- Norsk skal være hovedspråk på byggeplassen
- Kunnskap om og å forstå sikkerhet
- Det skal være lærlinger i bedriften
- Ikke mer enn to ledd i kontraktskjeden er hovedregel
- Lønn- og arbeidsvilkår skal være fastsatt i tariffavtale i bransjen, dokumentasjon fremlegges
- Lønn skal utbetales til konto i bank
- Majoriteten av de ansatte skal være faglærte innenfor sitt fagområde
- Byggherre skal kunne hente inn skatteopplysninger
- Elektronisk adgangskontroll på byggeplassen
- Bestemmelsene gjelder også underentreprenørene
Gjøvik kommune har lenge hatt gode bestemmelser her i tråd med ILO 94. Vi opplever også en sterk vilje i byggebransjen til å ha ordnede forhold. Men det politiske flertallet i Gjøvik har sett det som nødvendig å skjerpe bestemmelsene for å møte de tøffere utfordringene i denne delen av arbeidslivet. Erfaringene fra kommuner der dette er gjort er gode med et godt samarbeid mellom kommune, næringsliv og de ansattes fagforeninger.
Veibygging på billigsalg - 14.mai 2016
Det østerrikske entreprenørfirmaet Strabag AG skal bygge E16-parsellen Øye – Eidsbru etter å ha levert det laveste anbudet. Med sitt tilbud på å gjøre jobben for 340 millioner, var de for eksempel hele 154 millioner lavere enn Dokka Entreprenør AS.
Er det firmaet på Dokka som har priset seg helt ut eller er det Strabag AG som dumper prisen? Det er nærliggende å spørre seg hvordan et firma i Østerrike kan komme hit og gjøre jobben så billig all den tid lovverket i Norge legger opp til at alle ansatte skal jobbe på norske lønns- og avtalevilkår, jmf almengjøring av tariffavtaler.
For å sikre oss mot sosial dumping arbeides det hardt fra fagbevegelsen og mange politikere sin side. Stadig flere fylker og kommuner vedtar den såkalte Telemarksmodellen der det er en rekke bestemmelser og forutsetninger for inngåelse av offentlige anbud som skal sikre oss mot sosial dumping. Telemark fylkesting vedtok disse bestemmelsene første gang, derav navnet.
Hva er så Strabag AG og hvordan er firmaets agering i anleggsbransjen? Via internett kan man lese seg til at firmaet er dømt for økonomisk kriminalitet, dvs for kartellvirksomhet i Den Slovakiske Republikk. Høyesterett i EU stadfestet i 2013 den slovakiske dommen og firmaet ble dømt til å betale 46 millioner euro i bot. Da hjelper det nok med et oppdrag eller to i Norge.
Videre så leser jeg at en russisk oligark, Oleg Deripaska, er en av eierne gjennom sitt Kypros baserte Rasperia Trading. Vitner dette om seriøsitet? Kanskje dette navnet til og med dukker opp i Panama Papers?
Jeg lurer på om Statens Vegvesen bruker et anti-sosial-dumping-filter når de går igjennom de ulike anbudene? Bryr de seg om at arbeidsfolk skal ha ordentlig lønn? At det er lettere å sikre det ved bruk av norske firmaer? Viktig å tenke igjennom en helhet her så man ikke opplever på ny de konkursene som rammet E6-utbyggingen langs Mjøsa og fordyret den. Skulle vi foretrukket Dokka Entreprenør fremfor et firma der norske skattebetaleres penger forsvinner over til russiske oligarker? Utvilsomt, men samtidig må det være slik at også norske firmaer må ta inn over seg hvordan konkurransesituasjonen er. På den ene siden må høye eierlønninger og utbytte vike for å få de oppdragene som stat og kommune legger ut i bygge- og anleggsmarkedene. På den andre siden må det offentlige stille krav om ordnede lønns- og arbeidsvilkår.
Skrevet for Rødt Gjøvik