Mjøssykehuset kan ikke bygges

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (AP) mener at utredningenes tid er forbi og at Mjøssykehuset må bygges nå. Det er et standpunkt forståelig fra de som vil bygge ned og privatisere deler av spesialisthelsetjenesten i Innlandet. Vi andre jobber for gode offentlige sykehus, tar det litt med ro og venter på den lovpålagte vurderingen av 0-alternativet (å bygge på dagens struktur).

Mjøssykehuset blir dyrt, men de som er tilhengere av det som blir kalt et sykehus i verdensklasse, glemmer at vedtaket om ny struktur inneholder en rekke tiltak som alle koster penger. Flere av tiltakene er det ikke en gang lagd kostnadskalkyler på - slik som nytt lokalmedisinsk senter på Hadeland. Den totale kostnaden knyttet til det vedtaket helseminister Høie gjorde på foretaksmøtet den 15. juni finnes ikke. Bare det er ganske skandaløst i seg selv.

Bærekraftrapporten arbeidsgruppa i Helse Sør-Øst la fram i desember 2020 regner på byggingen av det nye sykehuset på Moelv. Det er ikke barekraftig før etter 28 års drift. Resten av aktiviteten i Sykehuset Innlandet skal sørge for at helseforetaket klarer seg. Men resten av aktiviteten koster også. Vår påstand er at det ikke vil finnes driftsmidler nok til å dekke kapitalkostnadene for den helheten i ny struktur. Det gjelder oppgraderingen av LMS Valdres og Gudbrandsdal, det gjelder utbyggingen av alle DPS-ene, det gjelder oppgraderingen av akuttsykehuset på Tynset, det gjelder tilretteleggingskostnadene for funksjonsendring ved Lillehammer og Elverum eller ny luftambulansebase. Det gjelder vedlikeholdskostnader på kort og lang sikt. Det gjelder IKT-investeringene. Osv. Noe av dette må kuttes dersom Mjøssykehuset bygges. Vil hadelendingene støtte Mjøssykehuset når det ikke blir noe lokalmedisinsk senter? Hva gjør Gudbrandsdalen viss Lillehammer blir gjort om til et bymedisinsk senter? Dette er ikke bare fantasier, dette er viktige spørsmål basert på en vurdering av totaløkonomien. Så viss stortingsrepresentant Hagebakken vil bygge Mjøssykehuset nå så kan han vel forklare oss hvordan alle disse tiltakene og flere til skal finansieres?

Mjøssykehuset har mange flere kostnader. En av dem er at det betyr 100 færre senger innen psykiatrien fordi Reinsvoll og Sanderud legges ned. Behandlingsilbudene de har skal enten inn i Mjøssykehuset, over til et DPS eller over til den kommunale hjemmetjenesten som allerede er hardt presset. Dette er faktisk helt i strid med det et enstemmig Storting tidligere i år har vedtatt: "å be regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern, samt gjennomgå tilgjengelig kapasitet og behov innen psykisk helsevernmed sikte påå øke døgnkapasiteten, samt gjennomgå utskrivningspraksis." Vår forståelse av et slikt vedtak er at Reinsvoll og Sanderud ikke kan legges ned. Vi skal bygge opp det psykiske helsevernet, ikke legge ned 100 sengeplasser.  Kan man be om at Mjøssykehustilhengerne begynner å tenke seg om?

 Leserinnlegg OA den 4.september 2021

Sykehusslaktet i Innlandet

Logoen til den samlende sykehusaksjonen i Innlandet. Sjekk nettsiden med samme navn.

Styremøtet i Helse Sør-Øst RHF (HSØ) den 28. mai fulgte innstillingen fra Sykehuset Innlandet HF (SI) og velsignet noen få topp-politikeres, helsebyråkraters og investorer sine våte drømmer om å bygge et flaggskip av et sykehus i Innlandet. Prosessen har pågått over mange år, men «endelig» falt det en slags beslutning i saken. Men det er ikke over ennå. Neimen!

Vedtaket

Et nytt Mjøssykehus skal bygges på Moelv, et mindre akuttsykehus skal få overleve på Lillehammer og Elverum sitt akuttsykehus omgjøres til et sykehus for planlagte inngrep. Akuttsykehusene på Hamar og Gjøvik legges ned. De to psykiatriske sykehusene Reinsvoll og Sanderud skal legges ned fordi psykiatrien skal samlokaliseres med somatikken – en fullstendig feilslått faglig utvikling som vi for eksempel har sett konsekvensene av ved Østfold-sykehuset (Kalnes). Vedtaket er krydret med lovnader om andre tiltak. Det skal satses på luftambulanse og lokal-medisinske sentre. Distrikts-psykiatriske sentre skal også rustes opp for pasientene blir ikke borte selv om kommunene skal presses til det ytterste etter et dramatisk sengenedtak på 100 plasser.

Lungesykdommer nedprioritert

Granheim Lungesykehus skal også legges ned, det har vært ønskelig å gjøre det umiddelbart, men kamp nytter som kjent. Med engasjement fra opinionen og Bevar Granheim Lungesykehus! i spissen ble det etter hvert lagt press på stortingspolitikere. Det endte med viktige føringer fra helse- og omsorgskomiteen. Sykehuset er fredet fram til 2023. Noe annet ville vært mer enn underlig, sykehuset har fullt opp å gjøre med den ordinære pasientgruppen samt nå koronarammede med stort behov for rehabilitering.

Byggekostnaden

Planleggingsrammen for Mjøssykehuset er litt over 9 milliarder. Bærekraftrapporten som HSØ la fram i desember 2020 sier at dette klarer SI. På de to sidene av rapportens 174 sider med investeringsanalyse blir vi presentert tall som begrunner bærekraften. Utfordringen er imidlertid om prosjektet Mjøssykehuset er korrekt beregnet. Sykehusaksjonene i Innlandet har vurdert premissene og finner at det er grunn til å legge på rundt 800 millioner på planleggingsrammen. Bakgrunnen for det er at vi holder oss til anbefalingene fra Sykehusbygg HF om reserver for uforutsette forhold samt anbefalingene på arealbehovet. SI kreves for en egenandel på 30 % av kostnadsrammen, pr i dag har ikke SI dekning. Dermed kjøres sparekniven hardt nå for å klare å avsette nok millioner hvert år fram til planlagt byggestart i 2024. Konsekvensen er at mye nødvendig utstyr ikke blir innkjøpt, sykehuset sparer seg til fant. Konsekvensen med denne sparingen, fordi HSØ opererer med konsernkonto, kan være at midlene forsvinner til prosjekter andre steder. Dette er noe aksjonen «Redd sykehusene i Innlandet» har hatt fokus på.

Strukturendringens totale kostnad

Mens HSØ har regnet på betalingsevnen for selve det nye bygget, så har vi sett på hva alt det andre som vedtaket sier skal skje, vil koste. Vår beregning passerer da 12 milliarder – en kostnad SI åpenbart ikke kan bære. Og merk – vi har sydd sammen opplysninger fra ulike saksdokumenter for hverken SI eller HSØ har noen helhetlig oversikt over hva strukturendringene medfører av kostnader. Se vedlagte tabell. Påstanden vår er derfor at hvis man setter i gang byggingen av Mjøssykehuset, så vil flere av de andre tiltakene ikke bli gjennomført for det vil ikke finnes midler til det. Mest nærliggende er det å tenke seg at det ikke blir noe lokal-medisinsk senter på Hadeland, midlene vil bli prioritert til de to sykehusene som skal leve videre: Elverum og Lillehammer.

Psykiatrien betaler

Til tross for massiv motstand i Innlandet mot samlokalisering av psykiatrien og somatikken, så preller kritikken og advarslene av. I stedet for å ta hensyn til de mange motforestillingene i høringsuttalelsene fra folkeaksjoner, fra mange ulike partilag, fra mange kommuner, så lytter man heller til en håndfull psykiatrikere som ser for seg at nye, fantastiske medisiner skal løse det meste i framtida. Aksjonen Reinsvoll sykehus må bevares! og vertskommunen Vestre Toten står i spissen for å hindre samlokalisering. Men hvorfor denne avvisningen? Det er klart at et nedtak av 100 sengeplasser innen psykiatrien i Innlandet medfører at gode penger overføres til prosjektet Mjøssykehuset. Slik ser vi at det er de psykiatriske pasientene som skal betale for at noen legespesialister skal få sin drøm oppfylt om å behandle alvorlige traumer på Moelv og ikke sende pasientene til et regionsykehus.

Motstanden

Det har i alle år vært flertall mot da spørsmålet om et hovedsykehus er riktig har vært stilt til innbyggerne. Måling etter måling, år etter år, viser et stabilt flertall mot, og en tilhengerskare på bare 30 %. Ganske overraskende egentlig slik denne makteliten har dominert i media. Når styreleder Gjedrem så sier i styremøtet at det er viktig å lytte til befolkningen, så mente han ikke folk flest, men slik det kommer til uttrykk gjennom de politiske vedtak som støtter Mjøssykehuset. De store partiene Høyre og Arbeiderpartiet har i denne saken snudd ryggen til folk flest. Senterpartiet er delt, i Oppland støtter de Mjøssykehus på Moelv, mens i Hedmark er de for å bygge videre på eksisterende struktur. Opinionen er organisert i en rekke, delvis lokale, aksjoner der aksjonen for fortsatt akuttsykehus på Lillehammer er størst med over 30 000 følgere på facebook. Til sammen har aksjonene over 50 000 følgere og står sterkt i opinionen. Men disse folkelige kreftene har ingen autoritet over ledersjiktet i Sykehus Innlandet og Helse Sør-Øst. Vi får knapt svar når vi stiller spørsmål og langt fra noen reaksjoner på våre mange utspill. Vi gir oss ikke av den grunn, for kampen er ikke over.

0-alternativet

Vedtaket i HSØ presiserer at 0-alternativet skal utredes, det legges til 0+ som betyr at man kan tenke seg enkelte justeringer. Det er faktisk en seier. Saken er den at rundt årsskiftet og senere uttalte både styreleder Svein Gjedrem og administrerende direktør Cathrine Lofthus seg ullent om de ville følge veilederen for statlige sykehusprosjekt. Alle aksjonene har presset på for at det må gjøres og fremmet forslag i kommunestyrer og fylkestinget. Nedstemt nesten over hele linja, til og med i fylkestinget. Det ble ikke noe klart stemningsskifte på dette før det ble levert inn et representantforslag fra Bjørnar Moxnes (Rødt) på Stortinget. Det utløste debatt i Helse- og Omsorgskomiteen og flere forslag om situasjonen for sykehusene i Innlandet. HSØ kom altså ikke unna veilederens pålegg og slik vi ser det betyr dette at nå må den virkelige økonomien til hele prosjektet utredes grundig. Det følger av at bærekraften i eksisterende struktur må vurderes opp mot de virkelige kostnadene ved Mjøssykehus-modellen. Vi lover engasjement helt fram til planlagt byggestart der vårt mål er å stoppe det kostbare og unødvendige prosjektet.

For «Sammen for lokalsykehusene – nei til hovedsykehus»

Finn Olav Rolijordet, Gjøvik

4. juni 2021

Sykehusvedtak i Gjøvik - nok et strategisk feil valg

Kommunestyreflertallet i Gjøvik har det med å gjøre store strategiske feil år om annet. Jeg tror det er lett nå i ettertid å enes om at det å legge riksvei 4 langs Mjøsa og opp igjennom elvegjelet, var feil. Men det styrende partiet på 70-tallet, AP med rent flertall, brukte sin makt til tross for folkelig motstand. Senere har vi fått et omstridt forbrenningsanlegg i Kallerudlia, fortsatt med AP i spissen, men den gang holdt det så vidt med 1 stemmes overvekt. Heller ikke lokal kontroll over kraftressursene har flertallet hatt noen tro på og den siste av en lang rekke trinn i endringer innen kraftbransjen – fusjonen mellom Eidsiva og Hafslund – stod AP og H sammen om.

Når kommunens høringsuttalelse om ny sykehusstruktur ble behandlet gikk etter min mening flertall nok en gang for en strategisk feilvurdering, denne gang mot stemmene til MDG, SV og R. Det er ganske utrolig at man bevisst går inn for å legge ned sykehuset, redusere det til et by-medisinsk senter og fjerne minst 800 arbeidsplasser. Det er å gå inn i framtida med ryggen først, luftslottet batterifabrikk vil ikke bringe Gjøvik over i en bedre sysselsettingssituasjon.

Men arbeidsplasser skulle ikke være det primære i en sykehusdebatt. Utsagnet «pasientens beste» går inn innimellom i en verbal loop, når det passer seg. Rådmannens forslag til høringsuttalelse tok tilsynelatende utgangspunkt i det perspektivet for i den aller første setningen skriver han:

"Innlandet har i dag en sykehusstruktur som ikke sikrer et helhetlig helsetilbud til befolkningen."

Min påstand i debatten om at dette er feil ble støttet av sykehuslegene Kjetil Weyde (KRF) og Oda Solheim Hammerstad (SV). Jeg påpekte at rådmannen ikke må blande sammen funksjonsfordelingen med at det ikke er et helhetlig tilbud samlet sett. Hvis han tenkte på at egenbehandlingen (tidligere kalt pasientlekkasje) skal økes slik at pasienter ikke sendes over til regionsykehus, så har HSØ eksplisitt sagt at det ikke er noen målsetting. Egenbehandlingen er på 85 % og den skal ikke økes. Hva hadde rådmannen anbefalt hvis han tok dette på alvor?

Den vedtatte høringsuttalelsen bygger altså svaret feilaktig på at det ikke er et helhetlig helsetilbud i Innlandet i dag og at dette kan oppnås ved å etablere et hovedsykehus. Man skulle da tro at når svaret er et Mjøssykehus så er lokaliseringen underordnet. Allikevel sier Gjøvik sin høringsuttalelse at støtten til et Mjøssykehus faller hvis det ikke legges til Moelv. Å legge det 10 minutter lenger sør er altså ikke det riktige svaret på å etablere et helhetlig sykehustilbud, da kan man bygge videre på eksisterende struktur. Pasienten er i sentrum ved lokalisering i Moelv, pasienten er ikke lenger i sentrum ved lokalisering i Brumunddal. Jeg finner det vanskelig å uttrykke respekt for slike logiske brister – enten er man for et hovedsykehus eller ikke.

Dermed er høringsuttalelsen et spill med ord der en nærmere analyse av resten av innholdet viser at den er et svar som imøtekommer helsebyråkratiet og ikke innbyggerne. Ledelsen i Sykehuset Innlandet sine ambisjoner blir gjort til egne ambisjoner og knefallet er totalt med utsagn om at kommunen ikke bare tenker på seg selv, men på en helhet for Innlandet.

Gjøvik Kommune bestilte en konsulentrapport til kr 300.00 for å ha et bredere grunnlag for å imøtegå de mange feilaktige slutningene som fremkom i utredningene til Helse Sør-Øst. Det var et viktig oppdrag, dessverre fremstår det i ettertid som ren tåkelegging av de reelle intensjonene til den administrative og politiske ledelsen sin side. I flere år har hatt det samme synet – at Gjøvik Akuttsykehus kan legges ut til slakt. Gjøvik er den eneste vertskommunen som ikke har kjempet for sitt sykehus, og i vårt tilfelle så går vi også inn for å legge ned sykehuset i nabokommuner, det psykiatriske sykehuset på Reinsvoll og akuttsykehuset på Lillehammer.

En forfatter skrev en gang at det er bare virkeligheten som overgår din fantasi. Jeg føler det slik i kampen for Gjøvik sykehus. Det er bare helt utrolig at et politisk flertall i kommunestyret går inn for å legge ned et akuttsykehus med påfølgende nedtak av sengeplasser, samlokalisere psykiatrien med somatikken med påfølgende nedtak av sengeplasser. Norges bunnplassering i Europa sammen med Sverige i antall sengeplasser i forhold til innbyggere befester seg.

Håpet ligger i at målbildet om et hovedsykehus endres som en følge av at et engasjert folkeflertall i Innlandet vinner fram i samarbeid med nasjonale krefter som vil stanse sykehusnedleggelsene.

12.april 2021 

Ta til vettet i sykehussaken

De står i kø med sine bekymringer de som ønsker seg et Mjøssykehus ved Mjøsbrua. Eliten i innlandet er nemlig redd for at Mjøssykehuset går til Hamar. Geografisk plassering er visstnok så avgjørende for det konstruerte kompromisset om hovedsykehus.

De burde vært bekymret for helt andre ting. For ingen tar inn over seg at det viktigste argumentet som ble lansert i starten av prosessen for et hovedsykehus nå er nullet ut av Helse Sør-Øst. Pasientlekkasje er nøkkelordet. Det var så veldig viktig å stoppe pasientlekkasjen. Sykehus Innlandet måtte ta mål av seg til å behandle så mange som mulig her (det komplette sykehus) for å unngå «lekkasje» til sykehusene i Oslo, Bergen og Trondheim der alle spesialistene er.

Hva sier så HSØ nå? De bruker ikke begrepet pasientlekkasje. De bruker bruker begrepet egendekning. Den måles i prosent og i Innlandet er den på 85 %. Det er faktisk av de beste i landet. Derfor har HSØ lagt vekk målet om at egendekningen skal økes.

Hvorfor får ikke dette noen konsekvenser for planene? Vel, det har egentlig fått en konsekvens. HSØ ser helt bort i fra den modellen SI, alle redaktørene, alle toppene innen næringslivet og fylkesbyråkratene ivrer for – et hovedsykehus og ferdig med resten.

Fortsatt er målet et Mjøssykehus, men nå med et par sykehus som skal overleve strukturendringen. Fortsatt er konskevensene av dette dramatiske for oss som innbyggere. Det betyr kutt i driftsbudsjett for å betjene store lån. Antall sykehussenger skal ned, flere hundre skal sies opp. Det betyr en enorm overføring av pasienter til hardt pressede kommunale omsorgstjenester. Når overføringen ikke kan realiseres blir følgen kostbare overliggerdøgn og korridorpasienter. Det betyr økte reisekostnader for ansatte og alle brukergrupper. Det betyr sentralisering til en fødefabrikk med rask hjemsending. Er det dette vi vil ha?

Ideen om Mjøssykehus burde legges i en skuff i et arkivskap med plass i en kjeller. De sykehusene vi har fortjener å bli satset på.

Skrevet 2.november for aksjonen "Sammen for lokalsykehusene - nei til hovedsykehus"

Sant eller usant om sykehus?

Fylkestinget har diskutert sykehusstruktur igjen etter ønske fra fylkesordfører. Det har utviklet seg en viss tvil om gamle vedtak står seg og selv om tinget i hovedsak gjentok gamle vedtak om Mjøssykehus så holder det hele på å smuldre opp. For det er vanskelig å forstå det annerledes når flere partier fremmet mot-forslag og styreleder Gjerdrem i Helse Sør Øst kom for å helle olje på bekymret vann. Blir det Mjøssykehus? Jada, svarte han. Får vi pengene våre som står på konsernkonto? Jada, svarte han. Men det er ganske tvilsomt.

- Vi blir lurt. Over mange år er det avsatt penger fra driftsbudsjettet til Sykehuset Innlandet til hovedsykehus. Disse pengene står på en såkalt konsernkonto. De er lovd brukt i Innlandet. Men når? Og hvorfor har HSØ et slikt system med konsernkonto? Ingen andre regionhelseforetak har det. Hvorfor står ikke pengene på en konto som bare Sykehuset Innlandet styrer? Fordi HSØ har store kostnader på andre sykehusprosjekt som kan trenge pengene som står på konsernkonto. Det er hele ideen med en slik konto. Vi trenger imidlertid pengene selv til opprusting av eksisterende sykehus. Vi vet ikke når de blir tilbakeført. Så vi blir lurt. Sant eller usant?

- Gjøvik akuttsykehus er i fare. Ei arbeidsgruppe ledet av ordfører har fått fram en veldig god rapport om hvorfor Gjøvik fortsatt bør være et akuttsykehus. God bygningsmasse, stort opptaksområde, stråleenhet med mer. Men det er ikke alltid nok med gode argumenter. Avgjørelsene tas ofte av helt andre grunner. Vi har nylig fått avdekket hvordan sykehuset på Lillehammer oppbemanner grenaktiviteter helt utenom alle økonomiske planer. Hvorfor gjør de det? Troen på at nettopp Lillehammer skal drives videre som et akuttsykehus er sterk blant annet fordi både Høyre- og AP-politikere tidligere har gått for en deal der Gjøvik skal bli elektivt sykehus og Lillehammer fortsette som akuttsykehus. Ryktene vil ha det til at folk i HSØ også kan tenke seg det slik. Så Gjøvik akuttsykehus er i fare. Sant eller usant?

- Ansatte og befolkning har ingenting vi skal ha sagt om sykehusdrift og struktur. Kravene fra HSØ om å få driften i balanse er vanskelig å følge opp uten kutt og innskrenkninger. Kuttene møter motstand, men den avvises. Noe så enkelt som å imøtekomme lokalbefolkningens og ansattes ønske om å ha sommeråpen fødeavdeling på Gjøvik, blir effektivt manipulert vekk. 2 meningsmålinger med et års mellomrom har vist at det er flertall i befolkningen mot etablering av et hovedsykehus. Den politiske eliten og helsebyråkratene bryr seg ikke. Sant eller usant?

- Et viktig premiss for etablering av et hovedsykehus er nullet ut av HSØ. Det ble nemlig i sin tid stilt som et viktig mål at pasientlekkasjen til andre regionsykehus som Haukeland, St. Olav og Rikshospitalet måtte reduseres. SI burde selv bygge opp mer ekspertise og behandle mer kompliserte sykdomstilfeller. HSØ bruker ikke begrepet pasientlekkasje, men egenbehandling. Den er på 85 %. Det er høyt, av de beste i landet, det står seg. Konsekvensene av dette har vi egentlig ikke sett ennå. Det kan bety at hovedsykehuset reduseres ennå mer enn siste overslag. Det kan sågar bety at det nye sykehuset kan bli et erstatningssykehus for Hamar. Sant eller usant?

- Sykehus (helseforetak) drives som et aksjeselskap som skal gå med overskudd. Inntektene er en miks mellom rammefinansiering og poengberegning av sykdom. Store skader i forbindelse med en trafikkulykke er mye verd, en ukomplisert fødsel er lite verdt. Disse DRG-poengene er uverdige fordi det gjør pasientene til en inntektskilde, en vare i produksjon. Det er avslørt juksing med DRG-poeng. Covid19-pandemien har vist hvor feil dette finansieringssystemet er. Pasienter har uteblitt, ansatte satt i karantene. Mars, april og mai har dermed gitt store underskudd i SI. Er egentlig SI teknisk konkurs på lik linje med andre bedrifter som har gått på en koronasmell? Man slår selvfølgelig ikke et sykehus konkurs. Ordren er derfor gitt på å komme i balanse. Inn igjen med pasienter, øk produksjonen, ned med antall ansatte. Noe som selvsagt ikke går. Så hele modellen undergraver en fornuftig sykehusdrift. Sant eller usant?

- Det finnes kun en fornuftig løsning for Sykehuset Innlandet. Vi må bygge på de sykehusene vi har. De midlene vi har spart opp må brukes til opprustning av bygg og innkjøp av utstyr til alle sykehusene. DRG-poengene må bort og erstattes av 100 % rammefinansiering. Dette gir ro blant de ansatte, trygghet for befolkningen og er økonomisk bærekraftig. Sant eller usant?

Skrevet 22. juni.

Sammen for lokalsykehusene - nei til hovedsykehuset

Dette er plattformen til en ny, felles sykehusaksjon i Innlandet.

Sykehuset Innlandet (SI) og Helse Sør-Øst (HSØ) har lenge hatt planer om å bygge et hovedsykehus. Det medfører en sentralisering vi er uenige i. De mener at det er for mange sykehus i Innlandet. Det er en påstand vi er uenige i. Støtte til prosjektet har de fått ved å akseptere at et nytt hovedsykehus skal bygges ved Mjøsbrua. Planen er at det meste av aktiviteten i eksisterende sykehus skal legges ned – det er utrolig nok akseptert av de fleste politikerne i Innlandet. Men det finner vi oss ikke i!

En viktig avklaring i prosessen for ny sykehusstruktur ble synlig var da HSØ i begynnelsen av februar la fram sin virksomhetsplan for hva som skal bli igjen i eksisterende sykehus. Den viser i klartekst hvor galt målet om et hovedsykehus er. Kun ett av de nåværende akuttsykehusene overlever. Samlokalisering av somatikk og pykiatri ble stadfestet med full nedlegging av behandlingen på Sanderud og Reinsvoll.

Reaksjonene kom raskt da planene ble kjent med aksjoner for fortsatt akuttsykehus på Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Reinsvoll. Flere av politikerne på Hamar ønsket at hovedsykehuset skal legges dit.

Realiseringen av målet om et hovedsykehus vil bety at det blir færre sykehussenger fram til 2040. Pasientene blir imidlertid ikke borte – de blir overført til kommunene som hverken har faglige eller økonomiske ressurser til et slikt ansvar. Sykehuset Innlandet må kutte i driften for å få råd til å opprettholde både de eksisterende sykehus og hovedsykehuset. Vi ser allerede nå at disse kuttene rammer pasientbehandlingen. Kvalitet og kvantitet går ned – noe som SI selv innrømmer.

Med dette oppropet mener vi at det riktige vil være å bygge fremtidens sykehusstruktur på nåværende sykehus, inkludert et nytt sykehus for Hamar som i dag har et svært nedslitt sykehus.

Vi mener det er bærekraftig økonomisk, og man unngår lengre reiseavstander til nærmeste akuttsykehus. Sentralisering framstår som både fordyrende og helt unødvendig. Det vil dessuten medføre lengre transportavstander både for ansatte og pasienter, og er dermed heller ikke en god løsning for miljøet.

Samlokalisering av somatikk og psykiatri, med oppbrudd avgodt etablerte fagmiljøer, er et grep som vil sette behandlingstilbudet til psykisk syke kraftig tilbake og forsterke belastningen på en allerede underfinansiert kommunehelsetjeneste innenfor tjenesteområdet psykisk helse.

• Vi er mot at flere millioner skal kastes bort på dyre konsulenter og unødvendige prosjekter.
• Vi ønsker ikke kjempe mot hverandre, men vil i stedet stå sammen mot sentralisering til et stort nytt hovedsykehus.
• Vi må skape en felles opinion i Oppland og Hedmark for fornuften i sykehussaken.
• Vi står sammen for lokalsykehusene og sier nei til hovedsykehuset!

Lag og foreninger, fagbevegelsen og alle partiers kommunelag i Innlandet oppfordres til å diskutere denne plattformen og gi sin tilslutning.

 Lagt ut 18.mars 2020

Å beskrive det ufattelige

Illustrasjon fra det famøs SI-dokumentet som varslet nedleggelse av 4 akuttsykehus.

Mobilen, som står på lydløs, vibrerer i lomma. Jeg sitter slik til at jeg kan sjekke hvem som ringer. Ukjent nummer, men det minner veldig om noe så jeg svarer.

«Det er postoperativ, nå kan du hente NN.»

«Ehh, javel, men skal hen ikke legges inn?»

«Nei, dette er dagkirurgi, hen er ferdig hos oss».

«Men jeg er på jobb, da må hen vente litt. Jeg skal få gjort om litt på avtaler».

«Ok, fint det, da sitter hen på venterommet til du kommer. Ring tilbake hvis det blir vanskelig for da må vi ordne med drosje».

I min villeste fantasi hadde det ikke slått meg at min slektning ikke skulle legges inn etter å ha måttet operere et komplisert brudd. Hjemmetjenesten var også av den oppfatningen, de regnet med at hen var tilbake etter et par dager, alder og alméntilstand tatt i betraktning. Jeg fant NN lettere omtåket på venterommet, fikk kjørt hjem og varslet hjemmetjenesten om at hen var tilbake i leiligheten.

Hjemmetjenesten i kommunen er virkelige helter, det har vært betryggende å oppleve hvordan de ansatte følger opp sitt ansvar i hele linja. Når en har blitt avhengig av kommunale tjenester så er det godt å konstatere at de faktisk er der.

Det er verre med Sykehuset Innlandet.

Sykehusene på Gjøvik og Lillehammer, som er slått sammen til en divisjon, bruker visst 2 millioner for mye i uka. Det har fått styret til å svinge pisken over divisjonen. Divisjonsdirektøren forklarer merforbruket med at det er «for høye kostnader til bemanning i forhold til budsjett og aktivitet. Det må til store endringer og omstillinger for å tilpasse oss de økonomiske rammene vi har.»

Så innsparingene kommer. OA melder at styrets kuttvedtak innebærer at flere pasienter skal over på dagbehandling, ikke lenger bare på ortopedi, men nå også på medisinsk avdeling. Jeg trodde i min enfoldighet at en pasient var like syk hele døgnet, ikke bare på dagtid. Slik er det ikke lenger. Målet er klart: noe må alle bidra med til at økonomien til Sykehus Innlandet skal gå opp slik at de får bygd dette hovedsykehuset – for det er det eneste styret tenker på. Bygge nytt. Vekk med de gamle sykehusene, vekk med senger, vekk med ansatte, vekk med pasientene. La kommunene ta over rommene, la hjemmetjenesten ta over pasientene. For bare vi får hovedsykehuset vårt skjønner du – da skal de se hele pasienten, hele døgnet, i hvert fall et par døgn.

Det er dette som er det ufattelige.

At noen høytlønnede byråkrater med fallskjermer og leger med ambisjoner klarer å ødelegge sykehusene våre. At vi lar det skje. Eller kanskje nettopp ikke?

23. desember 2019

Avvis undergraving av fødeavdelingen

Denne sommeren ble fødeavdelingen ved Gjøvik Sykehus stengt i 9 uker. De fødende måtte reise til Lillehammer, de ansatte ved avdelingen måtte pendle når de ikke avviklet ferie. Noen av oss prøvde å hindre dette, men vedtaket ble gjennomført. Og ikke nok med det, det ble oppsummert av sentrale ledere i Sykehuset Innlandet som en suksess før de 9 ukene var gått.

Nå har ledelsen ved SI besluttet at det skal være sommerlukning igjen. Det er fort gjort med slike vedtak for de bryr seg ikke om bedriftsdemokrati og folkevalgt innflytelse på driften er som kjent nullet ut med helseforetaksreformen. Til tross for 31 rapporterte avvik, flere avisoppslag om hvor belastende denne ordningen ble for fødende, så har SI-ledelsen hogd i stein at sommerlukning skal gjennomføres. For meg synes det som helt bortkastede ressurser å gjennomføre en evaluering av tiltaket all den tid man hadde bestemt seg for dette for lenge side. Spill for galleriet altså.

Hovedårsaken er å spre penger til nytt sykehus. Det påstås at det er faglige grunner i forhold til å gjennomføre turnus i sommerferien som ligger til grunn. Men når ansatte ved fødeavdelingen her sier at turnus kan løses med å leie inn de faste vikarene de bruker, så er svaret nei – det blir for dyrt.

Hva er konsekvensene? Utover at det rammer de fødende ved SI sitt største sykehus, så undergraver det fødeavdelingens eksistens. Vi leser i OA at det er få søkere til ledige stillinger, det fortelles at flere jordmødre vil si opp. Det var 3 søkere til en lederstilling, 2 fra Gjøvik og 2 fra Lillehammer der sistnevnte ble foretrukket. Hvorfor det når alle stod med lik kompetanse? Hvem vil jobbe på en avdeling med dette framtidsbildet og denne sykehusledelsen? Den negative utviklingen blir selvforsterkende. Dermed er sommerlukning et effektivt grep for de som vil ha fødselsomsorgen permanent flyttet til Lillehammer. Sykehusslakterne driver på i møter og i kott. Skal vi igjen akseptere denne sommerlukningen? Betyr ikke de politiske besvergelsene om at sykehuset ikke skal røres inntil det nye hovedsykehuset står klart noen ting? Rødt oppfordrer de politiske partiene og deres representanter til å være med på å kreve sommeråpen fødeavdeling på Gjøvik.

25. november 2019

Gjøvik sykehus slaktes, åkke som?

Til formannskapsmøtet denne uka er det fremmet forslag om at kommunen bevilger midler til et regionalt påvirkningsarbeid for statlige arbeidsplasser. Det er et riktig initiativ. Men første foreslåtte punkt det skal jobbes for er litt problematisk: Sykehuset Innlandet Gjøvik utvikles til elektivt sykehus/«Mini Radiumhospital».

Rødt har aldri lagt til side kampen mot hovedsykehus. Vi vil derfor fremme følgende alternativ: «Sykehuset Innlandet Gjøvik bevares som akuttsykehus med døgnplasser innenfor kirurgi, medisin og fødselsomsorg.»

Å omgjøre sykehuset vårt til et elektivt sykehus betyr i seg selv en stor fjerning av statlige arbeidsplasser, flere hundre ved dagens sykehus vil bli fjernet. Men arbeidsplasser er en ting. Sykehustilbudet er det sentrale her. Etableringen av et hovedsykehus betyr en nedbygging av senger på sykehusene og dermed en enorm overføring av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Kommunene er ikke i stand til å ta imot denne pasientmengden, hverken med fagpersoner eller lokaler. Kommunen er ikke økonomisk rustet til det. Samhandlingsreformen har medført en stor underfinansiering av kommunesektoren, inntil 2 milliarder årlig ifølge KS. Fortsetter dette vil vi se et sammenbrudd i helsetjenestene i kommunene og en pasientstrøm til de private sykehusene.

Det er en del «fake news» ute og går når det gjelder hva som skal skje med sykehusstrukturen i Innlandet. De største partiene og administrativ ledelse i Innlandet oppfører seg som om det er vedtatt å bygge et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Det er ikke vedtatt, det er lansert et såkalt målbilde med en del økonomiske forutsetninger fra Helse Sør Øst sin side. Det bringer meg over til en annen «fake news», nemlig styreleder Anne Enger sin kronikk i OA 9.oktober der hun hevder at SI ikke sparer til et nytt hovedsykehus. Det er trist å se, men ikke uvanlig, at høytlønte byråkrater blir så lettvinne med fakta. En av forutsetningene for å få etablert et hovedsykehus i Innlandet, er at helseforetaket stiller med egenkapital. Denne egenkapitalen spares det til, sparingen tas fra midler bevilget til drift.

Ledelsen i helseforetakene slipper unna med spillet sitt fordi de tre store partiene Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet aksepterer denne sentraliseringen i Innlandet. Høyre gjør det fordi det er en del av deres nasjonale politikk. Arbeiderpartiet gjør det fordi det er en del av deres nasjonale politikk. Senterpartiet i Innlandet gjør det imidlertid på tvers av deres nasjonale politikk.  Disse partiene har neglisjert folkeflertallets mening i Innlandet, som i begge fylkene i 2 målinger har avvist forslaget om et hovedsykehus. Folk flest ser kanskje at det betyr færre sykehussenger, flere pasienter til kommunene med den enorme belastningen det allerede i dag er på de ansatte ved kommunenes helsetjenester.

Jeg er spent på om forslaget vårt i formannskapet bare vil få min stemme. Har den nye opposisjonsledelsen bindi alle partiene til masta? Forslaget vil bli reist igjen i kommunestyret senere i måneden, der bør flere av de partiene som har gått imot hovedsykehus støtte forslaget. Vi kan ikke på denne måten akseptere nedleggelse av akuttsykehuset som om det skulle være en naturlov. Vi må vise at vi fortsatt er noen som står opp for en annen sykehusstruktur i Innlandet. Ikke minst må vi vise Stortinget, når det som siste instans i prosessen skal stemme over sykehusnedleggelsene i Innlandet, at dette er det fortsatt motstand mot. 

11.november 2019 

Fortsatt kamp mot hovedsykehusmodellen

Helse Sør Øst vil på sitt styremøte neste uke vedta å gå videre på Sykehuset Innlandet (SI) sin store plan om et hovedsykehus, inkludert at det skal plasseres ved Mjøsbrua. Men det er ingen grunn til at vi motstandere av dette strukturvalget skal legge ned kampen. Alle argumenter vi har brukt vil fortsatt være gjeldende. Noen av dem har dessuten blitt klarere med den innstillingen som foreligger til styret, ikke minst de økonomiske.

Jeg leser innstillingen med et klart blikk på at Gjøvik inkluderes i alle scenarier. Grunnen til det er strålingsenheten – det vil bli for dyrt å reetablere en strålingsenhet i et nytt hovedsykehus. Dermed vil opprettholdelse av strålingsenheten sikre flere aktiviteter ved Gjøvik sykehus. Innstillingen til HSØ-styret omtaler behov for at et sykehus opprettholdes med planlagte innleggelser (elektivt). Dette blir trolig Gjøvik, sykehuset med den beste bygningsmassen i SI. Med opprettholdelse av Gjøvik Sykehus (men uten akuttfunksjon) og et akuttsykehus ved Mjøsbrua, hvordan blir da resten av strukturen? Det er nærliggende å tenke seg at hvis det skal opprettholdes et akuttsykehus i tillegg til hovedsykehuset, slik innstillingen drøfter, så må det bli på Elverum. Innstillingen til styret er nemlig klar på geografisk balanse.

Med andre ord nærmer vi oss den ærlige utredningen fra 2012 som sa at å etablere et hovedsykehus vil medføre nedleggelse av 4 somatiske sykehus, nå ligger det an til minst 2 nedleggelser. Det var riktignok uselgelig overfor politikere og innbyggere i innlandet i 2012, men ærlig var det. Med Anne Enger som styreleder kom imidlertid en taktisk vri: hovedsykehus pluss aktivitet i alle de andre sykehusene. Med andre ord at vi skal få et sykehusbygg til å dra på inn i framtida. Utrolig hva hun har penger til. Illusjonen ble kjøpt av sentrale politikere i H, AP og SP og maset om et slikt vedtak gikk bredt helt fram til innstillingen forelå til HSØ sitt styremøte i neste uke. Men la oss fortsatt være ærlige. Det blir ikke lenger aktivitet i alle sykehus, illusjonen er tatt litt ned i den saken som skal behandles i HSØ-styret. Men marsjen mot ærligheten fra 2012 pågår for fullt, det vil vi se når konseptfasen er ferdig om noen år, for mer må kuttes skal økonomien strekke til.

Hva skjer så når lillehamringene og gudbrandsdølene mottar meldingen om nedleggelse av sykehuset på Lillehammer? Hva skjer når hamarsingen ikke engang får sitt sykehustilbud redusert til et lokalmedisinsk senter? Hva skjer i Stange når Sanderud legges ned? Hva skjer med Vestre Toten Arbeiderparti når Reinsvoll legges ned og bygningsmassen selges til private aktører? Trolig lite for sistnevntes vedkommende for de lar det jo skje, psykiatrien har få på barrikadene og illusjonen om at Reinsvoll vil opprettholdes i en viss grad har blitt en hallusinasjon man ikke kommer ut av. La oss allikevel håpe at noen flere våkner og at det blir nye runder enten nå eller når virkeligheten kommer på bordet med utredningene som er klare om 2-3 år.

Endringer i befolkningen, nytt medisinsk-teknologisk utstyr, nye behandlingsmetoder og ikke minst digitaliseringen i samfunnet betyr selvsagt at sykehustjenestene og tilbudene må tilpasse seg. Etter min mening er den beste måten å møte framtida på å bygge på eksisterende struktur. Det HSØ aksepterer fra SI, dog med store forbehold i innstillingen, er at innbyggerne i Innlandet skal bli kasteball mellom et dyrt og for lite hovedsykehus og mangelfulle pleietilbud i kommunene – for der vil det mangle både senger og ansatte. Ta pasientene på alvor, avvis hovedsykehuset.

Åpningsinnlegg debattmøte om helsepolitikk (Fagforbundet)

Raufoss kino, 25.10.18

En gang bygde vi landet. Vi bygde ut vannkrafta, etablerte kraftkrevende industri, vi brukte av statens inntekter til å bygge en velferdsstat.

Vi bygde ut helsetjenestene – vi bygde sykehus der folk bodde. Det somatiske tilbudet ble stadig bedre, folk kunne ligge på sykehus til de var friske og ikke bare utskrivningsklare.

Psykiatrien haltet nok noen år, men de siste tiårene gikk utviklingen rett vei inntil det ble vedtatt et psykiatrisk løft – for det ble aldri innfridd.

Så på et tidspunkt var det noe som snudde.

Det er ikke så lett å si når, men vi kan identifisere noen av grepene.

EØS-avtalen og fri flyt at EUs fire friheter der spesielt markedsøkonomiens svarte fangarmer var avgjørende.

For det ledet fram til Helseforetaksreformen.

Sykehusene skulle ikke lenger få tilskudd til nødvendig pasientbehandling – driften av sykehusene skulle finansieres med stykkprisfinansiering og drg-poeng og målet var overskudd på bunnlinja.

Oppland fylkessykehus, et av de bedre driftede i landet, har siden forfalt.

Målstyringen av sykehusene rammet pasientene, liggedøgnene måtte ned, sengekapasitet ble redusert - så hvor skulle de bli av når sykehusene ville ha pasientene ut?

Da kom Samhandlingsreformen.

Svaret var nemlig at kommunene skulle få ansvaret for pasientene. Men dette ansvaret sliter kommunene med å ta. Det mangler fagpersonell, det mangler ressurser. Kommunene står ikke klare til å ta i mot når sykehusene kutter.

Vi ser hvordan krisa i pasientbehandlingen utvikler seg på Reinsvoll. Kuttene kritiseres av ansatte, brukere, innbyggerne, politikere. Men gitt den statlige politikken så er det helt naturlig at ledelsen i Divisjon Psykiatri kontrer kritikken med å si at nå må kommunene ta ansvar.

Hvilket ansvar skal vi i kommunene ta når vi vet at ansvaret ikke bli fullfinansiert, når vi ikke har ansatteressursene? For fattige 0,3 % er kommunebudsjettene økt med til å ta oss av overføringen av ansvaret for rus/psykiatri. Gjøvik har fått 1 million til vårt nye ansvar i 2019.

Det logiske svaret på denne situasjonen er:

- reverser helseforetaksreformen og gå fullstendig tilbake til basis/rammefinansiering

- fyll opp budsjettene til sykehusene over statsbudsjettet nå

- vekk med det såkalte styringsverktøyet new public management

- kutt dramatisk ned på byråkratiet

- revider samhandlingsreformen slik at kommunene blir i stand til å ta ansvar for de som ikke behøver å ligge på sykehus

Det er helt uverdig og viser hvor feilslått dagens drift av spesialhelsetjenesten er når det uttales fra lederhold at vi har 25 senger for mye innen psykiatrien - for brukerne vet at de trengs!

Åpent brev til styret i Helse Sør-Øst Region Helse Foretak (HSØ RHF)

                                                                                                          Gjøvik den 13.05.2018

Om sykehusstrukturen i Hedmark og Oppland (Innlandet)

Undertegnede kommunepartier har samlet seg om denne uttalelsen da vi ser det som særdeles viktig å ivareta pasientenes behov og interesser i den strukturprosessen som nå pågår. Etter vår mening har prosessen tatt helt feil retning – en retning som vil medføre store negative konsekvenser for helseforetakets pasienttilbud i Innlandet.

Vi har 2 innspill til styret i HSØ RHF (A på side 1 og B på de neste sidene):

A

Vi vil på det sterkeste oppfordre Helse Sør-Øst RHF om å være grundige og bruke god tid på vurderingen av styret i Sykehuset Innlandet HF (SI) sitt valg av hovedsykehusmodell som framtidig sykehusstruktur i Hedmark og Oppland (Innlandet).

Vi stiller store spørsmål ved om SI sin oversendelse av styrevedtaket til HSØ RHF er i tråd med veileder og retningslinjer da mye utredningsarbeid gjenstår som skulle vært foretatt i Idéfasen.

Vi mener HSØ RHF må bruke den tiden som trengs til å vurdere forslaget grundig og ikke la seg presse til hastverksarbeid av de ulike utspillene som har kommet fra sentrale politikere i Innlandet.

Vi har med glede registrert styreleder Svein Gjedrem sine uttalelser om prosessen til media og håper at det er dette som blir realiteten.

B

Vi vil i tillegg presentere noen momenter om hovedsykehus og en del sentrale argumenter for et annet valg – nemlig 3-sykehusmodellen - som i stor grad samsvarer med 0-alternativet. Slik vi har oppfattet det skal et endret strukturvalg vurderes opp mot 0-alternativet, dvs ingen strukturendring.

1.

Nasjonale retningslinjer for etablering av store offentlige bedrifter og arbeidsplasser slår fast at dette først og fremst skal lokaliseres til en by. Et hovedsykehus ved Mjøsbrua, slik det er skissert nå, vil ha anslagsvis 6 000 ansatte. De nasjonale retningslinjene bygger på at ansatte skal gå, sykle eller benytte kollektivtilbud til arbeidsreiser. Plassering av et hovedsykehus ved Mjøsbrua mener vi bryter med disse nasjonale retningslinjene.

HSØ RHF anmodes om å ta eksplisitt stilling til denne problemstillingen.

2.

Akuttsykehus skal lokaliseres der folk bor.

Vi registrerer at SI sin modell slår fast å opprettholde akuttsykehus på Tynset, etter pålegg fra helseminister Bent Høie. Det begrunnes blant annet med at antall beboere i området i de ulike feriesesongene er høyt.

Vi mener at de store byene rundt Mjøsa har denne befolkningskonsentrasjonen permanent og at dette må hensyntas. De nåværende sykehusene i innlandet har store opptaksområder som samsvarer med helseminister Bent Høies sykehusplan.

3.

Det argumenteres med at det er kort avstand mellom Mjøsbyene. Men det er ikke avstanden mellom Gjøvik, Lillehammer og Hamar/Elverum som er vesentlig i Innlandet, men avstanden fra distriktene og by-sykehusenes opptaksområde som er sentralt. Her er det store avstander og lange pasientreiser som blir lengre ved et hovedsykehus ved Mjøsbrua.

4.

Styret i SI sitt strukturvalg medfører at det fortsatt skal være aktivitet i samtlige av dagens sykehus – hvorav 2 antas skal ha døgnplasser - og at man i tillegg skal bygge et sykehus til. Dette utfordrer faste kostnader, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Vi mener det beste vil være å bruke eksisterende bygningsmasse fullt ut. Selv om dagens standard er varierende, så finnes det sykehusbygg med høy bygningsmessig standard, for eksempel Gjøvik Sykehus. Pasientenes behov kan dekkes med nåværende sykehus, det er helt unødvendig å påføre seg selv ansvaret for en lokasjon til.

5.

Hovedsykehusmodellen medfører et betydelig nedtak av pasientsenger, spesielt innenfor den største pasientgruppen som vi mener er eldre med sammensatt sykdomsbilde (innlagt på medisinsk avdeling). 3-sykehusmodellen sikrer nok døgnplasser i fullverdige akuttsykehus til de største pasientgruppene.

6.

Det planlagte hovedsykehuset på presentert/skissert størrelse forutsetter at kommunene overtar ansvaret for en betydelig mengde pasienter. Dette blir et stort sjansespill som kommunene ikke er forberedt på. Finansieringsmodellen er heller ikke tilpasset en stor overføring av pasienter til kommunene og kommunene har ikke kompetent personale til å sikre forsvarlig behandling av store pasientgrupper innenfor medisinske fag.

7.

SI sitt forslag medfører at stråleenheten på Gjøvik ikke flyttes, men at tilbudet opprettholdes. Dette krever at kompetansestillinger videreføres ved både stråleenheten og sykehuset. Det må derfor også opprettholdes en rekke kirurgiske/medisinske tjenester ved Gjøvik sykehus. Hvilke konsekvenser det vil ha å opprettholde stråleeneheten på Gjøvik er det ikke redegjort grundig nok for i SI sitt strukturforslag. Dette må HSØ RHF gjennomgå og avklare.

8.

Store strukturendringer i samfunnet bør være demokratisk forankret i befolkningen. Med et par års mellomrom har det vært gjennomført 2 innbyggerundersøkelser med spørsmål om hva som må velges av strukturendringer i Innlandet. I begge målingene har det vært flertall i befolkningen mot hovedsykehusmodellen. Folkemeningen er neglisjert og bortforklart, den kunnskapen som finnes hos innbyggerne om sykehustjenester er avvist som inkompetent i den avgjørelsen SI foretaok. Vi mener HSØ RHF også må ta hensyn til folkemeningen.

9.

Gjøvik Kommunes avgitte høringssvar om strukturvalg, vedtatt i kommunestyret den 04.05.2017, sier i punkt 6:

«Gjøvik Kommune ber om en redegjørelse for hva som vil bli igjen av tilbud og spesialisttjenester ved Gjøvik Sykehus dersom det etableres et hovedsykehus. Redegjørelsen må inneholde en kvalifisert faglig vurdering og begrunnelse samt vise til økonomisk dekning for tilbudet. Redegjørelsen må inneholde en avklaring på hva som skal skje med bygningsmassen:

- blir SI fortsatt eier av hele bygningsmassen?

- skal hele eller deler av bygningsmassen selges?

- dersom noe skal selges, hvem ser SI for seg skal kjøpe bygningsmassen?

Redegjørelsen må legges fram før vedtak om konseptfasens konklusjoner.»

Vi anser disse spørsmålene som meget relevante for alle vertskommuner som ved valget av hovedsykehusmodellen får redusert sine sykehus (gjelder både somatikk, rehabilitering og psykiatri).

Vi krever at Helse Sør-Øst RHF svarer grundig på disse spørsmålene og dermed må gjøre den jobben SI ikke har gjort.

10.

Hva er pasientens beste?

Pasienter flest feiler helt vanlige ting. De store gruppene i indremedisinske fag er akutt oppståtte tilstander som hjerteinfarkt, infeksjoner og forverringer av KOLS eller hjertesvikt. Dette er pasientgrupper som trenger stabilisering av kyndig personell, tilgang til røntgen, blodprøver og tilgang på intensivbehandling. De kan raskt fallere i allmenntilstand og må gjerne stabiliseres før de kan ut i kommunal omsorg. Pasientens beste er ofte så kort reisevei som mulig, og at de ikke blir skrevet ut av sykehuset før de er tilstrekkelig stabilisert. 

Det legges opp til at sykehusinnleggelser skal være så korte som mulig, så det vil i mindre grad være aktuelt med utredningsopphold. For en gammel og syk pasient er det bedre å kunne komme til et velutstyrt lokalsykehus som kan hjelpe deg med nesten alt, og at du i de få tilfellene det gjelder kan komme til det høyspesialiserte og spesielle. 

På "mindre" sykehus er samhandlingen avdelingene imellom smidige. Stordriftsulempe med lange avstander mellom ledelse og pasient kan gi klinikkfjerne beslutninger. Pasienter trenger smidighet/fleksibilitet, kontinuitet og trygghet. Optimalt sett skal de få kunne møte samme lege hver gang de kom på sykehus, nærmest umulig i praksis, men sjansen for at du treffer noen som har møtt deg før, øker ved mindre forhold. For en rekke kirurgiske inngrep så er det først og fremst de høyspesialiserte inngrep som vi trenger å sende til Oslo. En samling av all akuttbehandling vil ikke føre til at vi får noen vesentlig høyere egendekningsgrad. 

11.

Samlokalisering somatikk og psykiatri har blitt et av hovedargumentene for å etablere et hovedsykehus, SI sier det er et gode i seg selv. Dette mener vi betyr at man neglisjerer fordeler og ulemper, at man ikke skiller mellom de som mest kan nyttiggjøre seg samlokalisering, og hvor det ikke har faglig gevinst.

I dag preges spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern av:

-Et stort press på den enkelte behandler, spesielt i poliklinikk og akuttpsykiatri

-Pasientene har i dag korte innleggelsesforløp.

-Det er generell mangel på spesialister i psykiatri og rekrutteringen er mangelfull.

-Mange ansatte kjenner seg utrygge på egen rolle og fremtid.

Disse forhold kan ha mange årsaker, men kan i stor grad knyttes opp mot manglende kapasitet enkelte områder. Det er ikke rom for ytterligere sengenedtak. Dette drøftes ikke i utredningen til SI.

Det hevdes at samhandlingsreformen vil redusere behov for plasser/ressurser i spesialisthelsetjenesten. Dette er det all grunn til å advare sterkt imot dersom god kvalitet skal opprettholdes og utvikles.

Avdelinger hvor vi mener samlokalisering synes hensiktsmessig:

-Alderspsykiatri: Mange eldre med psykiske lidelser har sammensatte lidelser hvor somatikk og psykiatri henger nært sammen. Utredning og behandling av alderspsykiatriske pasienter profitterer på nært samarbeide til laboratoriefunksjoner og billeddiagnostikk på døgnbasis, samt tilgang på akuttmedisinske og kirurgiske funksjoner. Fagmiljøet ønsker samling med somatikken.

-Akuttpsykiatri: Akuttpsykiatriske avdelinger tar imot alle som trenger øyeblikkelig hjelp med innleggelse. Pasientene sendes fra fastlege og legevakt og pasientpopulasjonen er heterogen og usortert på diagnoser og tilstander, og det gjelder også skillet mellom psykiatriske og somatiske tilstander. Akuttpsykiatriske avdelinger tar også imot pasienter med rusproblematikk. En samlokalisering vil være en faglig fordel. Akuttavdelingen på Gjøvik ligger inne i sykehuset og legevakten tilbyr også tilsynsfunksjon for somatiske avdelinger. Tilsynsfunksjonen på andre somatiske sykehus i SI ivaretas av DPS på dagtid, og de har ikke dette tilbudet på kveld eller helg. De psykiatriske akuttambulante enheter/team bør styrkes, og samarbeidet med legevaktene bør utvides. Det er allikevel ikke mulig å redusere behovet for akuttsenger på Reinsvoll og Sanderud.

Tilstander med akutt rus krever ofte medisinsk overvåkning og tilgang på personell som er trent i å observere og handle ved komplikasjoner som kan oppstå i akutt rus eller i avrusningsfasen. Vi ønsker derfor å samlokalisere akuttavdelinger i rusfeltet med somatiske funksjoner.

-Spiseforstyrrelser: Per i dag er det etablert en avdeling for dette i umiddelbar nærhet til Gjøvik sykehus. Dette gir tilgang til akuttmedisinske tjenester og dekker avdelings behov for somatiske helsetjenester. Avdelingen planlegges tilrettelagt for bruk av tvang, noe den bør ha for å sikre helhetlig tilbud til denne pasientgruppen. Spiseforstyrrelsesavdelingen er et bedre tilbud for å sikre adekvat behandling for alvorlig syke pasienter som i perioder kan trenge bruk av tvungen innleggelse, enn en akuttpsykiatrisk avdeling. Tvangsbehandling forutsetter leger i vaktordning som finnes per i dag.

Avdelinger som vi mener ikke er tjent med samlokalisering:

Sikkerhetsavdelingen på Reinsvoll har oppgraderte fasiliteter som er godt tilrettelagt for pasienter som trenger økt sikkerhet for å ivaretas. Pasientene er ofte innlagt over lengre tid og de ivaretar også pasienter som er dømt til behandling. Det er lite å hente å samlokalisere en slik avdeling med somatisk helsetjeneste for pasientene som gruppe, og de synes adekvat ivaretatt i dagens ordning med lege i vaktordning.

Psykose og TIPS (Tidlig intervensjon ved psykose) kan bestå som i dag, og har sine behov for somatiske helsetjenester dekket av eksisterende legevaktsordning.

Det er sannsynlig liten gevinst i å samlokalisere langtidsavdelinger i TSB med somatikken.

Kompetanseenheter

Det er viktig å bygge videre på eksisterende, velfungerende fagmiljøer/fagenheter; vel vitende om at det er meget krevende å flytte og eventuelt bygge nye fagmiljøer. Reinsvoll som sykehusenhet bør ikke avvikles, men videreutvikles som sykehus med sentraliserte funksjoner.

12.

Det er ikke økonomisk bærekraftig å opprettholde drift i 4 somatiske sykehus og 2 psykiatriske sykehus samt flere rehabiliteringsenheter samtidig som man skal bygge et nytt stort storsykehus. 

Hvor bærekraftig er den økonomiske modellen for valget av hovedsykehusmodell? Det legges opp til at SI vil få 6,5 milliarder i lån og at SI selv finansierer hovedsykehuset med 1,5 milliard i egenkapital. Denne egenkapitalen bygges opp ved årlige avsetninger, noe som rammer driften hardt. Det er en kapitalavsetning som kommer i tillegg til investeringer i medisinsk-teknisk utstyr, rehabilitering og nødvendig vedlikehold av eksisterende bygningsmasser.

De til sammen anslagsvis 8 milliarder vil etter vår mening gi et veldig lite hovedsykehus med påfølgende press på eksisterende sykehus.  Det kan føre til et uansvarlig press på kommunene for å ta imot pasienter som skrives ut for tidlig fordi det er for få sengeplasser.

Vi mener HSØ RHF må gjennomføre omfattende vurderinger knyttet til økonomien i strukturmodellen fra styret i Sykehuset Innlandet HF. Med tanke på de kostnadene som ligger i Oslo-prosessen og de overskridelser som er i andre helseforetak så må en forutsigbar finansiering på plass, en finansiering som ikke gir ytterligere press på driftskutt.

Vi vil for øvrig vise til forslaget som ble fremmet i høringsdokumentet Strategisk Fokus 2025, lagt fram i 2012. Der er forutsetningen for å velge hovedsykehusmodellen at de 4 eksisterende somatiske sykehusene på Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum, ble lagt ned. Da dette ikke er akseptabelt eller salgbart politisk sett, så kom den nåværende skissen med «oppretthold alt + bygg et nytt». Vi håper at HSØ RHF ikke ender opp med 2012-forslaget.

Vi vil derfor påpeke at 3-sykehusmodellen gir en helt annen og mindre presset finansiering.

13.

Det finnes viktige erfaringer med en tilsvarende modell i et annet helseforetak – nemlig Kalnes i Østfold. Styreleder Anne Enger har uttalt at man selvfølgelig vil lære av prosessen, etableringen og driften av Kalnes for å unngå å gjøre samme feil.

Vi mener at dette ikke bare må bli et ordspill, men bli en realitet. Med de driftsproblemene vi nå ser ved Kalnes er vi fristet til å konkludere med å forkaste SI sitt hovedsykehusvalg.

Med vennlig hilsen

_____________________________

Kjetil Weyde

gruppeleder

Gjøvik Kristelig Folkeparti

_____________________________

Arne Grindal

Gjøvik Fremskrittsparti

_____________________________

Oda Solheim

leder

Gjøvik Sosialistisk Venstreparti

_____________________________

Christin Guldahl Madsen

gruppeleder

Gjøvik Venstre

_____________________________

Anlaug Seljevold

gruppeleder

Miljøpartiet De Grønne Gjøvik

_____________________________

Finn Olav Rolijordet

gruppeleder

Rødt Gjøvik

Presisering sykehustomt

Det er alltid utfordrende å referere fra en omfattende debatt i formannskapet så viktige momenter kan glippe. Slik det gjør når Rødt blir referert på vårt standpunkt angående sykehustomt.

Det er korrekt at vi er uenige i valg av hovedsykehusmodell som framtidig struktur for Sykehuset Innlandet. Vi er for å utvikle 3-sykehusmodellene med akuttsykehus på Gjøvik, Lillehammer og Elverum og med et nytt sykehus med planlagte inngrep på Hamar. Dette vil vi argumentere mer for i framtida. Når formannskapet så skal behandle spørsmålet om Gjøvik kommune skal tilby tomt til et hovedsykehus, så deltar vi selvsagt i den diskusjonen også. Rødt gikk, innenfor denne rammen, inn for kun å tilby tomt på Kallerud. Argumentene for det er i hovedsak 2:

-        Det er i tråd med statlige retningslinjer om hvor store offentlige arbeidsplasser skal ligge

-        Det er tett på NTNU og kan bidra til at hovedsykehuset blir et universitetssykehus

Vi vektlegger de nasjonale retningslinjene, de tar blant annet utgangspunkt i at ansatte skal kunne komme til sin arbeidsplass uten for lang arbeidsreise, de skal helst gå eller sykle eller benytte seg av et kollektivtilbud. Vi ville ikke være med på å tilby tomt ved Mjøsbrua, det vil stå i motsetning til ovennevnte argumenter. Rødt ønsker å stå på prinsipper i politikken og ha samsvar mellom langsiktige og kortsiktige avgjørelser også i situasjoner der ønsket om å stå samlet er sterkt.

22.04.2018

Makt – og avmakt?

Dette merket kan fortsatt bæres - i sin tid spredd i tusenvis av sykehusaksjonen.

Mye er skrevet den siste tiden om makt, personer, posisjoner og kjønn i Gjøvik. Hvem påvirker utviklingen av byen vår? Men lite er skrevet om hvordan vi påvirkes av beslutninger tatt utenfor kommunen. Eksempel på det er ny sykehusstruktur.

Jeg har lenge hatt en utskrift fra OA liggende på arbeidsbordet. Lørdag den 23.desember 2017 refererte avisa fra styremøte i Sykehuset Innlandet (SI). Overskrift: «Finnes ikke noe alternativ». Det er styrets budsjettvedtak for 2018 som styreleder Anne Enger gir den karakteristikken. Ingen tror på budsjettforslaget – det vil medføre at 116 færre ansatte skal gjøre mer. Tillitsvalgte advarer mot konsekvensene av budsjettet. Styrelederen er imidlertid optimist og tror på å knekke koden for en omstilling som gir resultater.

Over til nytt styremøte og nytt avisoppslag, vi har kommet til 21. mars 2018: «Har ikke sett et så stort minus på en måned». Styret behandler driftsrapporten og status er elendig. Nye innstramminger venter. Men var det ikke varslet? Lå det ikke i budsjettdrøftingene at dette ikke kom til å gå?

Vi ser altså at Sykehuset Innlandet ikke har en bærekraftig økonomi. Planen for å få til det er å bygge et hovedsykehus på Moelv til sånn rundt 12-13 milliarder. 8 av disse milliardene vil bli gitt i lån. Resten må SI skaffe selv – og derfor spares det rundt 200 millioner hvert år til denne framtidige etableringen. Etter min mening er kjerna i problemet her. Valget av hovedsykehusmodellen knekker ikke noen kode, men driften av SI på kort sikt. Det riktige ville vært å bygge videre på nåværende struktur.

Om strukturvalget foregikk det en omfattende debatt i flere år. Etter at styret i SI gjorde sitt valg, framstår det som om det er full oppslutning om dette valget. Innsendte høringsuttalelser misbrukes som referanser. Arbeiderpartipolitikere sentralt i de to fylkene har endelig tonet flagg og framtrer nå som varme tilhengere av hovedsykehus, mens det i valgkampen i 2017 var umulig å få svar fra dem. Nasjonale retningslinjer om plassering av store offentlige arbeidsplasser ble neglisjert. Gitt valget av å etablere et hovedsykehus, ville det eneste riktige være å legge det til en by.

Denne mangelen på en prinsipiell politikk har gitt ledelsen i Sykehuset Innlandet et stort handlingsrom og dermed stor makt. De har erobret definisjonsmakten på hva som er «pasientens beste» til tross for sterk faglig uenighet om veivalg. De har vunnet fram med en modell som berører de store arbeidsplassene Gjøvik Sykehus og Reinsvoll Sykehus på en dramatisk negativ måte.

Sykehusaksjonen, som jeg selv var en del av i flere år som sekretær, kjempet forgjeves. 900 gikk i fakkeltog for Gjøvik Sykehus, en meget kraftfull opinionsmarkering. Det ble samlet inn 16 tusen underskrifter i hele fylket for 3-sykehus-modellen. Det kom meningsmålinger som viste flertall mot hovedsykehus i begge fylker. Alt dette hadde til slutt ingen virkning på politikerne. Ledende politikere, ledende fylkesbyråkrater, helsebyråkratiet og næringslivstopper har en tendens til å søke sammen i store utbyggingssaker. Ideen om hovedsykehus vant fram blant samfunnstoppene.

Ved valget av hovedsykehusmodellen utøves det makt mot ansatte og mot innbyggerne. Samlingen rundt dette feilaktige valget skal nå betales av de ansatte i tiden framover og i framtiden vil den betales av pasientene, brukerne, vi innbyggerne. Med planlagte 600 sengeplasser i det nye hovedsykehuset står vi foran en enorm overføring av pasienter til kommunene. Kommunene i Innlandet er ikke forberedt og det spørs om man noen gang vil bli det. Den økonomiske modellen for finansiering av sykehus (basistilskudd og drg-poeng) er ikke tilpasset et framtidig kommunalt ansvar. Det er derimot nødvendig å minne om at finansieringen av helseforetakene er tilpasset privatisering. Vi kan ikke glemme at det er det som er en av grunnpilarene i regjeringens politikk – å legge til rette for at mer av offentlig sektor blir privatisert og derfor styres helseforetakene etter markedsøkonomiske prinsipper.

Jeg føler avmakt i sykehussaken, jeg vil tro jeg ikke er alene om det. Vi er allikevel fortsatt mange som mener hovedsykehus er feil veivalg, også flere partier. Til tross for min posisjon som vara-ordfører, som for eksempel gir meg en hyggelig anledning til å delta på temamøter i Bylauget, så er nok min makt begrenset selv med en 10.ende plass på OA sin rangering. Makt utøves enten av enkeltpersoner med sterke økonomiske muskler eller av enkeltpersoner i posisjoner som samler seg om sak. Maktmisbruk oppstår når prosesser der det utøves makt ikke er transparente. I enkeltsaker, som sykehussaken lokalt og spørsmålet om tilknytning til Acer nasjonalt, oppstår det behov for å organisere motmakt fra opinionen. Når opinionen så taper føler man seg forbannet, maktesløs og oppgitt. Hvem kan man stole på? Acer-tilknytningen har åpenbart rammet AP hardt. Det som jeg undres over er hvordan AP og Høyre slipper unna med å ha vært arkitektene for helseforetaksreformen med de konsekvensene vi nå ser over hele landet.

Mantraet for tiden er at vi i Innlandet må stå sammen om hovedsykehuset nå for ellers så kan vi miste plassen vår i køa for investeringsmidler. Selv om jeg føler avmakt i sykehussaken så føler jeg ikke noe behov for å innordne meg de kreftene som har valgt feil løsning og som nå har satt sykehusdriften i et knallhardt press. Rødt har vært for 3-sykehus-modellen og jeg ser ingen grunn til å gravlegge det standpunktet. Blir det allikevel etablert et hovedsykehus så er plassering ved Mjøsbrua ikke i tråd med nasjonale retningslinjer, det må ligge i en by. Hvor finnes det makt til en slik beslutning?

Finn Olav Rolijordet, Rødtpolitiker i Gjøvik

11.04.2018

Sats på de sykehusene vi har!

Sykehusaksjonen i Oppland har i hele 2017 utfordret de politiske partiene i Oppland vedrørende viktige problemstillinger i sykehus debatten. Forventningen, slik Rødt har forstått det, var at partiene skulle gi klare svar i løpet av valgkampen, og at vi skulle få en bred debatt før styret i Sykehuset Innlandet (SI) vedtar ny sykehusstruktur på styremøte i oktober. Folkemeningen er klar i dette spørsmålet. I en spørreundersøkelse tidligere i sommer var det et klart flertall som ville beholde dagens lokale akuttsykehus. Kanskje dette har skremt en del politiske partier fra å informere velgerne om standpunktene sine? Mener dere at Oppland skal være det eneste fylket i landet der så store sykehus legges ned?

Høie har påpekt, med bakgrunn i den nasjonale helse- og sykehusplanen, at det skal ikke legges ned flere akuttsjukehus. Unntaket er SI fordi det her pågår en prosess. Politisk avklaring er derfor avgjørende. Opplandspartiene kan altså enkelt og greit stoppe nedleggingstruslene og heller bruke milliardene til å utvikle de store sykehusene vi har.

Rødt har i alle årene kampen for sykehusene i Oppland har pågått på, støttet sykehusaksjonens iherdige arbeid med å få fram andre momenter enn det SI-ledelsen har lagt vekt på. Vårt perspektiv har hele tiden vært at sykehusene i Oppland – Gjøvik, Lillehammer og Reinsvoll – skal bestå. Vi avviser hele ideen om at et hovedsykehus er nødvendig. Vi tror heller ikke det vil finnes økonomisk rom til hele den pakka som ledelsen i Sykehuset Innlandet legger fram med nytt hovedsykehus, fortsatt aktivitet i alle sykehusene samt flere lokalmedisinske sentre. En realisering av slike planer finnes det ikke midler til hverken i Sykehuset Innlandet eller i Helse Sør Øst. Derfor er det helt sentralt at prosessen mot et hovedsykehus stanses og at midler til stadig flere konsulenter og den såkalte konseptfaseutredningen overføres til pasientbehandling i eksisterende sykehus.

Rødt ser på dette som en viktig sak i stortingsvalgkampen. Etter valget skal styret i SI ta stilling til den videre prosessen, en prosess som fullstendig kan rive ned velfungerende sykehus. Vi vil derfor utfordre de andre partiene til å ta offentlig stilling til Sykehusaksjonens spørsmål. Disse var:

1. Støtter partiet byggingen av et hovedsykehus ved Mjøsbrua, på bekostning av Lillehammer og Gjøvik sykehus?
2. Mange partier har gitt et høringssvar hvor de støtter ett hovedsykehus, men det er svært mange forutsetninger. Tror partiet at disse forutsetningene lar seg gjennomføre med dagens finansiering?
3. Indremedisin og ortopedi er de to desidert største pasientgruppene, med 70-80 % av alle innleggelser. Fagmiljøene innen disse to områdene i Oppland har klart uttrykt at de ikke mener hovedsykehusløsningen er til beste for de pasientene de har ansvaret for. Tar de feil?
4. Styret følger ikke helseministrenes krav. Har ditt parti merket seg helseministrenes krav om at alle sykehus skal bestå med sin akuttberedskap, med unntak av SI? Vil partiet kreve at også SI skal følge denne beslutningen, slik at nåværende utviklingsplaner blir korrigert og endret?
5. Er ditt parti innforstått med - samt godtar - at investeringene skal finansieres med 70 prosent lån, noe som innebærer nye kapitalkostnader for SI, med store negative årlige resultater, som betyr betydelige reduksjoner av ansatte og sykehussenger - og risiko for en fortløpende forvitring av sykehus som skal beholdes i tillegg til et nytt hovedsykehus?

Rødt Oppland sine svar på disse gis altså ut i fra et perspektiv om at nåværende sykehus skal opprettholdes med full drift og at etablering av et hovedsykehus er feil. Hvis dette er viktig for deg så skal du stemme Rødt ved dette valget.

Finn Olav Rolijordet, 2.kandidat for Rødt Oppland.

I OA den 28.08.2017.

Framtidig sykehusstruktur i Oppland

Fylkestingets flertall har nå sluttet seg til planene om å bygge et hovedsykehus for innbyggerne i Oppland og Hedmark. AP, SP, Krf og H, som står bak vedtaket, har dermed langt på vei lagt ned sykehusene i Oppland, selv om det ikke fremstilles lik. De har jo bedt om en avklaring på hva og hvilke aktiviteter som vil bli igjen i de eksisterende sykehusene. Omtrentlige og uforpliktende lovnader fra administrasjonen i Sykehuset Innlandet HF om hva som muligens kan bli igjen i de nåværende sykehusene, var tydeligvis foreløpig nok til å få disse partiene til å gå for byråkratenes sentralsykehus.

Stortingsflertallet vedtok i 2001 Ap-regjeringens helseforetaksmodell for sykehussektoren. Fra dag 1 har motsetningen mellom bedriftsøkonomisk lønnsomhet for virksomheten og behandlingsmessige mål for befolkningen ligget der som en verkebyll. Sentraliseringer, funksjonsfordeling og reduksjon av personell, sengeplasser og liggetid har gått hardt ut over behandlingstilbudet av sykehustjenester i fylket vårt. I 2012 kom rapporten «Strategisk fokus 2025» der det ble foreslått å etablere et hovedsykehus. Forutsetningen var å legge ned 4 akuttsykehus (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum). Dette var avgjørende for å få et hovedsykehus til å være «liv laga» som det heter i dag.

Slike forslag møter motstand, overalt. Kampen mot nedleggelse og sentralisering av sykehus har pågått i hele landet. Lokalbefolkningens press har vært betydelig og har gitt resultater. Da Stortinget behandlet Nasjonal Helse- og Sykehusplan i 2016 ble det nedfelt i planen at ingen sykehus skal legges ned selv om funksjoner kan sentraliseres. Befolkningsgrunnlaget for et akuttsykehus ble satt til 60 – 80 000 innbyggere. Her er både Lillehammer og Gjøvik godt over.

Det ville vært naturlig at Sykehuset Innlandet (SI), med de bestemmelsene som ligger i dette stortingsvedtaket, frafalt målet med å bygge et sentralsykehus og heller så på andre strukturvalg. Men denne sentraliseringsideen lever i beste velgående, taktikken er bare endret – nå skal det samtidig opprettholdes aktivitet i alle sykehusene våre. Det framstilles som om SI slik imøtekommer folks krav.

Men det er helt nødvendig å ta den økonomiske virkeligheten inn over seg. Når det i 2012 var helt avgjørende å legge ned det meste for å få finansiert et hovedsykehus, så er det i 2017 plutselig blitt mulig å opprettholde det meste. Det er penger til et «lite» hovedsykehus med akuttfunksjon og utvikling av nye spesialisttjenester. Det er penger til å opprettholde drift på eksisterende sykehus. Det er penger til nye lokalmedisinske sentre. Samtidig skal Tynset og Kongsvinger opprettholdes slik de er i dag og Elverum skal muligens få akuttfunksjon også. Hvem tror egentlig på at det vil finnes driftsmidler til Lillehammer og Gjøvik sykehus i denne situasjonen?

Formelt sett har fylkestinget avgitt en høringsuttalelse. De har ikke vedtatt nedleggelse av sykehusene i Oppland. Men hvis det ikke skal bli virkeligheten så er det etter Rødt sitt vedkommende nå avgjørende at alle andre som skal avgi høringsuttalelse, krever at alternativ 3A – modellen som opprettholder Lillehammer, Gjøvik og Elverum sykehus som akuttsykehus – blir med i neste utredningsfase. Rødt anbefaler Hovedalternativ 3A i Idefaserapporten som det beste forslaget å arbeide videre med i konseptfasen. Rødt kan ikke forstå hvordan man allerede ved overgangen til konseptfasen kan utelukke de gode akuttsykehusene vi har i dag opprettholdt. Dersom dette ikke er med i konseptfasen, og man i denne fasen får på bordet at det ikke finnes økonomisk dekning for det gedigne koldtbordet av sykehustjenester som SI i dag selger inn, så sitter Opplandsbefolkningen ribbet igjen.

Finn Olav Rolijordet, 2. kandidat til Stortingsvalget for Rødt Oppland

19.april 2017

Skammelig av Sykehuset Innlandet

Er Solås allerede nedlagt? Sykehuset Innlandet ved Norconsult har nå kommet med rapporten om investeringsbehovet for det såkalte nullalternativet ved ny sykehusstruktur. I kapittel 2 Tekniske vurderinger kan vi i 2.7 lese om Ottestad (hab/rehab) med en kort vurdering av bygningsmasse og kostnader. Solås er ikke nevnt. Jaja, vi herover skal vel ikke innbille oss at et "nullalternativ" inneholder Solås! 

Men vi kan ikke finne oss i dette! Solås er i full drift i dag og er i aller høyeste grad derfor en del av nullalternativet. Det er ikke fattet vedtak om sentralisering til Ottestad. SI-ledelsen kan derfor ikke gi et oppdrag til Norconsult som medfører at Solås ikke blir vurdert. Dette er en grov manipulering med Solås sin framtid – for den er ikke gitt slik oppslutningen om Solås er i befolkningen og i det politiske miljøet i Oppland. Mange i Hedmark er også mot nedlegging av Solås.

Dessverre er det ytterligere et element som forverrer saken. Norconsult har vurdert vedlikeholdskostnader, oppgraderingsbehov, og ombygging fram mot 2040. I tillegg har de vurdert nybygg på 4 679 kvm på Ottestad for til sammen 296 millioner. Ikke overraskende i seg sjøl, men bekreftende for det vi har hevdet om nedleggelse av Solås: Ottestad i dag kan ikke dekke det framtidige behovet for pasientbehandling på dette nivået.

Det SI-ledelsen her presenterer er ikke akseptabelt. Det må komme en tilleggsrapport der videre drift ved Solås vurderes sammen med videre drift på Ottestad og opp mot en investering på Ottestad til 296 millioner. Solås er definitivt en del av nullalternativet.

Hvorfor har SI lånt bort penger?

Spørsmål til styreleder om Sykehuset Innlandet HF sitt lån til andre HF i regionen

Jeg viser til styrets behandling av årsregnskap i sak 015-2016 i styremøtet den 18.mars 2016. Protokollen viser at årsregnskapet ble vedtatt:

Styret slutter seg enstemmig til følgende innstilling fra administrerende direktør:

1. Styret godkjenner Årsrapport 2015 med den framlagte årsberetningen og årsregnskapet for Sykehuset Innlandet HF for 2015.

2. Styret tar til orientering at årsresultat for 2015 viser et underskudd på - 22,241 mill. kr.

Årsregnskapets balansedel viser en oppføring som heter «Andre finansielle anleggsmidler» som delpost under «Finansielle anleggsmidler».

Denne posten er på kr 1.400.888.000, hvilket er et betydelig beløp. Posten har økt med kr 126.114.000 ift 2014. Det vises til note 11 i balansen.

I note 11 får vi vite at posten er nærmere definert som «Lån til foretak i samme foretaksgruppe».

Slik jeg oppfatter det betyr dette at Sykehuset Innlandet har lånt ut 1,4 milliarder til helseforetak i Helse Sør-Øst.

Denne balanseposten utløser en rekke spørsmål som jeg ønsker at du som styreleder vil belyse:

-      Hvilke styrevedtak ligger til grunn for at lån til andre foretak øker med 126 millioner i 2015?

-      Lånesaldoen har bygd seg opp over flere år. Betyr det at det hvert år, av de bevilgede midler til pasientbehandling i SI, blir omdisponert (lånt ut) midler til andre foretak?

-      Eller er det slik at disse lånemidlene fremkommer gjennom besparelser på drift?

-      Hvilke betingelser er knyttet til lånene?

-      Er dette midler som SI kan forvente å få tilbakebetalt fra de foretakene det er lånt ut til?

-      Planlegger SI å bruke disse midlene til de investeringene som må komme etter at ny struktur er vedtatt?

Den siste tiden har det vært et visst mediefokus i Gjøvikregionen gjennom en rekke oppslag i Oppland Arbeiderblad på de budsjettmessige innsparingene som SI må igjennom. I denne sammenhengen er det vesentlig å få en forståelse for hvorfor og hvordan SI låner ut midler når man så åpenbart trenger de selv.

Med vennlig hilsen

Finn Olav Rolijordet

varaordfører Gjøvik

Kampen for Solås ikke ferdig - 22.04.16

Forslag til Samlokalisering fysikalsk og medisinsk behandling tar sikte på å redusere antall senger fra 40 til 27 ved nedleggelse av 15 plasser på Solås og ombygging på Ottestad. Det blir altså færre senger, men prognosene sier flere pasienter. Etablering av poliklinisk tilbud og ambulante tjenester og overføring av pasientene til kommunene skal dekke behovet i framtida. Det sier seg selv at dette er ganske dramatisk for pasientgruppa. Derfor har Gjøvik kommune gått sterkt imot både samlokalisering og nedtrapping av døgnplasser og vi har avgitt en grundig høringsuttalelse om det. Kjerna er at:

• Forslaget om å legge ned Solås ved samlokalisering av tjenestene på Ottestad, ikke er akseptabelt.

• Forslaget fremmes med bakgrunn i føringer fra styrevedtak i Helse Sør-Øst, et vedtak vi mener ikke eksplisitt medfører samlokalisering.

• Gjøvik kommune mener at svarene på de spørsmål som SI stiller, helt klart viser at ut i fra et pasientperspektiv er det viktig å opprettholde tilbudet både på Solås og Ottestad.

Forslaget om å legge ned Solås skal behandles i styret i Sykehuset Innlandet i flere runder. Nå den 28.april legges høringsuttalelsene fram for styret. Jeg har gått igjennom disse og må si jeg er noe forundret over hvor mange som stiller seg positive til nedleggelse av Solås. Jeg syns de mister helt pasientperspektivet og ser mer ut til å være underdanige i forhold til premissleverandørene i SI-ledelsen. Fagmiljøene i og i umiddelbar nærhet til Ottestad er jo forutsigbare positive til samlokalisering, men allikevel overrasker Stange kommune med sitt ønske om at det opprettes pasienthotel på Hamar og Elverum for de pasientene som skal inn til poliklinisk behandling. For disse reise- og overnattingskostnadene kunne vært brukt på å opprettholde Solås. Brukerutvalget stiller seg positive, det gjør at dette utvalget igjen fremstår som et underbruk av administrasjonen.

Fra kommunalt hold i Oppland er det meget klare holdninger, men jeg kunne ønsker meg at Lillehammer tok dette litt mer alvorlig enn å gi uttrykk for bekymring rundt at antall sengeplasser reduseres så sterkt.

For øvrig håper jeg at styret faktisk leser igjennom alle høringsuttalelsene og ikke bare forholder seg til Lang-Ree sin oppsummering. Ved å lese Gjøvik kommunes høringsuttalelse vil styret få med seg at vi kritiserer det grunnlaget saken er initiert på. Vi drøfter de vedtakene i Helse Sør-Øst som forslaget om samlokalisering bygger på og mener at det ikke finnes noe pålegg om å legge ned en av to lokasjoner. Vi kritiserer også at SI legger en gammel Utviklingsplan til grunn – denne bygger på at det skal bli ett hovedsykehus, men planen ble vraket av HSØ på det tidspunktet de gjorde det klart at SI måtte forholde seg «Veileder for sykehusprosjekt». Det var dette som utløste den utredningsprosessen som SI nå er inne i og som medfører å vurdere hele 17 alternativer for framtidas sykehusstruktur i Hedmark og Oppland.

Det er innkommet i alt 45 høringsuttalelser. Av disse er 24 negative og 7 positive. 14 uttalelser blir altså ikke tatt til inntekt for hverken for eller mot, styret bør kanskje lese disse ekstra grundig? Mange av høringsuttalelsene kommenterer at det i forslag til ny Nasjonal Helse- og Sykehusplan slås fast at rehabiliteringstilbudet ikke skal bygges ned, men tvert imot skal få en egen opptrappingsplan. Da kan ikke sengeplassene reduseres fra 40 til 27 i SI. Det er trolig en føring SI-styret må tenke ekstra på. Opprettholdelse av avdelingen på Solås er viktig for pasientene, for pårørende, for de ansatte, for forskningsmiljøet på NTNU og ikke minst for oss vertskommune. Derfor gjelder det å følge prosessen tett helt inn til mål. Her er ikke noe vunnet ennå selv om flertallet av høringsuttalelsene sier nei til samlokalisering.