Hvorfor kan det være lurt å flytte forbrenningsanlegget i Kallerudlia 9, Gjøvik?

Åpent brev til:

Ordfører Torvild Sveen, Gjøvik Kommune

Øistein Andresen, konsernsjef Eidsiva Energi

Pål Egil Rønn, styreleder Eidsiva Energi

Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef Hafslund E-CO

1. Bakgrunn.

Det var i flere år en prosess for etablering av et forbrenningsanlegg på Gjøvik. Opprinnelig fikk Daimyo Rindi Energi AS konsesjon av NVE. Eidsiva leverte en klage på den avgjørelsen den 20.09.2009 som endte med at Olje- og Energidepartementet grep inn i saken og ga konsesjon til Eidsiva.

Det var en samlet befolkning og et samlet politisk miljø som ønsket fjernvarme i Gjøvik. Imidlertid, det en stor del av befolkningen og en samlet politisk opposisjon reagerte mot var valget av tomt. Utbygger ønsket sentrumsnære Kallerudlia 9, mens alternativet var i Dalborgmarka (nåværende Horisont IKS) som naturlig med ferdig regulert tomt. Ved behandlingen av reguleringsplanen for Kallerudlia stemte et formelt flertall på 23 mot 22 for forslag som ga Eidsiva Bioenergi AS rett til å bygge sitt forbrenningsanlegg i Kallerudlia 9. I virkeligheten var flertallet den andre veien hvis man tar hensyn til binding av representanter.

Hva var det så mindretallet mente og har det noe relevans i dag?

2. Arealet i Kallerudlia 9

Området var et typisk randområde utenfor en by der vekst og utvikling over år ville gjøre det naturlig med en utbygging av arealet med næring og/eller bolig. Mindretallet ønsket boligutbygging av hele arealet mellom jernbanelinja og Kalkveien fra bebyggelsen på Kopperud til Nygard stasjon. Nærheten til campus gjør arealet ekstra attraktaktivt. Nå er en slik utbygging uaktuell og området er ikke med i kommunens arealplan som er til behandling nå. Ettersom forbrenningsanlegget legger beslag på 30 mål og ytterligere 40 mål er båndlagt som buffersone rundt anlegget, så er en stor tomteverdi nullet ut. Dette er kanskje det viktigste å tenke på i forhold til flytting – en flytting utløser tomteareal i størrelse 70 – 100 millioner.

3. Tapte investeringskostnader

Valget av Kallerudlia 9 medførte en rekke ekstra kostnader for Eidsiva. Her nevnes noen av dem, ikke fordi det er interessant å peke på sunken costs pga prestisje, men fordi vi forventer at den nye eieren av Eidsiva Bioenergi AS (Hafslund-Eco) ikke godtar å gjenta feilene. Noen av de ekstra kostnadene var:

-      Legge høyspentledning i jordkabel                     

-      Erstatte tursti med gangvei

-        Sprenge seg inn i fjell fordi bygninger er krevd lagt inn i terrenget

-        Opparbeidelse av ny tilførselsvei

-        Betydelige kostnader på vann/kloakk, strømtilførsel

-        Ekstra kostnader knyttet til grunnervervelse

-        Ekstra kostnad på pipe (høyde og fundamentering)

-        Ekstra kostnad murer for å ta opp terrengsprang

4. Nye investeringer

Det ble nylig kjent at Eidsiva skal levere fjernvarme til industriparken på Raufoss. Det medfører store investeringer i et nett sørover. For å opprettholde trykk og varme fra Kallerudlia må det etableres flere varmevekslere og vekslingsstasjoner på strekningen Det blir dritdyrt for å si det sånn. I tillegg er vi kjent med at den nye multihallen på Vind skal ha fjernvarme. For levering der trengs det også nye varmevekslere og vekslingsstasjoner. Geografien og topografien spiller ikke på lag med fjernvarmelevering fra Kallerudlia i retning sørover.

5. Logistikk-gevinst

Det vil være noen gevinster knyttet ved å re-etablere anlegget i Dalborgmarka. For det første vil transport av flis mellom lokasjonen i dag opphøre. Flishogging av returtrevirket kan gjøres som en integrert del av anlegget. I tillegg kan den energien som utvinnes fra det gamle deponiet også gå rett inn på fjernvarmenettet. Naboskapet til Norsk Gjenvinning må kunne brukes. Nabo Oppland Metall er i tillegg en potensiell kunde selv om tidligere direktør Rinnan hevdet noe annet.

Det vises ellers til interne beregninger om dette i Eidsiva forut for etableringen.

6. Oppsummering

Det er fullt mulig rent teknisk å reetablere anlegget i Dalborgmarka.

Dette må gjøres fordi det er gunstig økonomisk for bedriften med tanke på de strategiske investeringene man står overfor dersom planen om levering av fjernvarme til Raufoss Næringspark skal realiseres.

Dette må også gjøres fordi utviklingen av Gjøvik by, utviklingen av nærområdet rundt NTNU vil være tjent med at det båndlagte arealet frigjøres til bolig og næring. Omregulering av området vil bringe fram kapital til å dekke flyttekostnadene.

Jeg mener å ha påpekt betydelige fordeler ved å legge Eidsivas forbrenningsanlegg i Dalborgmarka. Det stilles oss spørsmål om selskapet vil foreta en slik vurdering? Er konsernledelsen blitt forelagt klare nok alternativer og beregninger til de framtidige kostnadene i forbindelse med fremtidig leveranse av fjernvarme til industriparken på Raufoss?

7. Forslag.

Representanter for Gjøvik Kommune og ledelsen i Eidsiva Energi AS setter seg ned sammen og ser på strategiske valg knyttet til fjernvarmeløsninger i Gjøvik og Vestre Toten.

Finn Olav Rolijordet, gruppeleder Rødt og tidligere medlem av Eidsivas bedriftsforsamling

Hovedinnlegg i sak Fusjon Eidsiva – Hafslund E-CO AS (EE og HECO)

Kommunestyret 11.april 2019. Ettersom jeg ble erklært inhabil pga min plass i Bedriftsforsamlingen så ble innlegget framført av Rødts representant Odd Christian Hagen uten de avsnittene der jeg referer orienteringer jeg har overvært.

Rødt har sett på denne saken etter 2 hovedlinjer. Den ene er sammenhengen mellom en prinsipiell nasjonal kraftpolitikk. Den andre er de konkrete forhold i forslaget til fusjon.

1.

Er den ønskede konsolideringen til færre nett-selskap og produksjonsselskap en riktig politikk? Rødt mener nei da dette er en utvikling som ønskes for å drive fram en storstilt kraftproduksjon i Norge for eksport til kontinentet og Storbritannia og for å bli ytterligere integrert i EU-markedet.

Norge har allerede i dag en større produksjon enn vi trenger, men det vil ikke bety at man skal stanse all utbygging. Vi vil trenge mer strøm til for eksempel en større el-bil-park. Men sporet med å tilpasse oss som kraftleverandør til EU med underordning under EUs energireguleringsbyrå ACER og md påfølgende etablering av flere overføringskabler er feil. Det vil øke strømprisene i Norge og dermed undergrave nasjonale tiltak for å gi rimelig kraft til prosessindustrien. Dette vil stå helt sentralt i oppbyggingen av en biomasse-industri i kjølvannet av at bruk av fossil energi fases ut.

NVE har nylig lagt ut sin oversikt over hvor det blir tillatt å bygge vindmølleparker. NVE mener at i Innlandet kan det bygges ut mer vindkraft nord i Hedmark. Vindkraftutbygging på fastlandet står i sterk motsetning til miljøhensyn og naturvern. Rødt ønsker ikke en slik utbygging. Vi er for å ta i bruk fornybare energikilder, men vindkraft on-shore er et blindspor.

Vannkraft har i over 100 år vært Norges viktigste fellesskapsressurs og grunnlaget for at Norge ble et industrisamfunn. Takket være offentlig forvaltning og eierskap har disse verdiene kommet fellesskapet til gode. Den kraftforedlende industrien har skapt hjørnesteinsbedrifter i byer så vel som lokalsamfunn. Det fins titalls eksempel på slike «hundreåringer» som har utviklet seg til å være verdensledende på teknologi, lave klimautslipp og bidrar med store eksportinntekter til staten. Denne historien og politikken må videreføres – omstruktureringen i kraftbransjen er ikke veien å gå for å sikre det.

2.

Når det gjelder det konkrete fusjonsforslaget så selges det inn i eierkommunene med påstander om at dette vil bety lavere nettleie for kundene i innlandet og økt utbytte til eierkommunene. Vi vil kommentere de to påstandene samt noen forhold til:

A

Lavere nettleie? Ved en fusjon så skal nettleie harmoniseres mellom de fusjonerende selskapene og ettersom det er lavere nettleie til HECO sine kunder så vil nettleien i innlandet gå ned. Men det blir ikke riktig å si at kundene i innlandet får lavere nettleie. Nettopp på grunn av den nasjonale politikken som flertallet på Stortinget går for med krafttilknytning til EU så vil nettleien øke i årene framover. Det er over nettleien vi skal betale for overføringskablene – det er du og jeg, ikke Macron eller Merkel, som skal betale for den. For kundene i innlandet blir det da slik at nettleien øker litt mindre enn nettleien for Hafslunds kunder.

B

Økt utbytte? Vi ser dette påstått og beregnet. Beregningene er gjort i form av framskrivningsmodeller for omsetning og resultater i de nye selskapene etter fusjonen. Ingen har fått innsyn i disse framskrivningene, ingen har sett noen budsjett for det nye produksjonsselskapet for eksempel.

Jeg vil derfor minne om at vi har erfaring med Hafslund fra tidligere, 2 år varte det vel i selskapet Mjøskraft. Runde Bjerke, daværende konsernleder, kom til kommunestyret og lovde gull og grønne skoger og langsiktig industriell utvikling. Etter at Mjøskraft hadde solgt unna eiendeler, for eksempel fallrettigheter i Hunderfossen, så økte jo egenkapitalen så ved oppløsningen av selskapet så dryppa det jo litt på oss, men visjonen falt sammen.

C

Det er grunn til å se nøye på plansjen over hele selskapsstrukturen, men kanskje spesielt på det selskapet som heter «Produksjon». Her samles alle Eidsivas kraftverk, men ikke alle Hafslunds. Kraftverkene i nedre Glomma som HECO eier, vil ikke være med i transaksjonen. Hvorfor? Dette er eldre kraftverk som ikke omfattes av lovverket som tillater at 1/3-del av aksjene kan selges fritt. For den som er opptatt av offentlig eierskap er det da et tankekors at det framtidige selskapet «Produksjon» også er rigget for delprivatisering.

Men det viktigste er eiersitsen. Eidsiva Energi skal eie 42,8 % av «Produksjon», HECO skal eie 57,2 %. I tillegg eier HECO 21,4 % fordi HECO eier 50 % av Eidsiva Energi. Det er denne faktiske kontrollen som HECO får over de kraftverkene Eidsiva eier helt eller delvis i dag som ligger til grunn for at vi mener at kontrollen over vannkrafta i vår region nå forsvinner ut.

D

Et av argumentene for fusjonen er at dette er helt nødvendig for å møte framtidas krav:

-        Skalafordeler gir fornøyde kunder

-        Bygge kompetansemiljøer

-        Bedre evne til å ta i bruk ny teknologi

-        Innovasjon

Hvorfor er det da slik at de 9 mindre kraftselskapene i innlandet ikke vil begi seg inn i fusjonsbølgen? Det kan nettopp handle om lokal kontroll, om eierstyring til beste for lokalsamfunnet. Det hindrer ikke disse selskapene i å være med på en teknologisk utvikling og innovasjon er ikke et fremmedord for dem.

E

Et avgjørende moment er om Eidsiva Energi kan stå på egne ben i framtida, om de kan overleve uten denne fusjonen. Styremedlem Sigmund Thue uttalte på tirsdag i bedriftsforsamlingen at « Eidsiva er et veldig solid selskap som det er attraktivt å slå seg sammen med». Dette var nok først og fremst en konklusjon trukket ut i fra det gode årsregnskapet som nå er fremlagt. Så spørsmålet er om vi får betalt for denne attraktiviteten med fusjonen? Svaret på et er nei – men uansett så er det Rødt sin helhetlige vurdering at denne fusjonen går vi imot.

En alternativ framtid for Eidsiva Energi AS

I disse dager leses og diskuteres saksframlegget om den planlagte fusjonen mellom Eidsiva Energi AS og Hafslund E-CO AS i eierkommunene. Det var byrådsleder Raymond Johansen som kom på frierferd til innlandet ettersom Oslo kommune eier Hafslund, men han var vel egentlig på oppdrag fra styreleder Alexandra Bech Gjørv. Hun vil kjøpe selskapet hun hastig avsluttet sin styrelederperiode i med begrunnelse om at tiden ikke strakk til. Men styreleder i Hafslund fikk hun til og dette forholdet i seg selv er oppsiktsvekkende for det gir kjøper unik kunnskap om selskapet det skal kjøpe og dermed asymetriske forhandlinger.

Kommunestyrerepresentantene sliter seg nå igjennom en stor bunke underlagsmateriale, en nærmest umulig oppgave for de fleste av oss. Vi skal ta stilling til et forslag som har fått ytterligere kraft bak seg, for å bruke det uttrykket, i og med at det nedsatte eierutvalget har fremmet sin støtte. Eierutvalget består av en liten samling av ordførere fra eierkommunene. Fra før har Hamar-ordfører Einar Busterud omfavnet fusjonen fordi han får et hovedkontor plassert i byen sin. De store tuter med de store.

Ulempene ved fusjonen, dvs oppkjøpet, eller spørsmålet om hva vi egentlig gir fra oss, er betydelig underkommunisert. I korte trekk kan det spissformuleres med at kontrollen med vannkrafta vår forsvinner ut av det geografiske området der den skapes. Det kan vanskelig bejubles, men det krever mer enn to linjer på å godtgjøre et slikt standpunkt, så det kommer i et annet innlegg. Her vil jeg kort legge fram noen momenter for hva som må skje med Eidsiva hvis fusjonen avvises. Konsernet må drives videre, men ikke som i dag, og mange er bekymret over at det ikke finnes noe reelt alternativ til fusjon for det gjeldstyngede selskapet.

Det finnes ingen kvikkfiks, men allikevel mener jeg at det er mulig å tenke seg at Eidsiva drives videre som eget konsern. Følgende momenter vil da gjelde:

- det må etableres en ny strategi for Eidsiva

- hovedstrategien må være konsentrasjon om kraftproduksjon og linjenett

- det må ryddes opp i gjelda slik at nødvendige investeringer finansieres uten låneopptak, dette betinger salg av selskaper i konsernet

- hovedoppgaven må være leveringssikkerhet i konsesjonsområdet

- arbeidsgiverpolitikken må være faste ansettelser uten behov for innleie fra underleverandører eller bemanningsbyråer

- Eidsiva må realitetsorienteres ift ambisjoner utover kjerneoppgavene

- det søkes etablert et likeverdig samarbeid om innovasjon og industriell utvikling med de 9 andre kraftselskapene i innlandet som har valgt å stå «alene»

En forutsetning for en ny strategi synes å være at det velges et helt nytt styre og en ny konsernledelse som forplikter seg ift disse målene. En slik snuoperasjon har vært gjort før, jeg viser til eksemplet Troms Kraft.

5.april 2019

Eidsiva Nett med nye sjøkabler - avviste kommunens protest

Saken er omtalt i OA i november 2018

https://www.oa.no/drikkevann/eidsiva/mjosa/nye-sjokabler-ligger-oppa-vanninntaket-til-gjovik-eidsiva-broyter-seg-frem/s/5-35-746598

https://www.oa.no/eidsiva/strom/gjovik/eidsiva-den-beste-losningen-ble-valgt-for-sjokablene/s/5-35-749382

Replikk om Eidsivas sjøkabler

Eidsiva Nett forsvarer sitt plasseringsvalg for de nye sjøkablene med vanskelig transport av kabeltromler fra Oslo samt for store ulemper ved å grave ned kablene opp til Bråstadvika.

Det er verdt å merke seg i denne sammenhengen at konsesjon om nye sjøkabler opprinnelig ble gitt allerede i 2014 av NVE og da med ilandføring i Bråstadvika. Etter at konsesjon var gitt oppstod det en stor konflikt om lokalisering av ny trafostasjon. Argumentene fra Eidsiva sin side var blant annet kostnadene ved kablene ut fra trafoen og inn i sentrum, de måtte ikke bli for lange/dyre. Det var i alle år fra 2014 til nå i 2018 aldri noe tema kjent for politikere eller innbyggere i Gjøvik at kablene skulle legges i Mjøsa lenger sør enn Bråstadvika. Men tydeligvis har dette vært i fokus lenge innad i Eidsiva Nett.

Det er lett å tenke seg nå i ettertid at hele debatten om lokaliseringen av trafostasjonen hadde foregått i et annet lys dersom man visste at Eidsiva Nett planla å legge sjøkablene lenger sør. Jeg vet ikke på hvilket tidspunkt man så på kostnadsbesparelser i prosjektet, men det kan ha sammenheng med resultatforbedringsprogrammet som det gjeldstyngede konsernet iverksatte fra 2016. Uansett så er det på det rene at dagens løsning for Eidsiva Nett har gitt kostnadsbesparelser og disse er saldert mot befolkningens trygghet og sikkerhet for drikkevannet til Gjøvik. For meg er dette hovedsida uansett hva talspersoner i Eidsiva sier, troverdigheten deres er elendig. Eidsiva er alltid seg selv nok.

21.11.18

Fusjonsforhandlinger Eidsiva - Hafslund: ny kraftgigant, hva så?

Nyheten om at det nå foreligger konkrete fusjonsplaner mellom Eidsiva Energi (EE) og Hafslund E-CO overrasket ikke. Siden ordfører Raymond Johansen gjestet eiermøtet i EE i vår, så har de fleste regnet med at det ville bli en konkret oppfølging. EE sin ledelse ble rigget for dette. Da ny styreleder kom på plass, byttet vi ut en bransjemann med en uten erfaring fra kraftbransjen, men med erfaring fra store selskapsfusjoner. Dette er godt forberedt spill.

EE er et konsern med en bred struktur av datterselskaper og eierskap i flere andre selskap. EE vokste i bredden under tidligere adm.dir Ola Mørkved Rinnan. Konsernledelsen har ryddet opp i en del feilinvesteringer, men mer gjenstår. De omfattende investeringene over mange år har gjort at EE har en enorm og dermed belastende gjeld. Den er så stor at kontantstrømmen i selskapet ikke dekker nye investeringer, disse må lånefinansieres. Spørsmålet er allikevel om løsningen på den pressede økonomiske situasjonen er slik at eneste farbare vei videre er en fusjon med Hafslund.

Startsignalet for omfattende strukturelle endringer kom i Stortingsmelding 25/2015 « Kraft til endring» og daværende olje- og energiminister Tord Lien var klar på hva de mange formuleringene om effektivisering betydde. Beregninger for et par år siden konkluderte med at det er nødvendig med investeringer i kraftproduksjon og overføringsnettet på opp mot 200 milliarder kroner. I tillegg kommer at digitalisering og teknologisk utvikling i kraftbransjen krever betydelige investeringer. Det meste av regningene sendes forbrukerne, slik som med de nye strømmålerne. Det hevdes at vi trenger robuste kraftselskap for å møte utfordringene. Stordriftsfordeler antas å gi gevinst. Derfor er det en formulert målsetting at antall produksjonsselskap skal ned fra 80 til 40 og antall nettselskaper skal ned fra 148 til rundt 40 i første omgang, men helst til 5 – 10.

Styre og administrasjon i EE sier at de har massiv eierstøtte bak intensjonsavtalen og en videre prosess. Dette er først og fremst nedfelt i styrets strategi, en strategi som eierne aldri har uttalt et kritisk ord om (bortsett fra min stemme mot i bedriftsforsamlingen). Jeg vet ikke om det er full støtte i eierkommunene om dette nå, selv om et eiermøte har sagt sitt. De mange folkevalgte i eierkommunene har kanskje trodd at strukturelle endringer handlet om at de 9 mindre kraftselskapene i vår region burde bli en del av EE? Hittil har de alle avvist frieriene.

De politisk formulerte målsettingene for kraftbransjen i Norge har Hafslund tatt på alvor. De har lenge vært på offensiven for å bli et av de store kraftkonsernene i Norge. En fusjon med Eidsiva er for dem et helt riktig grep, men det er bare et av mange. De har henvendt seg til andre kraftselskap på Østlandet. Det er kraftproduksjon og nettvirksomheten som er det attraktive. Vi må forvente at Hafslund vil rendyrke en strategi der det på disse to områdene vil bli etablert store monopoler i framtida. Andre virksomhetsområder, slik som fjernvarme og bredbånd, vil etter hvert være plunder og heft i kraftgigantens portefølje og vil bli skilt ut fra konsernet. Det er et perspektiv som må vurderes nøye når man nå går inn i fusjonsforhandlinger. EE har de største inntektene fra kraftproduksjon og nettet. Hafslund sikrer seg nå full kontroll over disse områdene slik det er skissert i intensjonsavtalen. Med andre ord – i en situasjon der EE trenger ei seddelpresse, så gir vi fra oss hele trykkeriet.

Hvordan vil vi at kraftbransjen skal utvikle seg i årene som kommer? Vil vi ha sjølråderett over produksjon, distribusjon og selskapsstruktur? Strukturendringene i kraftbransjen må vurderes opp mot konsekvensene av EØS-avtalen der implementering av EUs energipakker står sentralt. Selv med offentlig eierskap, hva vil vi ha igjen av lokal innflytelse i framtida? Vil landingene komme bedre ut av det med sitt VOKKS eller vil vi med det nye Eidsiva-ECO-selskapet? Jeg husker da Rune Bjerke var sjef i Hafslund og han kom på besøk til kommunestyret for å fusjonere med blant annet vårt gamle kommunale e-verk. Mjøskraft skulle skapes og det var ikke måte på framtid og langsiktighet. Det gikk vel 2 år, så var det slutt og vi ble medgift til Eidsiva.

Gjøvik kommune bør ha en bred debatt om fusjonen. Vi må tenke utover hva eierandelen vår vil gi i utbytte. Sikres lokale interesser når fusjonene fortsetter? Vi må vurdere hva den politiske målsettingen om at Norge skal bli Europas grønne batteri egentlig betyr og om den er riktig. Min mening er at en vurdering av disse forholdene vil måtte konkludere med at Gjøvik kommune ønsker at Eidsiva skal fortsette som eget konsern og at strategien må ha fokus på vannkraftproduksjonen og distribusjonsnettet.

11.november 2018

Grunnvarme eller fjernvarme?

La meg først få gratulere utbyggeren av Biltemas nye varehus på Kallerud med valg av energiløsning – grunnvarme. Dette valget ble gjort til tross for at fjernvarme fra Eidsivas anlegg i Kallerudlia går over samme tomt. De velger bevisst en mer miljøvennlig løsning, noe de kan gjøre til tross for tilknytningsplikt til fjernvarme vedtatt i kommunestyret. For plikten gjelder ikke hvis man velger annen, miljøvennlig energi som grunnvarme, sol, vind.

Rødt og MDG fremmet et alternativ forslag til tilknytningsplikten, nemlig at valg av energiløsning skulle være frivillig. Hvis man ikke valgte bærekraftig og miljøvennlig, skulle tilknytningsplikten til fjernvarme inntre. Altså et endret fokus, fra frivillighet til tvang for å få bedriftene til å vurdere, det omvendte av hva flertallet med AP i spissen vedtok.

Når vi nå ser den lista over bedrifter og utbyggere som prosjektleder Tunheim i Eidsiva Bioenergi presenterer, så frykter jeg at mange har oppfattet at de ikke har hatt noe valg og at de derfor ikke har sett på kostnadene ved de ulike alternativene.

Prisen på fjernvarme følger strømprisen. Dermed kan det tidvis, om ikke permanent, bli en dyr energiløsning, det ser vi nå med integreringen i det europeiske strømmarkedet. Med grunnvarme vil man ha en helt annen kontroll på kostnadene og de fleste vil ha spart inn investeringen på få år.

Fjernvarmen har hatt stor betydning for at kommunen skal nå sine klimamål (hvis vi ser bort fra utslippene fra forbrenningsanlegget). Men vi må ikke i begeistringen for Eidsivas anlegg miste av syne at det finnes andre miljøvennlige alternativ. Kommunens oppgave kan ikke være å sikre kunder til Eidsiva, men at det blir valgt riktige energiløsninger for hver enkeltbedrift. Vi skal om ikke lenge se nærmere på utbyggingen av Huntonstranda. Eidsiva står klar med fjernvarme, men vil det være riktig med tanke på kostnadene? Hva med å hente energi fra Mjøsa? Lærdommen fra Biltema må være at utbyggerne vurderer flere alternativer og regner på kostnadene før beslutning tas.

Finn Olav Rolijordet, gruppeleder Rødt Gjøvik

08.07.2018

Om tilknytningplikten

Nå har kommunestyret vedtatt at det skal være tilknytningsplikt til fjernvarme i konsesjonsområdet etter en lang debatt der blant annet undertegnede var inhabil. Det var selvsagt en riktig avgjørelse på bakgrunn av at jeg er medlem i Eidsivas bedriftsforsamling. Men det er en utrolig prøvelse å være bisitter til en debatt der jeg kunne bidratt til noen avklaringer og rydde unna noen misforståelser.

Alternativet til tilknytningsplikt ble formulert i et felles forslag fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Perspektivet i forslaget er frivillighet, at det skal være frivillig å koble seg på fjernvarmenettet. Med det mener vi at fokuset endres til mer miljøvennlige løsninger. Innenfor alle fornybare energiløsninger er det en voldsom innovasjon. Det perspektivet måtte med for plikten vil gjelde i mange år, gode alternativer kan bli neglisjert.

Fjernvarme er på mange måter gammeldags, etableringen av fjernvarmeanlegg er nedadgående til fordel for andre energiløsninger. Eksempelvis valgte man grunnvarme da Ahus ble bygd selv om fjernvarme går rett utenfor døra. Nordbyen Omsorgssenter har også grunnvarme.

Rødt mener at vi som kommune må være forsiktige med å bidra til at bedrifter og store boligutbygginger ikke velger det som i framtida vil være de beste miljøløsningene. Solenergi og grunnvarme er utslippsfritt, det er ikke fjernvarmeanlegget til Eidsiva.

I saksframlegget er det vedlagt en rapport fra Thema Consulting Group og Norsk Energi. På side 22 angående teknologiske endringer leser vi: «Man kan både se for seg en fremtid med helt nye oppvarmingsteknologier, mer effektive varmepumper, nye brensler til spisslast, forenklede varmesystemer og/eller utveksling av varme fra bygg med overskudd til bygg med underskudd.»

Det hevdes at det nå er viktig å få ført fram fjernvarme til Skjerven slik at spillvarmen fra Hunton-fabrikken kan utnyttes på nettet. Alternativet er altså som rapporten sier, at Hunton selger spillvarme til naboene. Det styrker Hunton sin lønnsomhet, noe som må være bra.

Vi skal legge til rette for nyetableringer av bedrifter. Vi må være varsomme med å påføre dem kostnader i framtida. Fjernvarme vil bli dyrt i framtida, spesielt når de nye overføringskablene til kontinentet er i drift og strømprisene i Norge løftes opp på nivå med Europa. Prisen på fjernvarme settes sammen av flere faktorer. På energileddet gjelder det: strømpris, nettleie, el-sertifikat, el-avgift samt et administrativt påslag. På effektleddet er det en månedlig avgift. Bedrifter driver ofte med små marginer. Prisen på fjernvarme kan i framtida bli vanskelig å takle. Den nevnte rapporten sier på side 5: «Kundene får lavere energikostnader dersom de har tilgang på billigere alternativer eller har et begrenset oppvarmingsbehov.» Grunnvarme vil være billigere.

Det vektlegges fra tilhengerne av tilknytningsplikten at den er viktig for å nå målene når det gjelder utslipp av klimagasser. Thema-rapporten oppsummerer at tilknytningsplikt/fjernvarme ikke vil ha vesentlig innvirkning på muligheten til å nå de norske klima- og miljømål (side 44).

Slik jeg oppfatter rapporten så er en hovedside ved tilknytningsplikt spørsmålet om lønnsomhet ved fjernvarmeanleggene. Det er ikke vår oppgave som kommune å sikre lønnsomheten i Eidsiva Bioenergi, men å sikre at bedrifter som etablerer seg i Gjøvik har gode rammevilkår.

Rapporten beskriver dette som et etisk dilemma: Prinsipielt er det en problemstilling at kommunene både er reguleringsmyndighet og har kommersielle interesser innenfor fjernvarme (side 25).

Rødt er ikke fremmed for at det innenfor en del områder finnes monopol for å få løst samfunnsmessige oppgaver. Slik er det på strøm og vann. Men må det være det på energiløsninger til bedrifter? Her er det viktigste at bedriftene velger fornybar energi, ikke at et offentlig eid selskap får totalt monopol.

Men nå blir det slik hvis ikke bedriftene er spesielt målrettet på andre energikilder. For å sikre seg kontroll på energikostnadene i framtida er det min oppfordring til etablerte bedrifter og nyetableringer at de vurderer energiløsningen nøye. Fjernvarme kan være en miljømessig god løsning, men den framtidige kostnaden kan bli en utfordring.

Finn Olav Rolijordet, gruppeleder Rødt Gjøvik

Innlegg i kommunestyret den 30.11, lagt ut den 8.12.17

Eidsivas bio-tabbe

Det går tungt med anlegget oppe i Kallerudlia. Eidsiva Bioenergi AS (EB) søker derfor kommunen om å innføre tilknytningsplikt for næringsbygg, feltutbygginger og enkeltbygg over 500 kvadratmeter. En slik plikt kan ikke kommunen innføre uansett hvor miljøvennlig man måtte mene fjernvarme er, etter min mening. Det må være grenser for hva dette konsernet skal kunne presse fram av løsninger som vår by ikke er tjent med.

En tilknytningsplikt vil gi EB monopol på energileveranse. Det vil sette fullstendig bom for framtidige utbyggere sin mulighet til å velge andre energiløsninger. Det sementerer en gammeldags energikilde i en universitetsby som vi ikke kan være bekjent av. Bare innenfor solcellepanel ser vi en rivende utvikling som gjør at det alternativet vil bli valgt av mange som skal sette opp enten næringsbygg eller for den saks skyld borettslag. I mange tilfeller er grunnvarme riktig løsning, slik vi i dag ser for eksempel ved nye Nordbyen Omsorgssenter. Jeg håper virkelig at kommunestyret ser hvor feil det blir å svare positivt på henvendelsen.

Bakgrunnen for dette er selvsagt, som jeg har skrevet om i flere år, at Eidsiva Bioenergi AS er et gedigent tapsprosjekt. Ledelsen i Eidsiva har to valg: enten avvikle selskapet eller arbeide febrilsk for å få lønnsomhet. Avvikling synes uaktuelt, både prestisje og omdømme samt kundeforpliktelser må innfris. Valget er klart, man gjør alt for å få flere kunder for om mulig å oppnå lønnsomhet. Den lokale ledelsen har kniven på strupen.

Innenfor denne paniske strategien hører det også med å få utvidet konsesjonsområdet. Paradoksalt nok inneholder utvidelsen nå Dalborgmarka – et område som mange nok vil huske at tidligere konsernsjef Rinnan påstod var umulig å legge rørledning til. Men nå går det, for nå trengs det. Når man har malt seg inn i et hjørne av røde tall i regnskapet. Vi hadde altså rett vi som hevdet at anlegget kunne ligge i Dalborgmarka. Fortsatt er det slik at hvis anlegget flyttes til Dalborgmarka så er lønnsomhet innen rekkevidde. Flytt det, jo før jo bedre.

21.03.17

Eidsivas fem neste år

2016 ble det året da jeg kunne argumentere for andre veivalg og andre synspunkter enn de rådende direkte inn i Eidsivas bedriftsforsamling. Det har vært like lite suksessrikt som alle årene med kritiske leserinnlegg. Eidsivas styre har valgt og står på en strategi jeg mener ikke er bærekraftig, blant annet fordi oppgjør med feilaktige veivalg uteblir og investeringer alt for sårbare for svingningene i strømprisen fortsetter. Lønnsomme deler av konsernet, slik som vannkraft og distribusjonsnettet, brukes til å holde liv i de delene som ikke er bærekraftig. Eidsivas økonomi er så til de grader avhengig av en høyere strømpris, lav strømpris er sårbart – og nettopp denne sårbarheten blir avgjørende for at konsernet må endres.

Eidsiva Bioenergi er et av de områdene som ikke er bærekraftig. For å styrke mulighetene for å få lønnsomhet, jobbes det iherdig med å få flere kunder til de mange anleggene i innlandet. Det merker vi på Gjøvik. Tilskudd fra Enova har medført rimeligere tilknytning og mange flere bedrifter velger da fjernvarme fremfor grunnvarme. Et kommende lovforbud mot oljefyring er også en pådriver, det blir en enkel løsning når fjernvarmerøret går i ei gate ikke så langt unna.

Etableringen av anlegget på Gjøvik var omstridt når det gjelder lokaliseringen. Ingen har noen gang dratt i tvil miljøeffekten. Men vi motstandere av plassering i Kallerudlia påpekte at anlegget ville bli lønnsomt bare dersom det ble lagt til Dalborgmarka og basert på også brenne avfall samt utnytte deponigassen. Da ville man også følge opp sentrale føringer på at avfall skulle bearbeides så nært deponi som mulig. Slik ble det ikke. Det ble påstått at 2 km med fjernvarmerør fra Kallerudlia til Dalborgmarka var umulig å legge, det ville bli for langt, for dyrt. Narrativet ble solgt inn i de avgjørende organ. Til slutt ble det Kallerudlia med en stemmes overvekt.

Allikevel ser vi nå at kilometer på kilometer med rør er lagt og mer skal det bli. Det vurderes til og med å legge rør til den nye Hunton-fabrikken på Skjerven. Man bløffet seg til en lokalisering av forbrenningsanlegget i Kallerudlia, basert på returtrevirket. Konsekvensene av det er et anlegg som må bli kraftig subsidiert av alle strømkundene til Eidsiva for å kunne driftes. Det eneste håpet for mulighet til lønnsomhet er ikke flere kunder, men høyere strømpriser.

Hva er så prognosene for strømprisene på kort og lang sikt? Etter min mening er mulighetene noe bedre på kort sikt (1-5 år) enn på lang sikt (5-25 år). En sterk prosess med nye overføringskabler for å integrere norsk strømproduksjon med Europa vil trolig gi prisutjevning i Norge på Europeisk nivå, dvs noe økning. Men det er ikke sikkert, de såkalte flaskehalskostnadene vurderes noe forskjellig i kraftbransjen. Strømregninga i november ga oss dyrere strøm, men den faller igjen til sommeren. Dette viser bare at det blir svingninger, spørsmålet er hvor stor utfallsrommet blir for disse svingningene. Kraftbransjen ser ut til å være optimister og venter et løft.

På lengre sikt vil den langvarige økonomiske stagnasjonen i Europa sammen med overgangen til fornybar energi (bort med kullkraft) og innføring av ny teknologi både på produksjons- og distribusjonssida, gi varig fallende energipriser. Det utfordrer lønnsomheten i levetida til for eksempel både biobrenselanleggene og vindmølleparkene.

Når lønnsomheten uteblir, vil kraftselskapene presses til strukturendringer og fusjoner. Fra før er de allerede oppfordret til det gjennom regjeringas energimelding. Om det er et kraftkonsern i innlandet som heter Eidsiva om 5 år, er derfor et helt åpent spørsmål. Det kan være fusjonert og/eller oppdelt. Skjebnen til de ulønnsomme selskapene i konsernet er derfor umulig å spå. Jeg vil tro at Eidsiva Bioenergi fisjoneres og at eventuelle nye eiere vil vurdere å flytte anlegget på Gjøvik for å skape lønnsomhet. Kostnaden for flytting dekkes inn av salg av den tomta de fikk på billigsalg av Gjøvik Kommune.

Eierkommunene har inngått en avtale om redusert aksjeutbytte, med trinnvis nedtrapping over flere år. En fullstendig snuoperasjon i selskapet hadde trolig gjort en slik avtale unødvendig. Når kan eierkommunene så forvente og igjen få akseptable utbytter på eierskapet? Trolig ikke før Eidsiva-konsernet står for fall som selvstendig konsern. De kommunene som opprettholder eierandeler i de nye, fusjonerte kraftselskap, kan igjen se fram til bidrag til driften av skoler og omsorgssentre.

Finn Olav Rolijordet, gruppeleder Rødt Gjøvik