Urealistisk skolevedtak?

De fleste har nok fått med seg at kommunestyreflertallet, faktisk i siste avstemmingsrunde kun mot Rødts 2 stemmer, har vedtatt nedlegging av Biristrand skole sammen med en stor offentlig utbygging i Biri med ny skole og ny barnehage. Rødt er enig i behovet for nye bygg i Biri, men vi er i mot å bygge med stor overkapasitet slik vedtaket ble.

Å bygge både skole og barnehage for flere barn enn det som bor i området i dag ble begrunnet med den veksten som vil komme i Biri som følge av etableringen av et hovedsykehus på Moelv. Dette er et resonnement vi i Rødt avviser – i hvert fall burde man være så edruelig at man venter på den endelige avgjørelsen om sykehusstruktur. Rødt foreslo derfor utsettelse av saken med denne begrunnelsen:

1.

Vi vet ikke om det blir et hovedsykehus og i hvert fall ikke når det eventuelt er klart til drift. For det første så mener vi at koronapandemien bør være en vekker i forhold til fortsatt nedbygging av sengeplasser og det bør være en vekker i forhold til den smittefaren som oppstår også på sykehus. I slike situasjoner er ganske enkelt utfordringen større jo større sykehuset er. Jmf nedstengingen av Hamar Sykehus. For det andre så er det slett ikke sikkert at Helse Sør Øst har midlene til den omfattende strukturendringen man tenker seg i Innlandet etter vedtaket om å legge ned Ullevål Sykehus og bygge nytt på Gaustad. For det tredje er det krav fra HSØ at Sykehuset Innlandet skal ha orden i økonomien – og det tar vel noen år i kjølvannet av pandemikostnadene.

2.

Dernest stiller vi store spørsmål rundt tankegangen om at etableringen av et hovedsykehus gir befolkningsvekst på Biri. Helse Sør Øst ønsker å plassere det så nært Hamar som mulig, det er faktisk i tråd med nasjonale prinsipper for etablering av store offentlige arbeidsplasser. Vi vil også legge til at dersom hovedsykehuset kommer på Moelv, når kan man i så fall forvente endret bosettingsmønster som gir flere barn på Biri? Ikke før nærmere 2040 i følge den utredningen kommunen selv har betalt flere hundre tusen for i arbeidet med å opprettholde Gjøvik som akuttsykehus.

3.

Vi forholder oss til kommunens faktiske økonomi og betalingsevne. Rådmannen skriver i tertialrapporten: «Kommunen befinner seg i en svært krevende økonomisk situasjon.» Vi har 50-60 millioner i underskudd pt. For første gang skal budsjettet for inneværende år revideres i forbindelse med et kommunestyremøte før sommerferien. Det er en konsekvens av den økonomiske knekken Gjøvik kommune nå har fått som følge av nedstengingen av samfunnet den 12. mars og den klare meldingen fra regjeringen om ikke å dekke tapte inntekter og økte utgifter fullt ut.

4.

I 15 år skal vi altså leve med overkapasitet i offentlige bygg på Biri? Neppe. Blir dette realisert så er det ikke lenge til også Redalen skole blir lagt ned. Ordfører har bedt om kriseforlik når det gjelder budsjettene framover. Det er ikke greit med den bruken av offentlige midler som legges til grunn for dimensjoneringen av ny skole og ny barnehage på Biri. Regninga kommer og Rødt vil unngå oppsigelser av kommunalt ansatte, men det blir vanskelig nå. Kanskje det hadde vært greit å vente noen år med store skoleinvesteringer?

Interpellasjon om krigsforbrytelser etter Tyrkias invasjon av Rojava

Den internasjonale straffedomstolen i Haag

Krigsforbrytelser i kjølvannet av Tyrkias invasjon i Rojava/Nord-Syria må forfølges

Den 7.oktober gikk Tyrkia til invasjon av de nordlige områdene i Syria. Begrunnelsen var å få etablert en sikkerhetssone mot det de kaller kurdiske terrorister.

For de fleste andre har det kurdiskdominerte området med militærstyrker ledet av kurdiske YPG fremstått som terroristbekjempere. De stod i fremste rekke i nedkjempelsen av IS. Det var den heltemodige kampen til Syrian Democratic Forces og YPG som stanset IS sin offensiv ved at Kobane ikke falt i IS sine hender. Viktig for seieren var amerikansk flystøtte og senere har USA vært en slags alliert med kurderne med baser i dette området.

Da president Trump kunngjorde at han ville trekke de amerikanske styrkene ut, ga dette grønt lys til at president Erdogans jakt på de kurdiske selvstyrekreftene kunne fortsette inn i Syrai. Mange har med rette sagt at USA falt kurderne i ryggen.

Uansett hvordan vi ser på de mange krigene og konfliktene i Midt-Østen så vet vi at krig alltid rammer det sivile samfunn. Det oppstod raskt en stor flyktningestrøm i kjølvannet av den tyrkiske invasjonen og mange sivile ble drept.

Det som gjør situasjonen ekstra tragisk er at Tyrkia allierte seg med ulike islamistiske militser som rykket inn i området sammen med de tyrkiske styrkene. Disse militsene har begått, og fortsetter å begå, utenomrettslige henrettelser og drap på sivile og politiske aktivister. Mest kjent er kanskje drapet på Hevrin Kalaf, generalsekretær i det sekulære Partiet for Syrias Framtid. Hennes bilkortesje ble stoppet ved en veipost, hun ble skutt og drept og skjendet på det groveste. Noe som dessverre ikke har blitt uvanlig i de tyrkisk-okkuperte områdene. Dette er uakseptabelt.

Da invasjonen skjedde ble det reist protester over hele verden, inkludert her i Gjøvik. Det er mange kurdiske flyktninger i Gjøvikregionen. De lider like mye som de som er fysisk til stede i Syria/Rojava. Å vise at vi bryr oss er viktig for flyktningemiljøet.

Med bakgrunn i de krigsforbrytelsene som er gjennomført av militsen vil jeg oppfordre ordfører til å stille seg i spissen for at kommunestyret vedtar en anmodning til regjeringen: «Norge må gjøre sitt for at krigsforbrytelsene i de tyrkisk okkuperte områdene i Syria etterforskes og at de ansvarlige stilles for en krigsforbryterdomstol.»

12.desember 2019

Etterord: det var ikke noen stor vilje hos høyresida i kommunestyret til å støtte forslaget, en kaotisk debatt oppstod, men ordfører skar igjennom og fikk vedtatt at han kunne sende en anmodning - og det ble gjort påfølgende dag.

Trenger vi fjernavlesning av vannmåler?

I november vedtok kommunestyret en omfattende handlingsplan for vårt vann og avløpssystem. Det skal investeres for flere hundre millioner over en ti-års periode, noe som vil medfører økte kommunale avgifter for alle husstander. Bakgrunnen for de store investeringene er blant at vi må gjøre noe med den store lekkasjen av rent drikkevann er i ledningsnettet.

Vedtaket inneholdt også at det skal utredes å innføre obligatorisk vannmåler i kommunen. Det skal også utredes om det skal innføres fjernavlesing på vannmålerne.

Rødt foreslo å fjerne dette med å utrede fjernavlesning. Det vil bety ikke bare økt avgift på vannmåleren, men også økt stråling i hjemmet. Det vil være problematikken og debatten med AMS-målerne i reprise.   

Vi klarer oss fint uten fjernavlesning på vannmålere. Det vil også være å bruke et føre-var-prinsipp i forhold til strålingsfare. Det advares i stadig større grad mot strålingsfaren fra alle trådløse nett og det drøftes også hvilken betydning det har for eksempel på den dramatiske nedgangen i pollinerende insekter. Flere land har innført forbud mot 5G-nettet av denne grunn. Når utredningen er ferdig vil Rødt nok en gang gå imot innføring av fjernavlesning av vannmålere og håper vi får med oss flere enn den ene fra AP som var enige med oss i novembermøtet.

6.desember 2019

Flere ledere – nei takk

Den siste tiden har vi sett et stort fokus på det høye sykefraværet i Gjøvik kommune. Dette bekymrer selvsagt alle, sykefravær koster arbeidsgiver og det sier noe om at ansatte har en utfordrende og belastende arbeidssituasjon. OA har belyst situasjonen ved et av våre omsorgssentre, noe som utløste flere ulike reaksjoner. Et slikt sårbart tema må imidlertid medføre at hverken bruker, ansatt eller ledelse blir ilagt ansvar for sykefravær. Det finnes ingen kvikk løsning, det finnes heller ingen syndebukk.

For oss er det viktig å jobbe med årsakssammenhengene, se en helhet og vi kan tenke oss mange innfallsvinkler og forslag når dette skal jobber med i politiske utvalg utover høsten. Det viktigste grepet vi kan tenke oss ligger i en betydelig oppbemanning ved økt grunnbemanning både på sykehjem, bokollektiv og i hjemmetjenesten.

Vi registrerer noe overraskende at både rådmann, AP-politikere og Fagforbundets tillitsvalgte tar til orde for at det trengs flere ledere som en del av løsningen med sykefraværet. Det påstås at mange mellomledere har for mange ansatte å forholde seg til, man får ikke tid til å følge de opp. Rødt vil ikke være med på å prioritere å ansette flere ledere. Det som trengs er økt grunnbemanning og flere heltidsstillinger. Å få vekk ufrivillig deltid vil i seg sjøl være et grep som gir bedre oversikt. Når arbeidet på «gølvet» glir bedre så får ledere bedre tid til å lede. Ledelse kan alltid bli bedre uten flere ledere, mens tjenesten til beboere og brukere vil definitivt bli bedre med flere pleiere. Pleiertettheten må økes for å få ned sykefraværet.

Finn Olav Rolijordet, 1.kandidat Rødt Gjøvik

Jorunn Pedersen, 2. kandidat Rødt Gjøvik

5.juli 2019

Kort om kommunebudsjettet for 2019

Budsjettinnlegg kommunestyret november 2018

Dette er det 4.budsjettet som vi i Rødt har vært med på å prege. Det har utvilsomt vært det året med de største utfordringene. Rammevilkårene er vel de svakeste på mange år grunnet den blåblå regjeringen sin underfinansiering av kommunale oppgaver og nye reformer. Den kjipeste regjeringen på lenge.

Trange økonomiske rammer retter oppmerksomheten mot Stortinget og budsjettdebattene der. Vi merker oss at med AP sitt økonomiske opplegg for kommunene ville Gjøvik fått 15 millioner mer – noe som ville løst veldig mange utfordringer – SV sitt opplegg ville gitt 30 millioner mer og Rødt sitt ville gitt 43 millioner mer (og vi har inndekning: nemlig et skattenivå tilsvarende det som var i 2013).

De to viktigste utfordringene har vært å fryse nivået på eiendomsskatten og sørge for at det ikke blir stans ved Snertingdal Omsorgssenter.

Alle tilgjengelige ressurser er brukt for å sikre disse to målsettingene og vi kommer ut av 4-årsperioden med omtrent null på disposisjonsfondet. Dette har da også rådmannen kritisert, men vi mener allikevel at dette er et bærekraftig budsjett. Vår prioritering er først og fremst å sikre gode kommunale tjenester til innbyggerne.

Til tross for store utfordringer så har vi fått til en del viktige ting, for eksempel økningen i antall lærlingeplasser. Her har Elevorganisasjonen blitt imøtekommet på sine krav etter lobbyvirksomhet overfor varaordfører… Vi omprioriterer også for å få økt antall heltidsstillinger innen for omsorg.

Det vi ikke har funnet midler til er fritak for eiendomsskatt for Boligstiftelsen og at barnetrygden ikke skal telle med i beregning av sosialstønad. Vi vil fortsette arbeidet for å finne inndekning til dette i de neste budsjettene.

Til tross for det vi ikke fikk til – dette er et budsjett vi kan stå for.

Omsorg i hele Gjøvik

Haugtun Omsorgssenter.

Kommunestyret har nå endelig vedtatt en revidert helse- og omsorgsplan (HO-planen) for Gjøvik kommune fram til 2025. Den har et bredt innhold og spenner over mange delsektorer, men fokus i arbeidet med planen har vært eldreomsorgen. Det er fortsatt store utfordringer her og det engasjerer både blant folk og politikere fordi det stadig oppleves mangelfull omsorg, mangel på plasser, mangel på avlastning.

Var planen innholdsmessig for svak? Det syntes Senterpartiet som utarbeidet et helhetlig alternativ og utfordret de andre partiene til å ta stilling til det. H, Frp, Krf og V sluttet seg til det. Når vi i Rødt - sammen med våre samarbeidspartier - allikevel valgte å forholde oss til administrasjonens høringsutkast, så skyldtes det at vi innholdsmessig ikke så den helt store forskjellen, den lå mer i formuleringer og ordvalg og mindre i reelt innhold.

I tillegg kan kommunestyret i forbindelse med budsjettvedtak og handlingsplan, følge opp og styrke enkelte sider i helse- og omsorgsplanen hvis vi ser mangler – enten det er målsettinger innen ernæring eller det gjelder kompetansebygging for de ansatte.

Det har vært mange som har gitt uttrykk for stor uenighet i å bygge ned antall sykehjemsplasser til fordel for heldøgns bemannede omsorgsboliger. Pleietilbudet er tilnærmet likt, men det er viktige forskjeller. Det er stor utrygghet blant eldre og pårørende om dette. Rødt har alltid gått inn for at kommunen skal ha et bredt tilbud, inkludert sykehjemsplasser. Vi ser at kommunens midler rekker lengre med omsorgsboliger, men vi mener det er uaktuelt med en full omlegging. Derfor har vi lenge jobbet internt med disse spørsmålene. Vi utarbeidet i vinter våre forslag til HO-planen og fremmet disse overfor samarbeidspartiene AP, MDG og SV. Vi er glad for den konstruktive prosessen vi har hatt innad i samarbeidskonstellasjonen. Det ble bred enighet der og flere forslag ble lagt til i prosessen.

Vi samlet oss om helt sentrale alternativer ift det som administrasjonen la fram i høringsutkastet til HO-planen. Disse var blant annet:

-        Rådmannen argumenterer for på sikt å avvikle tradisjonelle sykehjemsplasser til fordel for heldøgns bemannede omsorgsboliger i bokollektiv. Dette er vi uenig i.

-        Rådmannen argumenterer med at eldreboliger kan gjøres om til omsorgsboliger ved oppbemanning, for eksempel på Furubakken. Dette er vi skeptiske til, og i hvert fall ikke i det omfanget og med den boligmassen som det vises til.

-        Rådmannen hadde etter vår mening ikke noe reelt forslag på å løse underdekningen av sykehjemsplasser i sentrum omsorgsdistrikt.

AP, MDG, SV og Rødt så det som viktig å tallfeste antall plasser i Snertingdal (8 sykehjem, 16 bokollektiv og 6 forsterkede for demente) og Biri (16 sykehjem + 16 bokollektiv). Videre ønsket vi å få utredet nybygg og/eller ombygging på Haugtun. Vi hadde også forslag om å se på arbeidsmarkedsbedriftene og hvordan de ikke lenger følger opp alle grupper av utslåtte slik vi skulle ønske.

Da forslagene kom til vedtak i kommunestyret ba opposisjonen om gruppemøte. De kom tilbake med en samlet holdning om å støtte de fleste forslagene fra posisjonen når deres helhetlige alternativ falt. Unntakene var et forslag om at tidligere bestemmelser i Arbeidsmiljøloven skal være retningsgivende ved ansettelser samt at de ønsket 40 plasser på nye Biri Omsorgssenter. I tillegg fremmet Krf et av forslagene fra den alternative planen – å gi en samboergaranti i eldreomsorgen. Vi hadde ikke noe problem med å være med på det.

Etter at alle enkeltforslag var tatt til avstemming og vedtakene gjort, så var det et hyggelig faktum at den reviderte HO-planen nå har bred oppslutning i kommunestyret. Det blir selvsagt utfordringer i arbeidet med budsjettene i årene framover til å finne midler til å bygge flere sykehjemsplasser i sentrum, men det er nødvendig. Det blir utfordrende ikke minst å finne midler til økt bemanning. Vi vet at det er press på flere avdelinger, ikke minst om natta. Vi må finne løsninger på å få til forsvarlig bemanning i samarbeid med de ansatte.

Den brede oppslutningen om sentrale deler i HO-planen lover godt for realiseringen av den. Jeg tror ikke det betyr at alle uenigheter knyttet til konkrete løsninger er fordunstet som dugg for sola. For eksempel så er det fortsatt politisk uenighet om hvem som skal tilby omsorgstjenester i framtida. Men det er så mye mer konstruktivt å ha et felles grunnlag å jobbe videre på.

Finn Olav Rolijordet, vara-ordfører (Rødt)

16.mai 2017

13-millioners gaven

For årene 2015 og 2016 har Gjøvik kommune betalt ut noe over 13 millioner mer enn nødvendig i tilskudd til de private barnehagene i Gjøvik. Dette har rådmannen redegjort for og fulgt opp greit når feilen ble oppdaget. Rådmannen har også vurdert mulighetene for om kommunen kan kreve pengene tilbake. Det åpner visstnok ikke loven for og det finnes fylkesmannsvedtak der kommuner som har betalt ut for mye, ikke har fått medhold i å få dette tilbake.

Til tross for dette så vedtok formannskapet med 10 mot 1 stemme følgende: «Kommunen går inn i en grundigere prosess sammen med de private barnehagene med henblikk på klargjøring av fakta og en eventuell tilbakebetalingsordning fra barnehagenes side.»

De private barnehagene reagerte negativt på denne innstillingen til kommunestyret. De mener de ikke er i stand til å bære en slik tilbakebetaling. «For den enkelte barnehage vil det medføre store økonomiske utfordringer dersom det skulle vise seg at vi må tilbakebetale deler av tilskuddet « skriver de i et brev til de politiske partiene. «Det kan i ytterste konsekvens bety kroken på døra.»

På bakgrunn av disse uttalelsene snudde Arbeiderpartiet før behandlingen i kommunestyret. Dermed snudde også andre partier som var innstilt på å gå i dialog med de private barnehagene under behandlingen i formannskapet. I kommunestyret var det bare Rødt og SV som stod på formannskapets opprinnelige vedtak sammen med en representant fra SP. Dermed fikk de private barnehagene en gave på 13 millioner.

Min første reaksjon på uttalelsene fra de private barnehagene i Gjøvik, var at det var skuffende liten forståelse for hvilke konsekvenser dette har for kommunen. Både i 2015 og 2016 har vi kuttet i tjenestetilbudet, riktignok mer enn summen av feilutbetalingene, men disse millionene kunne vært gode å ha. Vi hadde da kanskje ikke behøvd å kutte i Tverrfaglig Familieteam, i tilbudet på Allhuset eller nattevakt på Haugtun for å nevne noen eksempler.

Min andre reaksjon var skuffelse over snuoperasjonen til Arbeiderpartiet. Det virker som de har tatt uttalelsene fra de private barnehagene for god fisk. Men går vi nærmere inn i regnskapene for 2015, så ser vi at de 18 private barnehagene i Gjøvik er veldig forskjellige. Noen har stram økonomi, andre gjør det bra. De 18 har skapt et inntrykk av at de alle gjør det dårlig. Samlet sett ser jeg imidlertid ikke grunnlag for å avvise dialog med kommunen. 8 av regnskapene finnes ikke offentlig tilgjengelig. Driftsresultat for de 10 regnskapene jeg har sett, er på 5,2 millioner i 2015 – det året fikk de tilsammen 5,5 millioner for mye utbetalt. 1 av barnehagene har driftsunderskudd. 1 av barnehagene hadde et driftsresultat på over 2 millioner. Hvis vi anvender gjennomsnittlig beregning for de 18 private barnehagene så har de et driftsresultat flere millioner høyere enn feilutbetalingen i 2015.

Hvor vil jeg? Jeg hadde håpet at de private barnehagene i anstendighetens navn hadde gått i dialog med kommunen til tross for ryggdekning i lovverk på å si nei til tilbakebetaling. De har mottatt tilskuddene i god tro. Tilskuddene har etter deres utsagn gått til barna. En dialog rundt dette ville ikke ha til hensikt å skape uro eller undergrave det gode forholdet mellom kommunen og barnehagene. Men vi kunne vel sett på sammen hva barnehagene kunne bidra med av for eksempel flere plasser eller en tilbakebetalingsavtale for hele eller deler av beløpet over flere år?

Jeg hadde håpet at kommunestyret stod på innstillingen fra formannskapet. Jeg hadde håpet at Arbeiderpartiet hadde sett på den virkelige økonomiske situasjonen til de private barnehagene før de endret syn. Slik det ble nå tapte kommunen 13 millioner helt unødvendig.

Tettstedsutvikling i Gjøvik

Urbanisering av Gjøvik sentrum er i fokus for tiden. Det skal fortettes, bygges i høyden, planlegges utbygging på Huntonstranda, det kommer nye kontorbygg rundt jernbanestasjonen og flere nye leilighetsbygg i sentrum, studentboliger og parkeringshus. Her vil vi ha et mangfold, ikke bare i utformingen av nye bygg, men også i forhold til de som skal bo i sentrum. Både barnefamilier og trygdede må kunne makte økonomisk å bo i sentrum. Det må derfor jobbes hardt for å få til sosial boligbygging. Men vi har ikke glemt resten av kommunen av den grunn.

Det skal utvikles planer for tettstedsutvikling i Biri, Snertingdal og Hunndalen. For Rødt er disse forholdene viktig i denne sammenhengen:

-          Tettstedenes sentrum må fortettes med både næringsbygg og boliger

-          Vi må sikre godt kollektivtilbud og god infrastruktur (inkludert bredbånd)

-          Det må skapes sosiale møteplasser, ivareta idrettens behov og finne plass for frivilligheten

-          De kommunale tjenestene (skole, barnehage, omsorg) skal være av høy kvalitet, et faglig sterkt tilbud, være kompetansearbeidsplasser og en ressurs i lokalmiljøet

Disse 4 momentene vil vi i Rødt legge vekt på i arbeidet med både kommuneplanen og tettstedsutviklingen. Gjøvik er inne i en positiv utvikling der fokus gjerne blir på sentrum fordi mye av perspektivene handler om hva vi kan få til sammen med NTNU og en stadig økende studentmasse. Rødt vil fortsatt opprettholde nåværende skolestruktur og vi ønsker kommunale barnehager i hele kommunen, for eksempel aktuelt nå på Biristrand. De kommunale tjenestene står sentralt i å få til utvikling i hele kommunen. Vi ser det også slik at de utfordringene vi har innenfor klima- og miljøpolitikken kan best besvares ved å opprettholde levende bygder. Ved fortetting i sentrum og ved utvikling av de ulike bygdesentrene, så kan presset på dyrka mark og skog rundt Gjøvik by reduseres.

Skatteetaten: Sentralisering på autopilot

Skatteetaten skal igjennom en omfattende strukturendring. Hovedmålet er færre og større kontorer for å oppnå en effektivisering. Dette målet er det imidlertid ikke så lett å tro på når man leser alle de dokumentene som er fremlagt i prosessen. Utredningen som nå er på høring, foreslår endringer også innenfor Skatt Øst der det for vårt vedkommende er nedslående å konstatere at skattekontoret på Gjøvik skal legges ned.  

De ansatte har selvsagt protestert, hovedsakelig gjennom sin fagorganisasjon NTL. Gjøvik er faktisk et stort og faglig sett robust kontor med 41 ansatte så forslaget er overraskende, det er det største kontoret av de som foreslås nedlagt. Vi i kommunen er heller ikke særlig komfortable med å miste ytterligere statlige arbeidsplasser og vi har hatt tett kontakt med tillitsvalgte på Gjøvik. Vi deltar selvsagt i arbeidet med å få andre vedtak enn det som foreslås i utredningen.

Utgangspunktet for strukturendringene er at blant annet økt bruk av elektroniske tjenester har redusert behovet for personlig frammøte. Videre at det skal kontinuerlig vurderes tilpasninger i organisasjonen for å sikre mer effektiv oppgaveløsning. Selvfølgelig så betyr samfunnsutviklingen at mye endrer seg, men hvilke konsekvenser får det egentlig for strukturen i skatteetaten når også arbeidsoppgavene endrer seg og blir flere?  Skatteetatens strategiske endringsbehov (utredningens punkt 1.3) sier «forenkling for næringslivet, bekjempelse av økonomisk kriminalitet og sikker identitetsforvaltning har høy prioritet.» … «For å få til dette ønsker etaten gjennom slagkraftig samarbeid med offentlige myndigheter å legge reelle hindringer for økonomisk kriminalitet.» Dette høyst relevant som argument for fortsatt tilstedeværelse fra Skatt Øst på Gjøvik.

Ved gjennomgang av alle dokumenter i saken, mener jeg at det ikke er samsvar mellom det som fremkommer i Oppdragsbrev og Prosjektmandat på den ene siden og utredningens konklusjoner på den andre siden.

Det er relevante føringer i Oppdragsbrevet pr 16.02.16 som tilsier å opprettholde kontoret på Gjøvik:

-      Oppdragsgiver mener det er potensiale for mer effektiv oppgaveløsning, faglig spesialisering, samling av oppgaver, enhetlige arbeidsprosesser, helhetlig virkemiddelbruk

-      Skattedirektoratet (SD) legger vekt på sterke faglige miljøer

-      Følgende skal inngå i vurderingene: størrelse, tilgjengelighet for viktige brukergrupper, etterlevelseshensyn, effektiv ressursbruk, god regional fordeling av arbeidsplasser, rettssikkerhet

-      SD skal vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene

Gitt størrelsen på vårt skattekontor, gitt de ansattes kompetanse, gitt plasseringen i fylkets demografiske tyngdepunkt så kan disse føringene begrunne en opprettholdelse fremfor en nedleggelse. Gjøvikkontoret er faglig sterkt og kan ta flere oppgaver. Det er få, om noen, økonomiske gevinster ved å flytte kontoret til Lillehammer da alle ansatte fortsetter og kontorarealet på Lillehammer må utvides.

Når det gjelder det som er formulert i Prosjektmandatet pr 07.03.16 så finner jeg flere elementer også der som kan vurderes til å tale for et skattekontor på Gjøvik, ikke minst at det formuleres at det skal være en god regional fordeling av arbeidsplasser (mandatets punkt 2.7).

Det er videre to statistikk-dokumenter (SSB-tall) med somunderlag for vurderingene som skal gjøres. Et som tar for seg befolkningsutviklingen og et som tar for seg næringslivsutviklingen fram til 2035. Begge disse statistikkene viser at det er sør i fylket tyngdepunktet er. Fra Gjøvik og sørover forventes det størst befolkningsvekst, fra Gjøvik og sørover har vi de fleste arbeidsgiverne/arbeidsplassene nå og i framtida. Er det da logisk å legge skattekontoret nord i fylket? Tar vi med i perspektivet ytterligere befolkningsvekst og ytterligere økning i antall arbeidsplasser som en følge av at sør-Oppland blir et avlastningsområde for Oslo, spesielt som følge av satsing på vei og bane, så forsterkes argumentene for å opprettholde kontoret på Gjøvik. Disse perspektivene er svakt drøftet i utredningen.

Jeg vil også vektlegge de nye oppgavene og prioriteringene. Det har ingen betydning at skrankebesøket på landsbasis har gått ned når skattekontoret skal jobbe opp mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Det har tvert imot stor betydning for kontoret på Gjøvik at det er et økt arbeid med ID-kontroll. Det er her i regionen vi finner tyngdepunktet av utenlandsk arbeidskraft i jordbruk og byggenæringen. Det er her vi finner internasjonalt orientert universitet og internasjonalt orientert næringsklynger. Her har vi Gjøvik International School. Derfor har da også International Network of Norway har etablert lokalt kontor på Gjøvik.

I utredningens avsnitt om Ny helhetlig struktur (punkt 4.1) er det et viktig kulepunkt på side 28: «Skatteetatens behov for å være tett på næringslivet.» Med respekt å melde for komiteens arbeid, men her må de ha glemt noen langsiktige vurderinger som nevnt tidligere, når det gjelder befolkningsutvikling og arbeidsplasser. Dette er også med i vurderingen av kriteriet «etterlevelseshensyn» (4.2.1).  For meg ser det helt klart ut som at kriteriet ikke er vurdert på selvstendig grunnlag, men underordnet et sentraliseringsperspektiv.

Min konklusjon er at oppdraget synes å være formet av behovet for sentralisering og det man kaller effektivisering. Utredningen leverer innenfor det perspektivet. I mindre grad er det en reell drøfting av de kriteriene som er nevnt i oppdragsbrev og prosjektmandat. Det er sentralisering på autopilot som stortingspolitikerne burde rydde opp i ved å få saken fremlagt der.

Storkommune og næringsutvikling - 29.04.16

NHOs innlandsdirektør Åge Skinstad slår i et leserinnlegg i OA nylig fast at «vi blir bedre sammen, enn hver for oss». Vi blir presentert for NHO sitt kommunekart som medfører en dramatisk strukturendring i Hedmark og Oppland. Kommunene i innlandet vurderes som modne for storstilt sammenslåing for å kunne tilby gode velferdstjenester i framtida. Ingen ulemper drøftes ved en slik omfattende strukturendring.

NHO ønsker «å skape bedre kommuner for folk å bo i, og ikke minst å arbeide og drive næring i». NHOs ønsker må selvsagt tas på alvor. De er presisert slik:

1. Mer effektiv og fremtidsrettet arealbruk
2. Bedre saksbehandling og økt rettssikkerhet
3. Færre kontaktpunkter og mer enhetlig planlegging
4. Større kommuner gir grunnlag for mer effektiv ressursbruk og bedre anvendelse av arbeidskraften lokalt.

Næringsutvikling er bare en av mange oppgaver kommunene skal ivareta. Kommunene skal balansere driften mellom lovpålagte oppgaver som grunnskole og omsorgstjenester på den ene siden og på den andre siden blant annet næringsutvikling. På alle disse områdene må det godtgjøres at en storkommune løfter både kvalitet og kvantitet på de kommunale tjenestene ved enn storkommune – og det har det på ingen måte blitt gjort. Flere enn undertegnede har etterlyst utredninger og konsekvensanalyser for de kommunale tjenestene i en storkommune. Det foreligger kun en visjon – en beskrivelse av hvordan det ser ut herover om 20 år, uten at det på noen som helst slags måte er forklart hvordan vi fikk til det vakre bildet som tegnes.

Det foreligger noen få kvalifiserte vurderinger av hvilke endringer vi kan forvente. En av dem er at antall folkevalgte skal ned til 65, nesten en halvering. Dette vil bli kompensert med flere heltidspolitikere, nærmere 20. Lønna til disse knyttes til lønna til en stortingsrepresentant, det blir omtrent 1 million i kostnad pr heltidspolitiker. Da vet vi at en halvering av antall folkevalgte vil koste omtrent dobbelt så mye som vi i dag bruker på lokalpolitikere. I tillegg kommer et ukjent administrativt apparat knyttet til disse heltidspolitikerne, men dette ser kanskje NHO som en forbedring og en bedre bruk av arbeidskraft og i tråd med sine 5 krav?

Kommunene i regionen tar næringsutvikling på alvor i dag. Det har vært arbeidet over lengere tid med det regionale næringsutviklingsprogrammet i regi av Regionrådet. Det er nylig konkludert med at vi etablerer Gjøvikregionen Utvikling i kjølvannet av nedlegging av det mangeårige Næringsrådet. Viktig kompetanse og nettverk videreføres. Særegenhetene til kommunene innenfor regionen ivaretas – landbrukskommunen Østre Toten, industrikommunen Vestre Toten, universitetsbyen Gjøvik med blant annet IKT-satsing, skogbrukskommunene Nordre og Søndre Land som begge er sentrale i det vi kaller «det grønne skiftet». Planleggingen og grunnlagsarbeidet er gjort for å rigge et mer offensivt næringsutviklingsarbeid i Gjøvik-regionen.

Jeg tror at etablering av en stor-kommune vil medføre at vi rykker tilbake til start. Nye omorganiseringsprosesser for en samfunnsutviklingsenhet i den nye kommunen vil måtte settes i gang. Igjen er vi tilbake til en status med at vi planlegger omorganisering og deretter skal de omorganiserte legge nye planer. I en ny slik ny prosess tror jeg at særtrekkene ved hver kommunes næringsprofil blir visket ut og næringsutviklingen vil bli dominert av føringer fra miljøene i Gjøvik by og på NTNU. Det vi tvert imot skal gjøre nå, er å hente ut resultater av den omorganiseringen som er gjort og vise at et samarbeid innenfor Gjøvikregionen kan bære frukter.

Dersom kommunegrensene er et problem i forhold til næringsutvikling, noe jeg umiddelbart ikke ser, så må vi finne løsninger innenfor regionalt samarbeid. Kommunegrensene i dag er nemlig ikke et problem for lokaldemokratiet, tvert imot, nye grenser vil svekke lokaldemokratiet og det mener jeg NHO tar for lett på.

Det gjøres i debatten et stort poeng av at kommunegrensene er 50 år, også fra NHO sin side. Alle krav til de kommunale tjenestene har økt på disse årene, så derfor er tiden moden for endringer og for å skape robuste kommuner. Men en viktig ting som har skjedd på disse 50 årene er befolkningsøkning. Vi er flere som kan ta tak i de økte oppgavene. Derfor er både Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik kommuner av en slik størrelse at de er langt over den grensa kommunalministeren har satt for en robust kommune. Rådmennene har erkjent det samme – vi er robuste nok til å stå alene og sammen regionalt. Det må derfor godtgjøres med grundige utredninger at vi blir bedre kommuner ved sammenslåing. Det er ikke gjort, det foreligger ingen kvalitative utredninger. Heller ikke så vidt jeg kan se fra NHO sin side som på lik linje med alle storkommunetilhengere i stor grad «tror» alt blir bedre.

Å fortsette næringsutviklingen i våre kommuner gjennom et regionalt samarbeid uten en kommunesammenslåing er derfor et tidsriktig grep.

Innlegg om ny storkommune, Gjøvik 18.februar 2016

Intensjonsavtalen, og spesielt prosessdokumentet, skisserer mål og visjoner som de fleste vil være enige i, men som ikke på noen som helst slags måte er godtgjort at kan nås.

Det er derfor et missing link mellom nå-situasjonen og visjonen om at blant annet tilbudet innenfor pleie- og omsorg «antas i all hovedsak å bli videreført og gitt i de tidligere enkeltkommunene som i dag» (sitat).

Vi sliter jo i dag med tilbudene i hvert enkelt trinn i omsorgstrappa. I framtida er ikke bare dagens ­­ utfordringer løst, men også eldrebølgen vi alle vet kommer, samhandlingsreformen med overføring av spesialisthelsetjenesten samt andre reformer med overføringer av oppgaver fra stat og fylke til de nye storkommunene som regjeringa har varslet – skal vi tro det framtidsbildet som tegnes.

Kommunestyre: man kan ikke bare proklamere at dette vil gå bra uten å forsøke å godtgjøre det gjennom konkrete utredninger og konsekvensanalyser. Det tar tid, kvalifiserte utredninger er neppe på plass for grundig debatt i offentligheten før vi gjennomfører en folkeavstemming.

For hvor skal de fremtidige sykehjemsplassene ligge? Intensjonsavtalen sier at tilbud innen pleie og omsorg skal plasseres nær innbyggerne. Samtidig sier prosessdokumentet at endringer kan gjennomføres innen spesialiserte tiltak, noe et sykehjem trolig kommer til å bli definert som.

Det er åpenbart at den storkommunen som man nå vil bygge virkelig blir en storkommune – geografisk sett. Sammenligner vi oss med nåværende kommuner med samme innbyggerstørrelse ser vi at geografien i seg selv tvinger fram sentralisering – forsiktig erkjent av rådmannen i et intervju i OA.

                Sarpsborg                           54000 innbyggere                           315 km2

                Fredrikstad                        78000 innbyggere                           290 km2

                Skien                                    53000 innbyggere                           163 km2

                Gjøvik/Toten                    58000 innbyggere                           1483 km2

Selv med ei gulrot nå i det nye inntektssystemet så vet vi at reformer sjelden er fullfinansiert. Det blir kamp om hver krone også i framtida, spesielt med regjeringer bestående av partier som mener at offentlig sektor er for stor og at statlig eierskap skal reduseres ved å selge ut for eksempel Statkraft og Statskog. For å understreke poenget, sitat fra regjeringserklæringen: «Effektivisere offentlig sektor og øke bruken av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon».

Omfattende endringer i kommunestrukturen er et grep for å få til økt bruk av private ressurser som det så fint heter.

Hvorfor vektlegge dette?

Vi lever ikke under ei osteklokke. Vi er en del av et internasjonalt samfunn der markedsliberalismen spiser seg inn på stadig flere områder.

Det forhandles nå, hemmelig, om en frihandelsavtale for tjenester, TISA. En målsetting med avtalen er at det skal legges til rette for investorer, gjennom deregulering, privatisering og konkurranseutsetting. Hvis Norge slutter seg til avtalen, noe trolig stortingsflertallet går for, så vil vi møte en tøff hverdag vi som ønsker å opprettholde et sterkt offentlig tjenestetilbud. Det er min overbevisning at denne kampen er lettere uten en storkommune der en rekke tjenestetilbud er sentralisert fordi vi skal bygge såkalte robuste fagmiljøer.