Covid19-angrepet på kommuneøkonomien

Nå går det vel rett mot samling i bånn?

Vi som bor i Gjøvik Kommune er ikke hardt rammet av Covid19 da det her heldigvis er relativt få smittede som i likhet med resten av landet. Men konsekvensene av smittevernstiltakene og nedstengingen av samfunnet fra den 12. mars har rammet oss hardt og det vil ramme hardt de kommunale tjenestene. De rammer allerede hardt i det private næringslivet, vi har rekordmange permitterte i vårt distrikt.

Vi vet ennå ikke hva som blir den økonomiske fasiten, men vi vet at det blir store underskudd både dette året og påfølgende år for kommunen. Skattesvikt og varslet underfinansiering fra staten sin side. Tiltak med smittevern vil pågå lenge, antakeligvis inntil 2 år. Dessverre vet vi også nå at regjeringen ikke tar sikte på å kompensere fullt ut for kommunenes ekstra kostnader og inntektstap. Det fremkommer av Stortingets behandling av Revidert Nasjonal Budsjett (RNB). Opposisjonen kjører kritikk, svaret er at kommunene må effektivisere. I denne situasjonen betyr det at kommunale tjenester kommer til å bli kuttet, det blir oppsigelser også i kommunen.

Vi står med andre overfor en dramatisk situasjon i Gjøvik. I formannskapet nå sist så oppfordret ordfører til felles dugnad for å få økonomien i Gjøvik til å balansere i årene fremover. Rødt skal selvsagt være med på å finne løsninger, men de politiske uenighetene og de ulike veivalg vi gjør vil ligge der selv i krisetider. Ja kanskje spesielt i krisetider. Det ideologiske spennet går mellom fellesskapsløsninger og privatisering også i vårt lokalsamfunn.

Rødt tok til orde for at vi trenger et Revidert Kommunalt Budsjett (RKB). Med det menes at vi må ha en total gjennomgang av budsjettet, av både drift og investeringsbudsjettet. Nå er ikke tiden inne for de store politiske ambisjonene som posisjonen presenterte i sitt budsjett. Nå trengs edruelighet skal vi ivareta gode omsorgstjenester og gode skoler for unga. Vi kan ikke betale for det andre forvaltningsorgan har av ansvar – slik posisjonen gjør når det er satt av 20 millioner for å tegne riksveier for staten. Vi kan heller ikke bukke for gårdeierne når de vil ha kommunen med på å betale inngangspartiet – slik det skjedde når kommunen nå skal betale 2 millioner for trappa til Storgata 10.

Vi kan heller ikke akseptere et 0-oppgjør i arbeidslivet slik regjeringen legger opp til. Fordi det betyr at arbeidsfolk betaler for krisa, mens kapitaleierne får milliarder i krisestøtte uten betingelser og forbud mot utbytte.

Først og fremst må vi nå få fakta på bordet så godt det lar seg gjøre. Det blir rådmannens store utfordring. Vi politikeres store utfordring er å stå sammen om å kreve full kompensasjon for kommunenes kostnader ved pandemien.

Dette vil være Rødt sitt utgangspunkt til en politisk dugnad om kommunens økonomi. Kan den borgerlige posisjonen i Gjøvik være med på dette så begynner det å ligne noe.

(Basert på et innlegg i formannskapet 13.5)

15. mai 2020

Moria-leiren - "vi tæk dom ælle sju"

Leger uten grenser utfører tester for covid19.

Moria-leiren - et helvete der 40 000 mennesker nå er presset sammen fordi EUs flyktningepolitikk feiler. Mange solidaritetsarbeidere og NGO-er har i flere år appellert forgjeves om at flytkningene må få sine asylsøknader raskere behandlet, at de mange foreldreløse barna må bli hentet ut.

Den siste tiden ser det ut til at noe endelig skjer.

Flere EU-land tar nå ansvar og henter ut foreldreløse. EU har ikke lenger en felles flyktningepolitikk, denne organisasjonen svikter hele tiden, ikke bare i flyktningepørsmål, men nå også i å bistå hverandre i kampen mot corona-viruset.

En solid rekke med norske eks-statråder har kommet med et opprop om at Norge må ta ansvar, et ansvar og initiativ høyreregjeringen ikke vil ta, selv om Krf agiterer sterkt i saken. Så ingenting har skjedd i Norge, vi har visst for tiden for mye å bekymre oss om selv. 

Det ble allikevel tid til å legge fram ny langtidsplan for forsvaret med varsel om 2 milliarder mer hvert år i 8 til forsvaret - dvs tilrettelegging for norsk deltakelse i "internasjonale operasjoner". Altså bombe i Midt-Østen for å skape flere flyktninger som vi ikke vil ha.

Det moralske kompasset til kapitalistklassen funker bare når man putter på penger.

Jeg har vært med på et lite initiativ her i Gjøvik. Sammen med Hans Olav Lahlum som er gruppeleder i SV. Vi fremmer oppropet i kommunestyret, ber om støtte til de politiske kravene og foreslår at Gjøvik kommune tar i mot 5 - 8  foreldreløse barn. 

Gjøvik har hjerterom. Gjøvik har boliger. Gjøvik har kunnskapsrike og dedikerte folk til å ta i mot barna og følge dem opp. Gjøvik har plass på skolene.

Vi sitter nå i våre hjem, isolerer oss fra coronasmitte, diskuterer gradvis åpning av samfunnet. Ja la oss åpne opp. Se utenfor osteklokka. Bli med på dugnaden for barna i Moria-leiren.

Lenka er til vårt felles leserinnlegg i saken.

https://www.oa.no/debatt/gjovik-ma-vise-solidaritet-med-barna-fra-moria/o/5-35-1079336

 18. april 2020

Tyrkia må ut av Syria

Kurderne samlet seg i en park i Gjøvik etter markeringen.

Appell i Borggården

Den tyrkiske invasjonen av nord-Syria - i de kurdiske områdene som også kalles Rojava - denne invasjonen har skapt en ny flyktningebølge internt i Syria.

Er det noe dette området, ja hele Midt-Østen, ikke trenger mer av så er det krigshandlinger og nye flyktninger. Stormaktenes imperialistiske spill må ta slutt.

Tyrkia har med sin invasjon brutt folkeretten og FN-pakten, det å angripe et annet land er ikke akseptabelt uansett hvilken grunn Tyrkias president Erdogan legger på bordet. Hvis han trenger en sikkerhetssone så er det jo bare å forhandle med kurderne og det syriske regimet om fredelig sameksistens basert på å respektere alle folkegrupper sine demokratiske rettigheter.

Men Erdogan har, i likhet med regimene i både Saudi-Arabia og Iran, ambisjoner om å være den dominerende makten i Midt-Østen.

Når Erdogan sier han skal ordne opp med de kurdiske «terroristene», så bruker han det som et røykteppe.

For kurderne er ikke terrorister. De stod i fremste rekke i kampen mot IS. Uten YPG- og YPJ-styrkene og den Syriske Demokratiske Front hadde ikke kampen mot IS lyktes. Vi er dem stor takk skyldig.

Vi vet at IS fikk hjelp fra Tyrkia. Dette så blant annet norske observatører med egne øyne da kampen om Kobane pågikk. Kurderne ble hindret av tyrkiske styrker i å nå fram med forsyninger og forsterkninger, mens IS slapp fritt fram over den tyrkiske grensa.

Når Erdogan nå angriper kurderne er det stor fare for at de tusenvis av IS-soldater som sitter i kurdisk fengsel eller er i dekning, skal organisere seg på nytt og brukes av Erdogan til å ytterligere destabilisere Syria, Irak og Iran.

Det er altså mange grunner til å fordømme den tyrkiske invasjonen.

Og det blir også gjort av en bred verdensopinion. Finland har f eks besluttet å stoppe all våpeneksport til Tyrkia.

Den norske regjering er som vanlig tafatt i sine uttalelser mot NATO-landet Tyrkia. «Vi gjentar vår tydelige oppfordring om at Tyrkia umiddelbart må avslutte militæroperasjonen samt må respektere folkeretten» (regjeringen.no)

Men kravene er klare:

-        Den norske regjering må kreve at Tyrkia trekker alle sine tropper ut av Syria umiddelbart

-        Norge må stoppe alt våpensalg til Tyrkia

-        Norge må ta diplomatiske skritt og kalle inn den tyrkiske ambassadøren

Erdogan har ledet Tyrkia i en retning som gjør at Norges forhold til landet bør endres dramatisk. Jeg ser ingen grunn til at Tyrkia skal få opprettholde sitt medlemskap i NATO. På det private plan bør alle revurdere om Tyrkia er et ønsket feriereisemål.

Erdogan har utviklet landet i diktatorisk retning der opposisjonelle og kritiske journalister lever farlig, der folkevalgte i de kurdiske områdene avsettes og fengsles.

På den andre siden har de kurdiske områdene utviklet seg i demokratiske retning der det etniske mangfoldet dominerer og alle trekkes med i styringen av områdene.

Det er altså all grunn til å vise solidaritet med kurderne. Fordøm Tyrkias invasjon!

12. oktober 2019

Valg 2019: En sykkelby for unga

Gjøvik har vært en sykkelby i mange år nå med mange fysiske tiltak finansiert av statlige midler og en stor kommunal egenandel. Men er dette vellykket? Øker antall syklister i Gjøvik i takt med investeringene? Jeg tror det er bred enighet om at vi ikke ser den effekten vi hadde forventet – og det er kanskje ikke så rart. Fortsatt mangler helhetlige og trygge sykkeltraseer. Den viktigste utfordringen er imidlertid geografien, det er mye bakker i Gjøvik.

Rødt ønsker å redusere ambisjonene og se på om ressursene kan brukes bedre. Den første sykkelplanen inneholdt en målsetting om at 80 % av skoleelevene i Gjøvik skulle sykle til skolen. Vi bør finne ut mer om hvordan et slikt mål kan nås. Derfor vil Rødt invitere skolebarna med på en dugnad for å finne gode løsninger gjennom å be alle skolene om å formulere «Min skoles 5 krav til en trygg sykkelby».

28.august 2019

Aldri mer sommerstengt fødeavdeling på Gjøvik

Det er nå siste uka med den sommerstengte fødeavdelingen på Gjøvik. Ingen andre fødeavdelinger har vært stengt så lenge. Sommerlukning på Gjøvik med overføring til fødeavdelingen på Lillehammer har gitt til tider en kaotisk situasjon med alt for mange fødende i forhold til ressursene. Lokalene har heller ikke vært tilfredsstillende for alle parter. Det hele framstår som en fødefabrikk.

Sommerlukning av fødeavdelingen på Gjøvik framstår som et kvinne- og familiefiendtlig tiltak der hensynet til å unngå vikarinnleie overstyrer en god fødselsomsorg.

Sjefen for fødeavdelingen ved Lillehammer sykehus, Stian Westad, har underveis kommet med optimistiske meldinger. Men det er åpenbart at sommerstengingen av fødeavdelingen på Gjøvik ikke må gjentas. Årsakene er:

-        Mange fødende med tilknytning til Gjøvik sykehus har opplevd mangelfull omsorg.

-        Lang reisevei og re-innleggelser for enkelte som kunne vært unngått.

-        Jordmødre og barnepleiere fra Gjøvik sykehus har måttet ta til takke med å overnatte på madrasser på gulv.

-        Deres klare melding er at de ikke har fått ytt den fødeomsorgen de er kjent for.

Rødts krav er:

-        Aldri mer sommerlukning for fødeavdelingen på Gjøvik.

-        Egen evaluering fra de ansatte ved fødeavdelingen på Gjøvik der de anonymt skal si sin mening.

-        Full gjennomgang av budsjettet og regnskapet knyttet til sommerlukningen inkludert kostnadene med innleide vikarer.

Hvis det blir aktuelt at Rødt deltar i forhandlinger om en ny konstellasjon etter valget, vil vi kreve overfor de andre partiene at de går i mot sommerlukning.

25.august 2019

[ Oppland Arbeiderblad har et oppslag om Bunadsgeriljaen sin markering søndag den 25.august, om at perioden på 9 uker stengt er over. https://www.oa.no/rolijordet-tordner-mot-sommerstengningen-av-foden-pa-gjovik-aldri-mer/s/5-35-939373  ]

Valg 2019: Bevar Mjøspromenaden

Rødt ønsker å sikre at Mjøspromenaden består selv om Huntonstranda bygges ut. Vi vil regulere et 50 meter bredt belte langs strandlinja på Huntonstranda til friareal for å sikre det. Dette er en mye brukt tursti, et viktig rekreasjonsområde for folk i Gjøvik som må sikres for framtida. Jeg registrerer at Høyre i sin 20 punkts plan for utvikling av Gjøvik skriver at de vil sikre god tilgang til Mjøsa. Jeg utfordrer dem til å være klarere på hva de vil skal skje med Mjøspromenaden.

Alle partier venter på at administrasjonen skal få fram en strandsoneplan, noen vil også ha en ny sentrumsplan, men bare Rødt har programfestet at vi ønsker en egen havneplan. Hvorfor vil vi det? Småbåthavna er viktig for bruken av Mjøsa som rekreasjonsområde. På sommeren er plassen for bobiler full. Næringsaktivitene øker. Denne delen av strandsona trenger et eget fokus der vi ser på helheten ut i fra et miljøperspektiv blant annet fordi Mjøsa er vår drikkevannskilde.

Finn Olav Rolijordet

1.kandidat Rødt Gjøvik

22.august 2019

Ny Mjøsbru – se på det nordlige alternativet!

Kart fra Nye Veier sin nettside. Bruløsning over Mjøsa er ikke avklart.

Da debatten om trasévalg for framføring av E6 og ny Mjøsbru gikk i 2013/14, ble det lansert to alternativer – det nordlige og det sørlige. Gjøvik kommunestyre gikk for det sørlige alternativet selv om det for eksempel ikke var anbefalt av Fylkesutvalget i Oppland Fylkeskommune. Vi var kun en håndfull representanter som stemte for trasévalget nord for nåværende bru da saken var oppe til avgjørelse i kommunestyret i juni 2014.

Siden da har en del forhold endret seg. Nye Veier strever med å finne et gunstig veivalg både med tanke på ilandføring, men også med tanke på dybde og grunnforhold i Mjøsa. Kanskje er ikke det sørlige alternativet riktig? I 2014 var planen å rive eksisterende bru, nå skal den bli stående og brukes til lokaltrafikk, men å legge ny bru rett nord for eksisterende bru bør nå sees på igjen.

Begge de to ilandføringene i det sørlige alternativet er utfordrende. Enten fjernes perlen Fjordheim eller så fjernes et lite hyttemiljø og et gårdsbruk på perlen Skulhusodden. Vi kan altså unngå det og samtidig komme billig ut av bruløsningen ved å se nordover.

Hva vinner vi med det?

-        Fjordheim Galleri bevares og det de kulturverdier som ligger i dets omgivelser.

-        Skulhusodden kan da også skånes.

-        Er det ikke slik at ved det nordlige alternativet så kommer veien mer riktig i forhold til begge de tomtene som er presentert som mulig plassering av nytt hovedsykehus?

-        Jeg mener at den konsekvensutredningen som ble lagt fram i 2013 viste at det nordlige alternativet var det beste både økonomisk og i forhold til grunnforhold. Når Nye Veier ikke har sett på dette (?) så antar jeg at det skyldes de faktiske vedtakene som ble gjort om det sørlige alternativet.

-        Framtidig ny riksvei 4 fra Gjøvik til Mjøsbrua vil også komme ut med riktig tunnelløsning ved det nordlige alternativet.

-        Ved å velge trasé nord for eksisterende bru vil det også bli mindre krav om erstatninger og erstatningstomter.

Min utfordring til det politiske miljøet i Gjøvik og Ringsaker og til Nye Veier er derfor: se på en bruløsning nord for eksisterende bru.

23. mai 2018 

Om å investere i Gjøvik

Selv i blåtimen viser Gjøvik seg fra godsida. Vi ser Huntonfabrikken (bio-økonomi) og investeringen i infrastruktur opp til NTNU.

Det har på ny blusset opp en kulturhusdebatt i Gjøvik. Denne gangen ble den utløst av at grunneierne på Huntonstranda (egentlig Gjøvikstranda), men uten grunneieren Kommunen, presenterte sitt krav om at kulturhuset må etableres der som en helt sentral nøkkel for å få til de andre investeringene man tenker seg. Grunneierne tar utgangspunkt i vinnerforslaget fra Urban Power om hvordan dette store området kan bygges ut.

Omtrent samtidig så kom et lokalt arkitektfirma, Kontur, ut med et fornyet forslag til kulturhus. De har lenge ønsket at det skal ligge i direkte tilknytning til nåværende bibliotek og bortover inn mot Farverikvartalet. Prosjektet i Farverikvartalet startet opp for mange år siden med et mangfoldig uttrykk og innhold, men er siden redusert til i hovedsak et boligkompleks. Med forslaget til Kontur så opplever Farverikvartalet en kjærkommen fornyelse av sitt nærområde som vil øke interessen for boligene og eventuelle næringslokaler.

Vi har også en tredje valgmulighet for plassering av et kulturhus, nemlig den såkalte Shelltomta rett sør for skateparken, i dag en stor parkeringsplass. Dette var lenge det eneste alternativet i sentrum og styrken til alternativet ligger i den umiddelbare nærheten til det eksisterende kulturhuset. Man bygger videre på eksisterende kulturhus, ikke et helt nytt, noe som gir store fordeler ikke minst økonomisk. Derfor er det også Rødt sitt valg. Ettersom Shell-tomta har private eiere, så må det inngås avtale mellom kommunen som eier av kulturhuset og grunneierne. Det er nærliggende å tenke seg at hvis kommunen skal komme godt ut av kjøp av tomta, så må grunneierne få noen andre fordeler. Dette ser vi klart i de tegningene som illustrerer dette alternativet der det skisseres et boligkompleks på hele 18 etasjer, godt over reguleringsplanens høydebestemmelser.

Et fellestrekk mellom de tre alternativene er at kulturhuset knyttes til bygging av boliger. Det bør ikke være sånn at boligutbygging forutsetter etablering av kulturhus. Men det er sånn nå at kulturhus har blitt en sentral driver for å realisere boligbyggingen. Mest framtredende er dette ved Gjøvik-stranda-alternativet. Utbyggerne sier det selv, det er helt avgjørende. Presset på oss politikere for å få startet opp arbeidet med et kulturhus blir dermed økt i helt urimelig grad. Litt kaldt vann i blodet kan derfor være på sin plass.

For det mangler ikke på planer om boligbygging i Gjøvik, hverken i sentrum eller i boligområdene rundt sentrum (Rambekk, Nytorvet, Brynsdalen, Mustad, Ås, Tranberg mm). Planleggingen av nye boligområder pågår for fullt både nordover og vestover. Til sammen handler det om flere tusen boliger i skisserte planer. I tillegg er det verbalt formulert et mål om at sentrum skal økes med inntil 2000 boliger. Folk flest vil nok her gjøre seg de samme tankene som meg – hvor kommer de fra alle de som skal kjøpe disse boligene? Og hvordan var det nå med befolkningsutviklingen? Forskere sier riktignok at innen få ti-år vil 80 % av menneskene på kloden bo i by, men læll da gut. Selv med en 20-års horisont på byggeplanene i Gjøvik, så vil nok køa av kjøpere være begrenset.

Konsekvensen av dette er at det her og nå foregår et råkjør om å være først ute. «Markedets usynlige hånd» er det som egentlig har skrevet propagandaen for at kulturhuset skal etableres på Gjøvikstranda. Grunneierne her, inkludert Gjøvik kommune, vil måtte vente mange år før det oppstår et virkelig behov for de boligene man tenker seg skal etableres. Med mindre man får et kulturhus raskt på plass. Da vil Farverikvartalet slite. Da vil Shelltomta forbli p-plass. Da må mange andre prosjekter i sentrum regne på sannsynligheten for realisering. Med andre ord, ønsker vi fortetting i sentrum så må kulturhus på Gjøvikstranda avvises.

Så la oss løsrive debatten om kulturhus fra markedskreftenes mer eller mindre synlige kobling til sine boligprosjekter. Debatten må drives fram rundt innholdet i huset, brukerperspektivet. Kommunens betalingsevne er også sentral. Vi må prioritere de lovpålagte oppgavene som skole og eldreomsorg. Rødt har i hvert fall ikke midler i investeringsbudsjettene på mange år, her kommer ny ungdomsskole og omsorgssentre først.

Hvorfor er det da så mange planer om boligbygging i Gjøvik? Etter min mening er dette uttrykk for at det finnes mye «overskuddskapital» også i innlandet og at denne kapitalen flyter dit den kan hente mest fortjeneste. Den som nå lykkes med sitt boligprosjekt, henter ut fine overskudd, bare se på Origo-prosjektet. Det hjelper nok lite med andre oppfordringer til de som sitter på kapital de vil investere. Men jeg prøver meg allikevel: hvorfor ikke se på mulighetene innenfor ny industri? Hvorfor ikke bli en del av det grønne skiftet ved å satse kapital innenfor den bio-økonomien vi prøver å fra fram i Gjøvik-regionen? Hvorfor ikke nøye seg med litt mindre avkastning eller vente noen år på at investert kapital skal bli tilbakebetalt ved å støtte gründerne som i framtida vil komme ut av satsingen vi har med Bright House i Mustad Næringspark? Dette er investeringer som kan gi arbeidsplasser og framtidig økning i befolkningen. Vi trenger nøkternhet i byutviklingen og Gjøvikstranda går ingen steder for å si det sånn.

Mikroplast og kunstgressbaner

Det virker som at MDG ved Bjarne Gjørvad (OA 21.2) fortsatt er litt sår over svaret jeg ga på deres interpellasjon i kommunestyret i 2017 om problemet med forurensingen fra kunstgressbanene. MDG ville at kommunen skulle lage regler for å hindre avrenningen av granulat. Mitt svar var at det var unødvendig, i positiv betydning, ettersom Miljødirektoratet holdt på med nettopp det. Direktoratet har senere kommet ut med sine anbefalinger til kommunene. Disse følges opp i Gjøvik kommune, de ansvarlige i administrasjonen er like opptatt av dette som oss andre. Så hva gjøres?

På Gjøvik stadion er det først og fremst hovedbanen med vinterbrøyting som er utfordringen. Rundt hovedbanen har det hvert år blitt samlet opp granulat og kjørt til godkjent deponi. Tiltak den senere tid:

• Lagt ut duk der snøen blir frest opp for å unngå granulat på avveie.
• Innkjøpt trommel til traktor for rensing og gjenbruk av gummigranulat.
• Rister/siler i sluk for å unngå at granulat havner i avløpssystemet.
• Dialog med brukerorganisasjonene er innledet for å systematisere børsting av klær og sko på anvist plass før spillerne forlater banen.
• Anskaffet en «granulatsuger» som samler opp gummigranulat utenfor banen på en effektiv måte.
• Montert en større børste der spillerne forlater hovedbanen for oppsamling av granulat fra fottøy.

Disse tiltakene må også rulleres inn ved de andre kunstgressbanene. Når det gjelder ny bane på Redalen, så vet vi fra søknaden vi har behandlet politisk at de vil velge et miljøvennlig erstatningsprodukt som innfyll.

Granulat (oppmalte bildekk) er en stor kilde til mikroplast i naturen. NIVA sine målinger i Mjøsa viser at det er høy konsentrasjon av mikroplast ved Mjøsbrua, kilden er nettopp bildekkene. Inntil et helt nødvendig forbud mot granulat i kunstgressbanene kommer, vil disse svarte kulene være en utfordring. Min erfaring for øvrig er at alle partier er bekymret for denne forurensingen og utålmodige i forhold til tiltak. Dersom MDG i Gjøvik har konkrete forslag som vil redusere avrenningen fra kunstgressbanene i kommunen så er jeg sikker på at vi i fellesskap skal få realisert de.

Mikroplast-utfordringen

Hver vår må det nå ryddes langs elver og innsjøer.

2019 blir et viktig år i kampen mot forurensingen fra plast, jeg håper vi går over i en mer handlingsrettet fase. Forståelsen for hvor viktig dette er nådde nye høyder i 2018 blant annet med beslutningen om å klassifisere plast som spesialavfall. I tillegg kom EU på tampen av året med flere forbud, for eksempel skal det ikke lenger lages en rekke hverdagsprodukter i plast slik som q-tips.

Mikroplast er plastbiter fra 1 mikromillimeter til 1 millimeter. Mindre plastpartikler kalles nanoplast. Det skilles mellom primær og sekundær mikroplast. Primær mikroplast er ørsmå partikler tilsatt for eksempel i kosmetikk. Sekundær mikroplast er plastprodukter som brytes opp, det kan komme fra en bærepose eller ei plastflaske som er på avveie i naturen. Den største kilden antas å være slitasje fra bildekkene, ca 1,5 kilo vil et bildekk gjennomsnittlig avgi i sin levetid.

En enorm produksjon og forbruk av plastartikler over mange ti-år har medført at man nå finner plast overalt i naturen inkludert i oss mennesker. Gjøvik kommunes pilotprosjekt i ungdomsskolen – «Jakten på mikroplast» - avdekket for første gang at det er mikroplast i drikkevannskilden Mjøsa. Det betyr at det trolig finnes mikroplast i mjøsfisk og at det også kan finnes i landbruksprodukter som vannes fra Mjøsa. Situasjonen er med andre alvorlig.

Det er særlig tre forhold ved mikroplast som gir grunn til bekymring. For det første så er den vanskelig eller umulig å bli kvit, plast er laget for å holde. For det andre kan den kan skade organismer og dyr som lever i vann. For det tredje så vet vi ikke nok om hvordan mikroplast påvirker mennesker.

Heldigvis forskes det nå mye på mikroplast nær sagt fra alle kanter. Man ser på konsekvensene av at mikroplast finnes i levende organismer, man ser på overføringene i næringskjedene og ikke minst så forskes det på erstatningsprodukter slik som bioplast til å pakke inn matvarer i. Innen forskningen ligger vi i front ved NTNU.

En lenge etterlengtet økning i flaskepanten har vært et riktig grep da det ganske sikkert medfører at flere flasker pantes. Kunne man innført pant på andre plastprodukter? Ja det mener jeg ville vært et riktig grep. Bare se på all den plasten du bærer med deg hjem fra nærbutikken, mye av det kunne vært gjenbrukt eller resirkulert og nettopp det sikres med panteordninger. At du kildesorterer på kjøkkenbenken er nødvendigvis ikke tilstrekkelig.

Miljøorganisasjonene har jevnlig kampanjer på at vi som individer skal gjøre riktige produktvalg – at vi velger vekk de produktene som medfører en miljøbelastning. Men det viktigste grepet er på lovgiversiden: vi må forby mikroplast i en rekke produkter der det er unødvendig slik som i shampo og kosmetikk, og vi må pålegge produsenter å bruke erstatningsprodukter for plastemballasje. Løsningen på å få gjort noe med plastproblemet er å ha fokus på fellesskapsløsninger. For Gjøvik kommunes sitt vedkommende medfører det å følge opp dette i den nye Mjøsaksjonen. Pilotprosjektet i ungdomsskolen skal nå evalueres og jeg håper at vi kan drive det videre i samarbeid med blant annet Vitensenteret og NTNU. Kreativiteten og miljøbevisstheten hos elevene våre må brukes til beste for oss alle. Engasjementet i prosjektet lover godt, framtidas løsning på mikroplastutfordringene kan finnes i et klasserom i Gjøvik!

Finn Olav Rolijordet, varaordfører (R)

8.januar 2019

Mangelfullt om strømprisene

OA sin interessante reportasje tirsdag 21.8 om strømprisene mangler et vesentlig poeng om hvorfor vi har høye strømpriser og hvorfor vi vil få enda høyere strømpris i vinter. Det er riktig at den norske kraftproduksjonens integrering i det europeiske markedet gir en høy pris. Dette er ikke bare hovedårsaken, men faktisk den eneste årsaken.

Det er ikke riktig at lite vann i vannmagasinene i seg selv betyr høy pris. Selv med historisk lave nivåer, vil det være vann nok til innenlandsk behov. Imidlertid er det slik nå at fordi prisen på kraft er høy i Europa, så eksporterer kraftselskapene all den strømmen de kan få solgt. Derfor eksporterer vi mer strøm enn vi importerer. Kraftselskapene gjør nå gode penger, de er jo aksjeselskap med fokus på bunnlinjen. Politisk styring av kraftbransjen i Norge er forlatt for lenge siden, og dette vil forbrukere og prosessindustri betale dyrt for i framtida. Det er allerede skrevet kontrakter for eksport av kraft i vinter helt uavhengig av prognosene for nivået i vannmagasinene. Krafteksporten går altså for fullt, det er dette som er det manglende poenget og som den intervjuede NVE-direktøren ikke sier noe om.

Bertolt Brecht skrev en gang at «sult oppstår ikke, den organiseres av kornhandelen». Dette kan omskrives til at høye kraftpriser oppstår ikke, de organiseres av kraftbransjen. Derfor skal vi ha flere utenlandskabler og svinebindes til ACER.

21.august 2018

Minnemarkering 22. juli 2018, Minneparken Gjøvik

Et av minnesmerkene på Utøya.

Velkommen til denne markeringen i Gjøvik kommunes regi.

Vi har også dette året en relativ enkel markering, men vi har en markering! Vi i kommunen er av den oppfatning at det er nødvendig også å beskrive det vi føler og mener om den fascistiske terrorhandlingen med ord, ikke bare blomster.

Først får vi et kulturinnslag ved Aurora Heimdal, deretter er det en liten tale, bekransning med et minutts stillhet og så kan alle som har med seg blomster komme fram med dem.

1.

Med denne enkle markeringen minnes vi igjen det som skjedde den 22. juli for 7 år siden:

-        Bomben i regjeringskvartalet

-        Drapene på Utøy

Det var ikke bare et angrep på Arbeiderpartiet og AUF, men også et angrep på vårt demokrati.

På Utøya døde 69 mennesker, de aller fleste veldig unge med ei lys framtid foran seg. Det gjelder også Even Flugstad Malmedal fra Vardal, han var 18 år i 2011, og dette minnesmerket her skal hjelpe oss å huske, aldri glemme det som skjedde.

2.

Det er mye som gjør at vi ikke kan glemme:

Vi har den evige diskusjonen om at en anstendig flyktningpolitikk ødelegger landet vårt. Vi har sett at det i denne debatten kan bli en syltynn grense mellom å være restriktiv og å gi næring til konspirasjonsmiljøene. For i denne diskusjonens kjølvann kommer det fram mye hat og det gis rom for nettopp en slik retorikk og virkelighetsforståelse som gjerningsmannen 22.juli levde i.

I går dokumenterte nemlig A-magasinet hatet og drapstruslene mange Utøya-overlevende opplever. Jeg vil sitere fra A-magasinet, det som advokat Elgesem (bistandsadvokat under rettssaken mot ABB) sier her er viktig:

«22.juli var et politisk attentat. Listhaug-saken er et tydelig tegn på at dette er i ferd med å bli glemt, og at viljen til å ta historien inn over seg ikke er imponerende. Da får konspirasjonsteoriene farlig legitimitet og kan trigge reaksjoner som det på Utøya. Det skal bare én mann til. Ungdommene blir veldig redde, for de vet godt hva det kan føre til.»

Det var veldig trist å lese reportasjen i A-magasinet, og det var opprørende. Man kan bli motløs av å tenke på at ofrene for det verste terrorangrepet i Norge blir utsatt for sånt.

Det fins altså en del virkelig farlige holdninger der ute. Men det fins også et overveldende flertall som mener noe annet. Og denne majoriteten kan mobiliseres.

Det har vi faktisk sett 2 ganger i Gjøvik i forbindelse med besøket fra en organisasjon som har lagt alle de som er tilknyttet en bestemt religion for hat.

Arrangementet «Sammen i Gjøvik» peker ut retningen vi må gå - i et bredt samarbeid for å utvikle respekt, solidaritet og samtidig sikre at de demokratiske rettighetene vi har ivaretas.

De kreftene som vil kneble, forfølge og skade andre mennesker må bekjempes og isoleres uansett hvem de er.

3.

Utrolig nok finnes det de miljøene som er verre enn «de besøkende». Vi ser altså truslene mot Utøya-overlevende. Blant disse kreftene finner vi folk med den samme nasjonalsosialistiske ideologien som gjerningsmannen. De er riktignok få som er organisert, men vi skal ikke le av banneret de hengte opp 9.april med teksten «Vi er tilbake». Vi skal ta det på alvor og orke å ta hver eneste diskusjon når vi ser medborgere rundt oss som flørter med tankegodset til disse svarte kreftene.

Disse kreftene må ikke få vokse seg sterke.

4.

Det sies at tiden leger alle sår – men ikke alle sår etter drapene på Utøya er leget. Det er skuffende å se at flere av de ungdommene som ble skutt, men overlevde, fortsatt sliter med senskader – og, utrolig nok, faller utenom hjelpeordninger.

Jeg vil tro jeg har de fleste med meg når jeg sier at slik kan vi ikke ha det. Hvis solidariteten, hjelpen og støtten som samfunnet skal gi etter den forferdelige terrorhandlingen på Utøya, fragmenteres, så har vi gitt gjerningsmannen en seier.

22.juli er dagen for refleksjoner. Den minner oss også på at alle som opplevde 22.juli-terroren fortsatt mer eller mindre preges av det personlig.

Dette er en utfordring utover det politiske – å ta vare på hverandre og vise omsorg og solidaritet også alle de andre dagene i året.

Vi viser nå vår respekt og solidaritet med kransenedleggelse og ett minutts stillhet. 

Foreldreopprøret 2018 – appell ved rådhuset i Gjøvik

Aller først vil jeg takke for invitasjonen og gratulere dere med en vellykket markering! Det er så utrolig bra å se på engasjementet deres. Gjøvik er vistnok en av en håndfull byer der det er markering, det syns jeg er tøft og vi politikere trenger slike tilbakemeldinger.

Barnehagene er en av bærebjelkene i vårt velferdssamfunn. Alle barn vil tjene på å være i gode barnehager og barnehagetilbudet skal være der fra første stund, for alle.

Barnehagene må i størst mulig grad møte barna ut fra den enkeltes forutsetninger. Tar vi det på alvor så ser vi at bemanningen er viktig – at det er pedagoger og andre faglige perspektiver representert blant de ansatte. Ikke minst er det viktig at vi får en bemanningsreform.

Derfor er det helt åpenbart at det var en riktig sak i Stortinget i går, men dessverre ble det et vedtak med minst 2 feil.

Den første feilen er at den bemanningsnormen kun gjelder i kjernetida. Det blir argumentert med at det er i kjernetida det er flest barn til stede og størst behov for voksne. Men dette er å ikke se hvert enkelt barn, men se på antallet.

Det kan nemlig være slik at nettopp de barna som trenger å bli sett, som trenger litt mer oppmerksomhet, er de første som kommer om morgenen og de siste som drar hjem på ettermiddagen.

Den andre feilen er at denne reformen er underfinansiert. For Gjøvik kommune vil den bety en merkostnad på rundt 9 millioner. Det betyr en stor utfordring på hvilke prioriteringer vi gjør i budsjettarbeidet.

Men det er flere feil. En tredje feil kan vøre at normen i seg sjøl er for svak. Her støtter Rødt kravene fra Foreldreopprøret. Disse tre feilene gjør at kampen om barnehagene vil fortsette.

Det snakkes i dag mye om frafallet fra i den videregående skolen. Vi ser faktisk i hele skoleløpet at alt for mange barn og unge møter utfordringer de ikke takler. Noe av dette skyldes evnen til å mestre. Og hvor legges grunnlaget for en trygg oppvekst og en sterk mestringsfølelse om ikke barnehagen? Nettopp av denne grunn er voksentetthet og pedagogtetthet i barnehagen viktig.

Kampen dere har reist er viktig og den vil fortsette og jeg kan bare ønske dere lykke til videre!

Takk for oppmerksomheten.

1.juni 2018

Spennende transformasjon

Begrepet transformasjon (forvandling, endring) er mye brukt hos samfunnsplanleggere. Gamle industriområder endres til boligfelt, småhusbebyggelse gir tapt for forretningsgårder eller vei/bane. Vi møter dette nå på en omfattende måte i Gjøvik og det er selvsagt Huntonstranda jeg tenker på. I løpet av noen år vil den forandres fra flislager, sirkusplass, snødeponi og hageland og til en ny, levende bydel med mange hundre boliger. Mange er skeptiske. Er ikke dette bare ei gammel søppelfyllling og hva med 50-årsflommene som kommer hvert tiende år?

Huntonstranda har vært igjennom en transformasjon for 80-100 år siden og en nesten-transformasjon på begynnelsen av 1990-tallet. Den gang da Gjøvik ble tildelt en OL-hall. Hvor kunne hallen bygges? Huntonstranda var et av alternativene og grunneierne gikk også den gang sammen for å klargjøre området til ny aktivitet. Grunnundersøkelser ble gjennomført og jeg har med stor interesse lest om dette i den rapporten som ble fremlagt. Innledningsvis gir den et kort innblikk i ikke så fjern byhistorie.

Rapporten fra Kummeneje (1990) gir oss et tidsbilde. Før Hunton sin tid var det næringsvirksomhet der og trolig lite natur brukt til rekreasjon. «Området var opprinnelig en flat langgrunn strand, som dels hadde karakter av myr og sumpmark og var oversvømt ved høy vannstand i Mjøsa." Videre: "En møbelindustri lå på en gammel fylling på området frem til begynnelsen av 1950-årene. .... I 1962 begynte Hunton å benytte området som fyllplass for avfall fra virksomheten. .... Over 90 % av avfallet består av treavfall. Det resterende skal være emballasjerester i form av papp og papir, stålband, trepaller, plastmateriale og stålfat ... enkelte fat kan inneholde størknet maling." Kummeneje-rapporten påpeker lite eller ingen forurensing, men nå må nok vi grunneiere gjenta disse undersøkelsene. Vi må være helt sikre på at grunnen er forurensningsfri, at det bygges riktig og fundamenteres riktig.

Hva er så rimelig å forvente seg av utbyggingen? Arkitektkonkurransen som innbrakte hele 29 forslag hadde en del føringer. Etter min mening kan ikke disse være hogd i stein, men vi må være åpne i prosessen videre. En føring var, etter et kommunestyrevedtak der mitt syn kom i mindretall, at det skal utredes et nytt kulturhus på stranda. Her tror jeg vi gaper over mer enn vi kan bære. Det riktige vil være å bygge på nåværende kulturhus, så glem denne delen av konkurransen. Jeg er mer åpen for å etablere en skole der. Ungdomsskole, videregående skole eller når Den Internasjonale Skole i Gjøvik har vokst ennå mer og det ikke er areal å utvide på oppe på Campus, kan de gjøre en deal med NTNU og heller etablere seg på Huntonstranda. Kanskje. Det er nå bare et eksempel på å tenke vidt i transformasjonsprosessen.

Boliger står sentralt i prosjektet. Men med det trøkket som er på å planlegge nye boliger i Gjøvik for tiden, tror jeg at vi her vil se en utbygging over et par ti-år, tilpasset befolkningsveksten. God tid gir samtidig et godt grunnlag for planlegging og ikke minst sikre skjerming av sårbare grøntarealer rundt Gjøvik. For eksempel ingen videre utbygging av Hovdetoppen-området, det holder med det som er vedtatt. God tid gir også rom til å bevare Mjøspromenaden, med noe tilpasning. Vi trenger ei grønn sone langs vannkanten, men i samliv med gode byggeprosjekter. Jeg er ikke tilhenger av å anlegge store grøntareal ut mot vannkanten, hele området må ha åpne, grønne rom. Her har mange av de 29 forslagene lagt fram gode ideer vi kan velge blant.

Huntonstranda skal ikke bare være for de som kjøper seg leilighet der. Med fortetting i hele bysentrum så vil mange tusen flere mennesker bo i Gjøvik by i framtida og de skal ikke bare tilbys gode rekreasjonsområder, men også opplevelser, servicetilbud og arbeidsplasser – Huntonstranda må også ha et mangfold av næringslokaler.

Den gang kommunen endelig fikk til en avtale med Hunton, så ble det uttalt at dette er Gjøviks svar på Aker Brygge. Når det gjelder opplevelse: ja. Når det gjelder boliger: nei. Jeg ser det som et helt sentralt mål at transformasjonen av Huntonstranda, utbyggingen av boliger, skjer på en slik måte at alle uansett formue og inntekt skal kunne bosette seg der. Et krav som vil bli reist i forbindelse med reguleringsplanen er at opp til 20 % av boligmassen skal være sosialt innrettet med ulike former for innskudd og eierform. Hun som ble bundet til rullestol i ung alder i en motorsykkelulykke og nå lever på trygd skal ha samme muligheten som det eldre ekteparet som solgte sin tradisjonsrike butikk til en stor kjede. Både den slitne skiftarbeideren og den vitale direktøren på Hunton skal kunne ha leilighet i en av de framtidige høyblokkene. Men det krever politisk grep det kanskje ikke er helt enighet om. Så en ting er sikkert – det blir mange friske diskusjoner om utviklingen av Huntonstranda i årene framover for å finne balansegangen mellom de mange ulike interessene som står opp i mot hverandre. Responsen blant arkitektene på konkurransen viser hvor privilegert vi som bor i Gjøvik er som har et slikt utviklingsprosjekt midt i sentrum. Det skal vi ta vare på.

Finn Olav Rolijordet, vara-ordfører i Gjøvik (R)

27.april 2018

(Desverre kom en uferdig versjon på trykk i OA 2.mai 2018)

Om strandsone på Huntonstranda

Bildet er fra en presentasjon om planer for byutvikling.

Vi står foran en lang prosess med utvikling av en helt ny bydel i Gjøvik – nemlig utviklingen av hele Huntonstranda fra Hunnselvas utløp til Fredevika. Om ikke lenge vil vi bli kjent med de 29 forslagene som foreligger etter at det ble gjennomført en arkitektkonkurranse. Konkurransen omtales som noe helt unikt og har fått oppmerksomhet langt utenfor Norge. Gjøvik har med andre ord en mulighet til å skape noe unikt – eller tryne skikkelig med en kald urbanisering og etablering av en barriere mot Mjøsa.

Huntonstranda er egentlig en gammel utfylling av søppel og overskuddsmasser. I mange år har det vært næringsvirksomhet der med flislageret til Hunton dominerende i bildet. I forkant av OL 1994 ble det vurdert om den ishallen som ble tildelt Gjøvik, skulle legges der. Vi valgte som kjent å bygge den i fjellet, men dette hadde allikevel positiv virkning på utviklingen av Huntonstranda. Langs strandkanten ble stein fra utsprengningen av Fjellhallen dumpet og Mjøspromenaden ble anlagt.

Dette er en mye brukt tursti sentrumsnært i Gjøvik. Når det så kommer en storstilt utbygging av området med boliger, næringslokaler – og kanskje et kulturhus (noe jeg er sterkt uenig i) – så vil det legge press på turstien og randsonen. Når utbyggingsforslagene blir lagt fram for offentligheten så vil vi se om arkitektene har tatt hensyn til Mjøspromenaden og at folk flest nok vil beholde den. For mitt vedkommende vil det være essensielt å opprettholde Mjøspromenaden.

Miljøpartiet De Grønne i Gjøvik har nylig tatt til orde for at det må etableres en 100 meter strandsone på Huntonstranda i tråd med nasjonal lovgivning. MDG er særlig opptatt av det de kaller «nærnaturen», altså den naturen som ligger rett utenfor stuedøra (hvis man kan bruke det begrepet her) eller i umiddelbar nærhet til sentrumsområdene. Mitt parti – Rødt – har i alle år kjempet for å opprettholde de grønne korridorene som går ut fra sentrum. Eksempel på det er fra Hovde opp mot Eiktunet og den gamle Blåløypa fra Tongjordet opp til Dalborgen. Gamle ferdaveger har nok en tendens til å forsvinne fordi vi anlegger nye stier og veier, nye ferdselsårer, men det å opprettholde grønnstrukturer er vesentlig i blant annet et folkehelseperspektiv.

Jeg har allikevel problemer med kravet angående Huntonstranda. Det har ikke minst en økonomisk konsekvens. Gjøvik kommune kjøpte Hunton sin eiendom på stranda høsten 2016. Kjøpet inngikk i en større operasjon for å sikre at Hunton etablerte sin nye fabrikk for produksjon av isolasjonsmateriale basert på treflis i Gjøvik. Vi var i skarp konkurranse med Øyer kommune som også kunne tilby gode vilkår for en etablering der. Imidlertid var det helhetlige tilbudet fra Gjøvik så godt at valget ble etablering på Skjerven næringspark. Det kostet kommunen dyrt, hele 72 millioner for strandtomta og en del andre opparbeidelseskostnader på Skjerven. Vedtaket var enstemmig i kommunestyret og for de fleste partiers vedkommende vil jeg tro at det implisitt betydde at å eie denne tomta på Mjøsstranda kun er en midlertidig sak for kommunen. Her har de andre grunneierne lenge planlagt utbygging så kommunen må etter hvert også avhende tomta slik at vi får tilbake kjøpesummen. Det vil vi trenge til framtidige byggeprosjekt innenfor skole og omsorg.

Situasjonen er derfor slik at det å etablere en strandsone, enten den er på 100 meter eller mindre, vil ha en økonomisk kostnad. Gitt at Huntonstranda aldri har vært noen nærnatur, vil jeg være meget tilbakeholden med å bruke midler på å så gress og plante trær der med mindre det inngår som en del av en helhetlig utbygging av boliger og næringsbygg. Jeg vil anta at de andre grunneierne vil kreve erstatning av kommunen dersom vi omregulerer deler av tomtene deres til LNF-område (landbruk, natur, fritid). En mulig utforming av Huntonstranda kan sees på illustrasjonsbildet jeg har lagt ved og som nevnt så vil det her komme mange andre konkretiseringer når vi blir kjent med hva arkitektkonkurransen har frembrakt.

Gjøvik kommune samarbeider med de andre grunneierne om utviklingen av området. Det er inngått avtaler om gjensidige forpliktelser. Jeg legger ved her også en oversikt over eiendommene med størrelse og eier. Da Gjøvik kommune kjøpte Hunton sin eiendom så medfører det at det pr høsten 2016 kan anslås en verdi for hele området på kr 266 millioner. Verdien tilsier hardt press på utbygging og en forutsigbar kamp om hver meter av grøntareal rundt Mjøspromenaden, men jeg tror allikevel vi skal få til en utbygging som gir almenheten god kontakt med Mjøsa.

 7.april 2018

Vårt ansvar for Mjøsa

Den rød-grønne posisjonen i Gjøvik ser det som helt sentralt å ta et ansvar for Mjøsa, drikkevannskilden vår. Da partiene AP, Mdg, Sv og Rødt inngikk samarbeidet høsten 2015 ble det nedfelt i samarbeidsavtalen å «ta initiativ til en ny Mjøsaksjon». Dette ble fulgt opp ganske raskt med ordfører Bjørn Iddberg (AP) i spissen. Det ble avholdt et seminar på Mjøsas Ark på Kapp der hensikten med aksjonen – å sikre en god økologisk status i Mjøsa og tilstøtende vassdrag – samlet bred enighet. Flere ordførere skrev under på en deklarasjon fra møtet og fylkeskommunen sluttet seg også til.

De påtok seg også rollen som en viktig koordinator i arbeidet. Deklarasjonen forpliktet til å arbeide med informasjonsformidling til almenheten om status, tilstand og nye trusler for det biologiske mangfoldet og vannkvaliteten, samt at de som sluttet seg til skal være pådrivere for mindre miljøgifter i Mjøsa. Beklageligvis har dette arbeidet stoppet litt opp, men etter nye initiativ fra Gjøvik nå i vinter så vil arbeidet med en ny Mjøsaksjon komme i gang igjen.

Bare på den korte tiden fra høsten 2015 til høsten 2017 har vi alle blitt oppmerksomme på hvilken trussel mikroplast er for natur og vassdrag. Hvor mye plast/mikroplast som er på avveie i Mjøsa vet vi ikke. Derfor er det formulert i Gjøvik kommunes uttalelse til regional plan for samfunnssikkerhet at staten må ta et ansvar for kartlegging og sikring av drikkevannskilden. Men før vi får et slikt statlig ansvar så har vi en betydelig jobb å gjøre selv med bevisstgjøring og ikke minst godtgjøring av at dette er nødvendig.

Hvilke trusler finnes så og hva må gjøres for å sikre at Mjøsa og drikkevannet ikke forringes eller ødelegges av miljøgifter? Hvordan balansere dette opp i mot at Mjøsa også er rekreasjonsområde og en transportåre? Jeg vil her peke på noen elementer som må følges opp i det videre arbeidet i og rundt en ny Mjøsaksjon.

Veiene rundt Mjøsa

I disse dagene er det snømengden som er utfordringen for de fleste av oss. Det brøytes, freses og ryddes for å holde kjørebanene trygge og sikre for biltrafikken. Ofte saltes det for å få bar veibane. Hva er konsekvensene for Mjøsa at veiene saltes? Tippes det mye ryddet snø i Mjøsa? I så fall, vet vi hva snøen inneholder, er det retningslinjer for det? Strandsonen er i utgangspunktet skjermet, allikevel kan det mange steder være få skritt fra veibane til strandkant. Hvordan unngår vi at mer av strandsonen spises opp av veitraseer – eller er ikke det noe problem fordi Mjøsa er så stor?

Mikroplast

I et stort geografisk område er det avrenning inn til Mjøsa. I hele dette området er det plast på avveie. All plast blir før eller siden mikroplast og mye av det havner i Mjøsa. Er det et problem? På hvilken måte går mikroplast inn i kretsløpet i Mjøsa? Dette må som nevnt kartlegges.

Bobiler og camping

Turismen rundt Mjøsa er stigende. Vi opplever en sterk vekst i blant annet antall bobiler. Hvor sikre er vi på at renovasjon og tømming av bobilene fungerer? Det skal være opprettet bobilparkeringer flere steder med serviceanlegg. Har vi en fullstendig oversikt? Er informasjonen god nok til bobil og campingturistene?

Rekreasjon

Til tider kan det være et yrende båtliv enkelte steder. Det er mange båtforeninger som har lagt til rette for båtbruk ved å bygge ut småbåthavner. Vi skal selvsagt bruke Mjøsa, komme oss utpå både for fisking og kos. Et tankekors er det dog at status er slik at for gravide så advares det mot å spise (for mye) av fisken. Kilden til disse miljøgiftene må kartlegges og fjernes og vi bør være sikre på at båtlivet i seg selv ikke er en forurensningskilde. Fokus her bør rettes mot oppussing og vedlikehold av båtene. Brukes det miljøvennlige produkter eller males kjølen ned med blyholdig maling som i løpet av en sesong «forsvinner» i Mjøsa? Her trengs det retningslinjer. Det er ikke bare båtliv man ønsker på Mjøsa. Nytt regelverk for bruk av vannscooter er en utfordring samt tidvise ønsker om for eksempel flystevner sommer og vinter. Avklaringer må foretas.

Nye miljøgifter

Det sies at den skismørningen du legger igjen i skiløypene på Totenåsen finner vi igjen i Mjøsa. Det handler om stoffer i smørningen som fester seg i snøen, blir med smeltevannet og avrennes ut i Mjøsa der det brytes ned over lang tid. Uønskede stoffer finnes i mange hverdagsprodukter, for eksempel shampooen du bruker (siloksaner). Mengden av disse stoffene i Mjøsa vet vi lite om. Men som forbrukere kan vi gjøre noen gode valg ved å velge produkter med svanemerke. Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket. Svanen stiller miljøkrav til produkter i et livssyklusperspektiv, fra uttak av råvarer, under produksjon, under bruk og til produktet som avfall. En ny Mjøsaksjon bør promotere svanemerket overfor innbyggerne.

Drikkevannskilden

De fleste herover vil jeg tro har tatt toget til Oslo. Rett før Kjelsås stasjon passerer vi Maridalsvannet som er drikkevannskilden til Oslos befolkning. Maridalsvannet er skiltet og inngjerdet, ferdsel på vannet er sterkt begrenset. Vi er ikke i nærheten av et slikt regime når det gjelder Mjøsa. Finnes det i det hele tatt et skilt som sier at Mjøsa er drikkevannskilde? Dette må følges bedre opp.

En utfordring

Alle kommunene rundt Mjøsa, 3 fylker, staten og private bedrifter er engasjerte og viktig koordinerende arbeid utføres av samarbeidsorganet Vassdragsforbundet for Mjøsa. Vassdragsforbundet har gitt NIVA i oppdrag å følge med på vannkvaliteten. NIVA har 19 faste målepunkter og har overvåket Mjøsa i mange år. En ny Mjøsaksjon vil være et viktig supplement til dette arbeidet ved å fremme saker politisk og overfor opinionen. Mjøsa som drikkevannskilde og rekreasjonsområde må sikres gjennom en kombinasjon av bevisste holdninger fra hver og en av oss som forbrukere, informasjonskampanjer og engasjement fra alle slags interessegrupper og partier samt utarbeidelse og oppfølging av retningslinjer og lovverk. Slik kan vi overlate en levende og bærekraftig biotop til våre etterkommere.

Finn Olav Rolijordet, varaordfører i Gjøvik (Rødt)

05.02.2018

Jakten på mikroplast

«Når plast kastes i naturen så driter vi i vårt eget matfat». Det sier professor Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø i et avisintervju. Han forsker på plast/mikroplastforurensing og har funnet dette i mange fuglearter. Forskningen hans viser at stadig flere fuglearter får i seg plast og stadig flere i hver art registreres med plast i seg. Problemet med plast i dyr, fisk og fugler er økende. Det siste jeg har sett omtalt er at man nå også finner mikroplast i oppdrettslaks som en følge av utstyret man bruker når fisken mates. Det er også bekymringsfullt at det meldes om at i 150 land i verden er det funnet mikroplast i drikkevann.

Mikroplast er små plastbiter fra 5 millimeter og ned til 1 mikrometer. All plast som ikke gjenvinnes, blir mikroplast. Det er mye plast på avveie i naturen, til havs og til lands. Når vi ikke klarer å holde styr på plasten så vil forurensningsproblemet bare øke. Plast har vi gjort oss avhengige av, bare se rundt deg der du sitter når du leser dette, gjør et overslag på antall plastprodukter du omgir deg med. Det er beregnet at vi i år på verdensbasis skal produsere 325 millioner tonn plast og fram til 2060 er dette beregnet på å tredoble seg. Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet, noe som også vil tredoble seg uten tiltak.

Mengden plast i verdenshavene er av nærmest uante dimensjoner. Hvis vi ikke foretar oss noe vil det være mer plast enn fisk i havet om 30 år. Når regjeringen nå i 2017 har bevilget 60 millioner til sammen for å rydde langs kysten, så må det beløpet bevilges igjen og igjen. For om en strand er ryddet i sommer, så kan den være full igjen av plast neste år.

Det har vært mye fokus på plastforurensingen langs kysten. Men det er en likeså stor utfordring innaskjærs. Plast finnes overalt der den ikke skal være, den brytes ned over tid og ender i drikkevannskildene våre. Mjøsa er drikkevannskilde for oss i Gjøvik og anslagsvis 300 000 mennesker til. Vi behandler drikkevannskilden lemfeldig. Vi vet heller ikke hva som er den virkelige status til Mjøsa, selv om innsjøen overvåkes og mange forurensningskilder er fjernet. Nye dukker stadig opp og bruken av Mjøsa øker uten at det sees i sammenheng med at det faktisk er drikkevannet vårt. Men vi har foretatt oss noen viktige grep. En ny Mjøsaksjon er startet og i forbindelse med utarbeidelse av en regional plan for samfunnssikkerhet vedtok formannskapet nylig dette: «Staten bør ta et større ansvar for Mjøsa som drikkevannskilde. Mjøsa krever en samordning på tvers av kommunene, fylke og staten for å sikre innbyggerne rent drikkevann. Overvåking og kartlegging av forurensningskilder, prøver av drikkevannskvalitet, analyse av gifter, m.v. bør forankres hos staten.»

Her kommer definitivt forekomsten av mikroplast i Mjøsa inn. En slik uttalelse fratar oss ikke vårt ansvar for å være aktive i å sikre et trygt drikkevann, men en fullstendig kartlegging av forurensningskilder klarer vi ikke på egenhånd. Dessuten krever det nok betydelig arbeid opp mot staten for å få realisert dette.

Det er gledelig å registrere at bevisstheten rundt plastforurensingen er økende. Jeg var så heldig at jeg fikk være med som dommer i årets First Lego League-konkurranse på NTNU. Her møttes 16 lag fra skoler i Hedmark og Oppland for å presentere sine prosjekter som er mer enn robotbygging. I år var temaet vann og 3 av lagene hadde forsket fram løsninger på å samle opp mikroplast. Fokus på dette i skolen er viktig.

Med bakgrunn i de utfordringene vi har rundt plastforurensing har det blitt utarbeidet et prøveprosjekt for ungdomsskolene i Gjøvik – «Jakten på mikroplast». Over to semestre skal 9. og 10.-klassingene kartlegge bruk av plast i hverdagsprodukter lokalt, regionalt og nasjonalt. De skal lære om kjemien, de skal undersøke i laboratorium, de skal foreslå alternativer. Prosjektet vil også inneholde en ryddeaksjon, da vil man erfare hvor mye som faktisk er liggende rundt omkring av plastsøppel. På vårt eget forskningsuniversitet NTNU på Kallerud så forskes det på mulige alternativer fra skogen vi omgis av. Tremasse kan erstatte plast i mange produkter, vi må finne ut hvordan. Det planlegges et besøk i forskningslabben for elevene.

Prosjektet er utarbeidet av lokale krefter med erfaring fra å tilrettelegge realfag for ungdomsskolen, lærere, skolekontoret og ordfører og varaordfører. Vi har store forventninger til prosjektet, spesielt med bakgrunn i hva skolesjefen skrev i saksframlegget til Hovedutvalg Oppvekst som vedtok prosjektet nå i november: « …. et prosjekt som er godt tilpasset læreplanens formål og kompetansekrav, godt tilpasset den forventede innretning av revidert læreplan og ikke minst er det et aktuelt og spennende prosjekt som speiler at vi som skole er aktuelle og i inngrep med viktige samfunnsprosesser.»

Gjøvikskolen skal bidra sterkt i å knekke mikroplast-koden.

Finn Olav Rolijordet, varaordfører Gjøvik (Rødt)

Lagt ut den 6.desember 2017

Det grønne partiet Rødt

I skrivende stund er nyhetene fulle av meldinger om orkanens herjinger i Texas. Det er et ekstremvær som Texas ikke har opplevd maken til tidligere. Det er ikke konkludert med at styrken i orkanen skyldes global oppvarming, men det trekkes inn som en forklaring. Små endringer i temperaturen kan føre til endringer i havstrømmer, vindstyrker og nedbør.

Rødt bygger vår miljøpolitikk på at økningen av klimagasser i atmosfæren er en følge av hvordan vi mennesker bruker jordas ressurser. Det betyr at det går an å gjøre noe for å redusere konsekvensene. FNs klimapanel har satt som mål at for å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, så må klimagassene reduseres med mellom 50 til 85 % innen 2050, da helst nærmere 85 %.

Sentralt i det internasjonale arbeidet med å holde temperaturøkningen under 2 grader, står Parisavtalen. Den er ratifisert av de fleste land, deriblant de landene som står for mesteparten av utslippene. Norge har ratifisert avtalen. Samtidig har regjeringa knyttet seg til EU sine mål som nå er å nå 40 % kutt innen 2040. Det er verdt å merke seg at EUs mål har blitt endret, det tidligere målet på på 30 % kutt innen 2020 blir ikke nådd.

Rødt mener at Norge må føre en selvstendig kamp mot klimautslippene og ønsker å bryte tilknytningen til EUs klimapakke som i hovedsak er å kjøpe klimakvoter. Norge har særegne utfordringer som krever særegne tiltak. Vi mener vi kommer lenger i dette arbeidet med å ha en nasjonal klimaplan basert på norske forhold i stedet for avlatshandel med klimakvoter.

Tiltak i en slik plan, er for eksempel at vi ikke åpner opp flere områder for oljeleting, at vi verner Lofoten, Vesterålen og Senja og dette er det flere partier som står sammen om. En utfasing av oljeutvinningen innen 2030 må skje med en parallell utbygging av annen verdiskapende industri og etablering av arbeidsplasser innenfor maritime næringer, prosessindustri, fornybar energi med satsing på offshore vindkraft og treforedling/bioøkonomi. Ingen oljearbeider skal bli arbeidsløs pga en omlegging til et fossilfritt samfunn.

Når det gjelder tiltak lokalt her i Oppland så har Rødt fokus på de energi- og klimaplanene som utarbeides i kommunene. Her finnes konkrete mål om utslippsreduksjoner. I Gjøvik har partiene i posisjon (Ap, Sv, Mdg og R) ambisjoner om at kommunen skal bli en nullutslippskommune innen 2025. Rødt mener at for å oppnå det så kreves tøff lokal innsats, en innsats som må forsterkes med nasjonale og fylkeskommunale bidrag både innenfor lovverk og tilskudd til for eksempel kollektivtrafikken.

Rødt ønsker at Norge skal forske på miljøvennlige produksjonsformer og prosesser. Her må vi ta i bruk ny teknologi og bruke den klimavennlige ressursen vi har i våre skoger, det grønne gullet. Forskningsuniversitetet NTNU Gjøvik har nettopp fått midler til en forskningslabb på nettopp dette. Det vil være helt i tråd med arbeidet for å nå 2 graders målet at denne forskningen styrkes.

Arbeidet med å oppfylle internasjonale avtaler om klima kan med andre ord knyttes til både gode lokale tiltak og nasjonal politikk. Allikevel tror vi dette ikke er tilstrekkelig. For å sikre en bærekraftig grønn økonomi så må vi bryte med kapitalismens vekstfilosofi som har ført til rovdrift på jordas ressurser. Vi forbruker mer enn det naturen kan bære fordi jakten på profitt er hensynsløs, se bare på nedhoggingen av regnskogen. I 2017 vil vi bruke 1,7 ganger det jorda har av de faktiske naturressurser til årlig bruk. Datoen for overforbruket kommer stadig tidligere på året. Slik kan det ikke fortsette. Rødt har to perspektiver i klimakampen. Vi ønsker et annet økonomisk system og ser det som grunnleggende for en varig bærekraftig utvikling. Samtidig skal vi hver dag stå sammen med miljøbevegelsen og andre miljøpartier i arbeidet med å få til fornybarsamfunnet.

Finn Olav Rolijordet, 2.kandidat for Rødt Oppland

Les mer på https://xn--rdt-0na.no/miljo 

04.09.017

Hunndalen inn i framtida

Norgesgruppen er den største kjeden innenfor varehandelen i Norge. Nationen skriver den 17.08.17 at det ikke er lenger er et spørsmål om Norgesgruppens makt skal begrenses, men hvordan.

De fleste hunndølinger eller andre som har en eller annen tilknytning til Hunndalen, vil ha fått med seg at Norgesgruppen, som driver Kiwi-butikkene, vil snu opp ned på Hunndalen sentrum. Det er rett før de legger fram et privat reguleringsforslag, den annonserte høringsfristen for kommentarer til forslaget gikk ut 15.august, så det tar nok ikke lang tid før forslaget er levert og skal behandles politisk.

Samtidig har kommunen startet opp arbeidet med en stedsutviklingsplan. Det har vært et folkemøte i Hunndalen der initiativet ble presentert. Nå venter vi på at hunndølingene skal bli med i ei arbeidsgruppe for å konkretisere tanker om hvordan Hunndalen bør utvikle seg.

Jeg mener at Norgesgruppens initiativ og kommunens arbeid med stedsutviklingsplan står i motsetning til hverandre. Norgesgruppens forslag om ny Kiwi-butikk burde ikke behandles før arbeidet med tettstedsplanen er ferdig. Men slik blir det ikke dessverre. De langsiktige vurderingene av hvordan Hunndalen bør utvikle seg, blir derfor formet av Norgesgruppen og ikke befolkningen – hvis politikerne går for deres planer. Det mener jeg er en situasjon som utfordrer lokaldemokratiet.

Norgesgruppens plan er å bygge en ny Kiwibutikk der Evenrud-parken er i dag. Nåværende Kiwi-butikk blir erstattet av et leilighetsbygg med en grønn rabatt i forkant der bysten av Evenrud kan plasseres. Utbygger kaller det en reetablering av parken, noe det ikke er. Huset som i dag rommer pizzeriaen skal rives og det blir parkeringsplasser ut mot miljøgata. Med andre ord er planen å tilegne seg en kommunal park og gjøre en grønn lunge om til butikk og parkeringsplass. Det mener jeg er særdeles feilaktig ut i fra mange perspektiver, ikke minst ut ifra et tettstedsutviklingsperspektiv der sentrum i Hunndalen bør formes på en helt annen måte enn at en dominerende butikk med parkering i front tar store arealer. Det blir som å ønske seg en parkeringsplass på Falkehjørnet.

Norgesgruppens planer burde imøtekomme kommunens foretrukne utviklingstrekk mye mer enn de nå gjør. Det er å bevare parken og for øvrig legge nye bygg med fasade ut mot Raufossvegen og ikke parkeringsplasser. Dette vil være utviklingstrekk som kommunen tar med seg videre i arbeidet med tettstedstuvklingsplanen. Når det gjelder forhold for øvrig rundt en slik plan, så mener jeg at vi må få gjennomført en trafikkanalyse. Mange har poengtert overfor meg at trafikken gjennom Hunndalen har økt veldig de siste årene. Vi burde få kartlagt hva dette skyldes slik at eventuelle tiltak kan iverksettes hva de enn måtte bli. Miljøgata i Hunndalen har blitt et miljøproblem sier folk, og slike utsagn må vi ta på alvor. En ny, større Kiwibutikk som genererer enda mer trafikk er neppe løsningen for Hunndalen sentrum.

Når den politiske behandlingen rundt utviklingen av Hunndalen begynner så vil Rødt prioritere arbeidet med tettstedsplanen, inkludert en trafikkstudie, og avvise at Norgesgruppen skal bygge butikk på arealet til en kommunal park. La Evenrudparken leve videre.

Finn Olav Rolijordet, gruppeleder Rødt Gjøvik

22.08.2017

Se forøvrig her:http://www.nationen.no/kommentar/stor-storre-storst/ 

Hva hvis nazistene kommer hit?

Monumentet over Osvaldgruppa, Jernbanetorget i Oslo.

Den i hovedsak svenske nazi-bevegelsen Nordisk Motstandsbevegelse (NMB) har skapt røre i media og i sosiale medier med sin marsj i Kristiansand sist lørdag. De var nektet å marsjere i Fredrikstad og hadde annonsert at de ville marsjere et annet sted, men Kristiansand var nok overraskende for de fleste inkludert politiet som stod igjen på Rygge med 300 mann klar til innsats.

NMB har det med å reise rundt med sine flaggborger. Nylig var de til og med på Lillehammer. Det politiske budskapet deres de siste ukene har vært «knust homolobbyen», men folk som snakker med dem på gata sier de ikke helt får tak i hva som ligger i dette begrepet. NMB sier at homolobbyen er en del av en «jødisk kulturmarxisme» uten at det blir mer forståelig. Mest av alt er det derfor en valgt taktikk for å vise fram seg sjøl bak et politisk budskap de krever ytringsfrihet for.

Hva er så NMB? La det ikke være tvil – dette er et nazistisk parti. De er erklærte nasjonalsosialister, hyller Adolf Hitler og fornekter holocaust. «Nasjonalsosialismen, vår ledestjerne» står det på NMB sin norske nettside. De beskriver nasjonalsosialismens lover som at livet er en kamp for å overleve og der den sterkeste overlever, biologisk evolusjon har skjedd gjennom isolasjon og mutasjon og ikke gjennom blanding – av det utledes at i menneskets utvikling er derfor raseblanding feil. Hitlers «Mein Kampf» siteres flittig i drøftingen av det ideologiske grunnlaget. En ting er at dette tankegodset er helt fjernt fra reell kunnskap om menneskets utvikling, kognitive forståelse og sosiale bevissthet. En annen ting er at dette er et tragisk forsøk på å gi voldelig rasisme og kravet om etnisk renhet i et ønsket framtidig nordisk fellesskap en plattform for vold og drap. Det er all grunn til å være på vakt mot NMB. I følge deres politikk skulle nærmere 15 % av Gjøvik befolkning landsforvises og jeg dømmes for raseblanding.

Hva gjør NMB? Som parti ser det ut til at den offentlige fremtreden er knyttet til disse marsjene med sine flaggborger og løpeseddelutdeling. Medlemmer er imidlertid dømt for vold, noen for drap. Nylig ble flere medlemmer dømt for tre ulike bombeangrep i Gøteborg, to mot flyktningeboliger og en mot en fagforening. NMB sprer frykt, bevisst. Slik vil de vinne gatene og dominere offentlige rom med sine angrep på flyktninger, innvandrere, homofile, muslimer, fagforeningsaktivister samt politikere fra de fleste politiske partier. De er selvsagt aktive på internett, har egen radiokanal der de med enkel argumentasjon blant annet advarer mot en påstått masseinnvandringen. Påstander om innvandringens undergraving av vårt samfunn brukes for å rekruttere da dette gir gjenklang i innvandringsfiendtlige miljøer.

NMB sliter med å få etablert seg i Norge. I Kristiansand skal 15 nordmenn ha deltatt (av 70) og flere av disse bor i Sverige. Forskjellen på mulighetene i Norge og Sverige er selvsagt historisk betinget med den tyske okkupasjonen, NS sitt landsforræderi, hirdens brutale framferd (jmf bøkene «Nådeløse nordmenn»). Dette har vaksinert de fleste nordmenn mot nazisme, men det betyr ikke at den ikke har tilhengere i Norge. At det fortsatt ikke blir bygd opp nazistiske organisasjoner her med en viss oppslutning er viktig. Det krever imidlertid at vi tar aktiv del i debatten rundt grunnlaget for at slikt tankegods skal blomstre opp igjen. I tillegg må det være slik at de ekstreme høyreradikale miljøer, som tidvis utøver terror, holdes under oppsikt av rettsstaten. Vi skal verne om ytringsfriheten, men det er ingen organisasjonsfrihet for de som vil utøve vold etter min mening.

Hva gjør vi så hvis NMB dukker opp her i fredelige Gjøvik? Jeg tror det klokeste er å overlate det hele til politiet. Vil de marsjere uanmeldt må det være opp til politiet å avgjøre hvordan de løser situasjonen. Mange vil la seg provosere av en nazimarsj. Jeg vil anbefale å holde seg i ro. Husk at om det kommer flere titalls svenske nazister hit så er de fleste kjent med vold og slåssing. Vanlig folk har ikke sjans i en konfrontasjon. Snu derfor bare ryggen til dem.

Dersom NMB søker om å få avholde en marsj, et torgmøte eller en annen type aksjon, håper jeg politiet ikke gir dem tillatelse. Det er ikke en del av vår ytringsfrihet å gi svenske nazister en talerstol som de bruker til å fremme rasisme, etnisk rensing og anti-semittisme. Ytringsfriheten kan begrenses for nettopp å verne de som rammes av NMB. Det må være selvsagt at justisministeren nå griper inn overfor politiet og slår fast at noen reprise på «Kristiansand» er uakseptabelt.

Finn Olav Rolijordet, varaordfører i Gjøvik (Rødt)

02.08.2017

22. juli 2017

Minnemarkering 22. juli, Minneparken Gjøvik 

(som jeg ledet i egenskap av å være vara-ordfører, her er innholdet og det som ble sagt i en slags "alternativ" tale )

Velkommen til denne markeringen i Gjøvik kommunes regi . Vi har dette året redusert markeringen litt i omfang, men det betyr ikke at den har redusert viktighet.

0.

Først får vi et kulturinnslag ved Aurora Heimdal.

1.

Med denne enkle markeringen minnes vi det som skjedde den 22. juli for 6 år siden:

 -        Bomben i regjeringskvartalet                                                                                          -        Drapene på Utøy

På Utøya døde 66 mennesker, de aller fleste unge med ei lys framtid foran seg. Inkludert Even Flugstad Malmedal fra Vardal. De ble alle brutalt frarøvet muligheten for et godt og engasjert liv.

2.

Det er i dag mye fokus på minnesmerker. OA skriver på lederplass i dag: «Norge trenger et sted å minnes. Et sted å sørge. Et sted å lære.» Dette er jeg helt enig i. Avklringene må komme fordi dette er viktig.

Terroren var et angrep på vårt demokrati – det må nye generasjoner lære om. I den sammenhengen er det gledelig å se at det er et stort besøk på 22-juli-senteret i Høyblokka. Særdeles gledelig at mange skoleklasser bruker senteret.

3.

På Utøya er nå det meste på plass og ungdommen har igjen tatt i bruk øya. I sommer er det mange ulike ungdomsorganisasjoner som bruker øya.

Det var på tide. For det viser at gjerningsmannen ikke har vunnet.

4.

Nordahl Grieg skrev i 1942 et meget kjent dikt og jeg leser første vers:

Døden kan flamme som kornmo

Klarere ser vi enn før.

Hvert liv i dens hvite smerte

Det er de beste som dør.

Dikteren kan virke litt defaitistisk, hvordan blir det med de som står tilbake, er de de nest-beste? Men han avslutter med en sterk avklaring og utfordring:

Siste linje i siste vers lyder: « de beste blir alltid igjen.»

Nye generasjoner kommer, nye ledere, nye som engasjerer seg. Dette er utfordringen til oss i dag, nå er det opp til oss å drive tilbake det tankegodset som gjerningsmannen bygde på.

5.

Gjerningsmannen er nasjonalsosialist og fascist. Dette er tankegods som alltid har ført til terror. Og dette er utfordringen vår – å drive diskusjonen der den flyter over i sosiale medier, når den dukker opp ihverdagen, når den igjen marsjerer i gatene.

Vi har den siste tiden blitt kjent med Nordisk Motstandsbevegelse, en svensk naziorganisasjon med avleggere også i Norge. På deres norske nettside kan vi lese «Nasjonalsosialismen – vår ledestjerne.» Det norske folk hvet hva nasjonalsosialisme er, terror og rasisme, utryddelse av jødene, fengsling av anderledes tenkende.

Disse kreftene må ikke få vokse seg sterke.

6.

22.juli er dagen for refleksjoner.

Den minner oss også på at alle som opplevde 22.juli-terroren fortsatt mer eller mindre preges av det personlig. Dette er en utfordring utover det politiske – å ta vare på hverandre og vise omsorg og solidaritet også alle de andre dagene i året. Vi viser det nå med ett minutts stillhet.

7.

De som har blomster kan nå kommer fram med dem. Jeg har med meg 6 roser - en for hvert år som har gått. Jeg blir utrolig glad hvis dere hjelper meg med å legge dem på.

Pant, plast og profitt

Ølflaske - også kjent som bjørnunge.

I min tid som daglig leder på Gjøvik Arbeidersamfund hadde vi ikke fatøl, men solgte øl på flasker. Det var helt ok for gjestene på de arrangementene som var i 2. etasje. Med jevne mellomrom bestilte vi mer. Vi bar ned for avhenting de grønne kassene fulle av tomgods. Den klirrende lyden av glassflasker akkompagnerte sjauinga.

Lyden fra glassflasker vil ikke høres mer. Glass skal bli plast. Drivkreftene bak dette har vært de store varehandelskjedene med Norgesgruppen som mest aktiv, støttet av multinasjonale konsern som Coca Cola. Miljøbevegelsen og fagbevegelsen har kjempet imot omleggingen i mange år, men nå er kampen avgjort. Bryggerinæringa utfaser gjenbruksflasker og går nå fullstendig over til gjenvinningsflasker i plast. Det er påstått å være kostnadseffektivt, alt arbeid med håndtering og rengjøring av gjenbruksflaskene forsvinner. Samtidig vil da også pant på glassflasker bli borte. Fortsatt vil vi kunne kjøpe øl på glassflasker, dette vil i stor grad gjelde produktene fra de mange ulike lokal- og mikrobryggeriene – men disse vil det ikke være pant på. Spørsmålet om pant er en stor debatt i seg selv. Skal den økes slik miljøbevegelsen vil? Skal den fjernes slik Coca Cola vil? Dette er et viktig politisk spørsmål, men her vil jeg drøfte litt rundt miljøperspektivet av omleggingen fra glass til plast.

Det anslås at det hvert år forsvinner flasker og bokser for 40 millioner kroner (Dagsavisen april 2017). Hvis vi tenker oss at halvparten av det som forsvinner er flasker og halvparten er bokser og med en snittpant på kr 1,50 så kan vi anslå at opp til 13 millioner flasker ikke blir pantet. Infinitum, som mottar gjenvinningsflasker, beskriver utrolig nok et enda høyere antall flasker som ikke pantes. Hvor er de? Noe går i søpla (returavfall) og glasskonteineren, noe befinner seg nok i kjellere og på loft. Vi må også anta at en stor mengde flasker ligger rundt omkring, i elver og vassdrag, i skogen og på fjellet der de alle bidrar til forurensing av vårt miljø.

Disse flaskene på avveie vil i framtida være plastflasker. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette representerer en ny, stor miljøutfordring. Selv om all plast før eller siden brytes ned, først til mikroplast, så tar det noen tiår før de er «borte». Mikroplasten utgjør en stor trussel mot mennesket. Vi vet ikke i dag hvor mye mikroplast som er i naturen og som etter hvert gjennom avrenning og drenering ender opp i vårt drikkevann. Vi begynner å få kunnskap om hvilken innvirkning mikroplast har på dyreliv og matproduksjon. Verden ble ekstra opptatt av å rydde havene for plast da bildene av gåsenebbhvalen med 30 plastposer i magen gikk verden rundt. En ting er all den plasten vi ser. En annen ting er den plasten vi ikke ser så godt, mikroplasten, plastbiter på opptil et par millimeter.

Vi har begrensede muligheter til å rense vann for mikroplast. Vårt eget lokale renseanlegg på Rambekk, renser ikke mikroplast. Fokuset på å erstatte plastprodukter med alternativer er og må være stort. Her ser vi altså en hel næring som går i feil retning for å spare noen lønnsutgifter og driftskostnader. Bryggerinæringen er så til de grader umusikalsk i forhold til utviklingen og forståelsen for miljøvennlige produkter.

I forbindelse med revideringen av statsbudsjettet er det bevilget 25 millioner kroner ekstra til rydding av plast langs kysten. Til sammen er det da bevilget 60 millioner til dette. Behovet er trolig større for problemet med plast ikke bare forbeholdt kysten, men også fastlandets mange elver, innsjøer og vann. Hvordan tilstanden er når det gjelder mikroplast i Norges største innsjø Mjøsa, vet vi lite om. Den nye Mjøsaksjonen må ta tak i dette og det trengs statlig støtte til en kartlegging. Mjøsa er drikkevannskilden til flere hundretusen innbyggere. Hit flyter det plast og mikroplast i uante mengder – en mengde som nå kan bli større fordi Bryggerinæringen går med ryggen inn i fremtiden. I dette perspektivet er den forskningen på alternativer som NTNU Gjøvik setter i gang utrolig viktig. Vi kan finne alternativer og vi kan med bred innsats få kontroll på plastbruken med politisk styring – hvis vi vil.

18.juli 2017

Plastens forbannelser og alternativene

Medieoppslaget om gåsenebbhvalen som strandet på Sotra og som døde etter å ha spist plast har gått verden rundt den siste uka. 30 plastposer og diverse småplast hadde hvalen fått i seg. Tidligere har vi blitt kjent med oppslag om massiv fugledød verden rundt grunnet at de spiser plast, avfallet forveksles med føde, skrukorker går ned for full hals og kveler til slutt fuglene.

Deling på sosiale medier har ført til stor oppmerksomhet på problemet med alt plastavfallet vi har etterlatt oss på verdensbasis de siste tiårene. Nord i Stillehavet flyter det rundt ei søppeldynge fire ganger så stor som Norge. Slikt utfordrer engasjement – det er lansert flere prosjekt for å rense havene for disse søppeløyene. I Norge blir hvalens endelikt brukt til økt fokus på rydding, innsamling og forbrenning.

Det synes åpenbart at bruk av plast nå har ei kostnadsside som overgår fordelene. Forskerne forventer å finne mer plast enn fisk i havene hvis nåsituasjonen fortsetter. Plast ble introdusert som bestanddel i et utall produkter og sammen med rene plastprodukter nyttige for næringsliv og forbrukere finnes plastprodukter i tusentall. Er det i det hele tatt noe mat som ikke er pakket inn i plast? Vi har med andre ord nå kommet til et punkt der plasten må utfordres – for ikke å si erstattes.

Samarbeidspartiene i Gjøvik (AP, SV, MDG, R) har oss imellom på ledernivå drøftet problemet med mikroplast, det negative kretsløpet den gjør og hva vi kan gjøre. Bakgrunnen var nye kunstgressbaner i Gjøvik. Vi har stilt spørsmål til miljøvernrådgiveren om å få vurdert alternativer til kunstgressbaner. Kan vi støtte opp om og/eller bli en del av det arbeidet som nå foregår nasjonalt? Kunstgressbaner er en av de største kildene til mikroplast, problemet er altså større enn alle familier som får dratt små svarte kuler inn i entreen etter fotballtreninga. Idretten i Gjøvik etterspør kunstgressbaner, men skal vi legge stadig nye kunstgressbaner som medfører forurensing av mikroplast? Fanger anlegget på Rambekk opp det som blir med i avrenningen? Er dette et anliggende for den nye Mjøsaksjonen?

Utfordringen kan med fordel sees i en større sammenheng ettersom all plast før eller siden egentlig ender opp som mikroplast (definert som ørsmå plastbiter). Mikroplast produseres også, da for å bli brukt i for eksempel kroppspleieprodukter. Mikroplast blir tatt opp i kroppen vår gjennom næringskjeden ettersom mikroplasten havner i naturen og videre i fisk, fugl og dyr. Konsekvensene på lang sikt er dramatiske, vi kan ikke spise plast, kroppen vår blir forgiftet. Derfor arbeides det med forbud mot mikroplast og blant annet Naturvernforbundet har en app som viser deg hvilke produkter du bør velge bort når du for eksempel skal kjøpe tannkrem eller shampo.

Løsningen på veldig kort sikt er å forby mikroplast og ta andre grep som å øke panten på flasker, utvide panteordningen til flere produkter og samle inn og brenne alt av restplastavfall  – noe vi aldri vil lykkes fullt ut med. Løsningen på lang sikt er derfor å finne erstatningsprodukter. Dette gir enorme muligheter for den nye såkalte bioøkonomien. Hvilke produkter kan vi få ut av tremasse og som kan brukes som plast? Bare fantasien og forskningen setter grenser. Dette er temaet i mange miljøer verden over og vi ligger godt an i løypa her hos oss.

Iver E. Jensen, seksjonsleder ved NTNU, hadde en interessant kronikk i OA i desember 2016 om nettopp dette. Jensen tar til orde for at innlandet må ta posisjon innen grønn plast. Han beskriver utfordringen og svarer at: «Da er grønn plast løsningen – biobaserte plastprodukter laget av biologisk nedbrytbart materiale som tremasse, avfall fra landbruk og matproduksjon». Vårt forskningsuniversitet har altså dette på dagsorden. De har etablert en studiespesialisering innen plast og kompositt, har utlyst professorstilling og samarbeider med Sintef på Raufoss.  

Videre er industriklynga i4plastic etablert. Dette er et samarbeid mellom 17 bedrifter som jobber med plastikk og er støttet av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Hensikten er først og fremst å finne produkter og nye anvendelser av plast. Vi kommer (foreløpig) ikke unna at det materialet vil være å foretrekke i en rekke produkter i dag og i framtida. Men produktutviklingen har også fokus på kretsløpet, hvordan plasten kan gjenbrukes når produktets levetid er utgått. Det er bra og riktig. Jeg mener også det er vesentlig at denne forskningen også ser på hva som kan være alternativt materiale i nye produkter som testes og utvikles. Her spiller NTNU en sentral rolle.

Lokalt er vi er altså godt posisjonert for å møte framtida med miljøvennlige produkter. Med Hunton sin fabrikk nummer 2 etablert på Skjerven Næringspark så ligger forholdene også til rette for at denne næringsparken får den riktige innrettingen – bioøkonomi. Dette er et klart mål for samarbeidspartiene og vi vil i fellesskap arbeide politisk med å utvikle perspektivene som ligger i denne ambisjonen.

Plastprodukter har gitt oss en enklere hverdag. Plastprodukter har også gitt oss store miljøutfordringer. I Gjøvikregionen er vi innrettet på å skape løsninger på disse miljøutfordringene og vi skal øke det politiske engasjementet på dette området. Naturen skal gå i arv uten plast overalt.

Kontantløst samfunn?

«Det er vanskelig å komme unna digitaliseringen» sier Oppland Høyres Kari-Anne Jønnes i OA den 12.januar der hun presenterer partiets nye rapport om et digitalt Norge. Noe av det som det er vanskelig å komme unna er at digitalisering fører til et kontantløst samfunn. Nå visste ikke jeg at digitalisering er en naturkraft. Jeg trodde det var teknologisk verktøy der blant annet samfunnsanvendelsen styres av politiske vedtak. Derfor kan man like godt konkludere med at digitalisering ikke fører til et kontantløst samfunn. Det håper i hvert fall jeg på.

Hva er så argumentene for at et kontantløst samfunn er riktig slik Høyre trolig vil gå inn for? Jønnes sier lite om det i intervjuet, men tradisjonelt så har argumentene godt på kriminalitetsbekjempelse. Det er nettopp den visjonen som er beskrevet innledningsvis i Høyres rapport: «Kontantene er borte, den økonomiske kriminaliteten og arbeidslivskriminalitet er redusert.»

Jeg syns dette er naivt. Riktignok blir ikke bussjåfører ranet lenger når det ikke er kontanter på bussen, men at den økonomiske kriminaliteten reduseres? Neppe. Så langt jeg har fått med meg har de store formuene som er unndratt skatt og lurt vekk mellom fiktive selskaper i ulike skatteparadis, blitt overført elektronisk. Kontanter har sikkert i noen tilfeller blitt plassert i bankbokser i Sveits, men dette er nok «gammeldags». De store summene i verdens svarte økonomi er ikke transportert i konteinere fra Europa, USA og Asia og til små øystater i Karibien.

Så hva er problemet? Frelsesarmeens julegryte kan man alt nå fylle med å vippse, noe som også gjelder mange andre tradisjonelle kontant-aktiviteter, for eksempel loppemarked. Det meste kan altså erstattes med elektroniske løsninger, men hva er egentlig konsekvensen for folk flest – lønnsmottakerne?

Kontantløst samfunn betyr at banken disponerer alle pengene i samfunnet. En enorm pengemengde forsvinner fra virkeligheten og dagliglivet og inn på bankkontoer. Dette vil være en enorm gavepakke til bankene som får enda større forvaltningskapital som gir mer til utlån, mer til kredittkortselskapene, mer til å skape økonomiske bobler. Finanskapitalen får ikke bare full kontroll over pengene dine, men også hva du bruker dem til. I tillegg er dette kunnskap som kan selges bankene imellom. Ditt forbruksmønster er allerede en vare, nå blir hele ditt økonomiske liv det. Det verdikonservative Høyre er definitivt borte hvis denne filleristingen av personvernet blir gjennomført.

Utviklingen av rentenivået spiller inn her. I dag er det 0 komma et eller annet på en vanlig konto. Hva skjer når finanskrisene virkelig slår inn og styringsrenta blir negativ? Den er det i dag i Sverige og Sveits. Vi betaler for å ta ut egne penger i dag, med et kontantløst samfunn risikerer vi å betale bankene for å ha våre lønninger på konto. Vi mister med andre ord styringsretten over våre egne penger. Det er ikke noe rart at flere av verdens superrike deltar i noe de kaller «Better than cash alliance». Bedre for hvem?

Det kontantløse samfunnet er en usedvanlig dårlig ide for folk flest. Da har jeg mer sansen for det Høyre skriver om digitaliseringens muligheter for re-industrialisering av Norge. Der er vi enige, det er utvilsomt slik at informasjonsteknologi og robotisering åpner for å hente tilbake utflagget industri, noe vi må jobbe aktivt for. Men la ansatte fortsette med å bestemme om noe av lønna kan tas ut til kontantkjøp.

Tale 22.juli 2016

I dag er det 5 år siden terroren rammet oss.

Det begynte med bomben som ødela regjeringskvartalet. 8 mennesker ble drept og 30 skadet.

I kaoset som fulgte tok gjerningsmannen seg til Utøya der AUF avholdt sin sommerleir. Utkledd som politimann fikk han adkomst til øya og så fort han kom i land startet han sin massakre.

På Utøya ble 69 mennesker regelrett henrettet, 60 ble skadet.

Regjeringskvartalet ble ødelagt, høyblokka lagt i grus.

Men handlingene til gjerningsmannen la også familier i grus. Å miste en av sine kjære, å miste en bror eller ei søster på denne måten er grusomt.

Nasjonen viste omsorg for de etterlatte, vi delte sjokket og stod sammen i sorgen manifestert ved de fantastiske rosetogene. 10 000 her i Gjøvik.

Vi mistet Even Malmedal Flugstad – en elsket og kjær sønn og bror.

Even var den snille og omsorgsfulle broren. Han var et engasjert medmenneske i bygda, han var en lagspiller og skapte sterkt samhold rundt seg i Varde Idrettslag.

Even var samfunnsinteressert og hadde nylig blitt med i AUF.

AUF skriver selv i minneordet om Even:

Helt fra starten av ble han beskrevet som en sentral del av Oppland AUF. Han bidro til organisasjonens veskt gjennom åverve en rekke nye medlemmer. Han reiste til Utøya for å diskutere, lære, snakke politikk og ha det gøy. Og for å dyrke demokratiske verdier. Han ble et offer for det motsatte.

For det var et angrep på demokratiet. Det var et angrep på det norske demokratiet ved at regjeringskvartalet ble bombet.

Men det var i særdeleshet et angrep på Arbeiderpartiet og AUF, til grunn lå det et voldsomt hat mot sosialdemokratiet og det samfunnsfelleskapet som sosialdemokratiet har vært ledende i å skape i mange ti-år.

Vi er et samfunn som er åpent, åpent også for mennesker av annen etnisk opprinnelse.

I dagene etter terroren stod vi samlet i mot fascisme og ekstremisme. «Vi er alle AUF-ere» lød det unisont.

Men ikke alle deltok. Gjerningsmannen hatet det han kaller et multikulturelt samfunn. Det mørkeste tankegodset fra ytterste høyre – tankegods vi i mange år etter 2.verdenskrig trodde var begravet – men som har levd i beste velgående i små miljøer hele tiden, og med ytterligere vekst etter at internett ble en del av hverdagen. Der kan man skrive de utroligste ting og slippe unna med det. I internetts mørke avkroker har det blitt synliggjort at gjerningsmannens ideologi har sine tilhengere.

Kan det skje igjen?

Er vi rustet til å stå imot en tilsvarende handling?

Tidligere leder i den nasjonale støttegruppa for 22.juli-ofrene, Trond Henry Blattmann, sa nylig i et intervju:

«Minimalt av det som kom fram i Gjørv-kommisjonen er gjennomført».

Beredskapen er altså ikke der vi vil ha den. Jeg håper det jobbes kontinuerlig med forbedring.

Men hvordan er det med den politiske beredskapen?

Klarer vi å drive tilbake det tankegodset som gjerningsmannen bygde sitt manifest og handlinger på?

Vi må forsvare mangfoldet i samfunnet. Samtidig skal det være rom for ulike perspektiver og uenigheter i vårt fellesskap.

Men vi må sette grenser.

Det er ganske enkelt slik etter min mening at fascistisk tankegods og organisering ikke bare må bekjempes ideologisk. Det er selvsagt slik at det ikke inngår i vårt demokrati at en mulig organisasjon drevet fram fra gjerningsmannens celle, eller fra andre miljøer, med målsetting etnisk rensing, skal kunne tillates.

Et levende demokrati må omfatte at alt kan ytres, men ikke alt skal få lov til å organiseres.

Debatten om det multikulturelle samfunnet, om innvandring og hverdagsrasisme kan med fordel bli tydeligere og engasjere flere. Innvandringsmotstanderne har her et spesielt ansvar ved å avgrense seg mot rasisme og ikke bidra til at høyre-ekstreme miljøer vokser frem.

AUF har nå bygd opp igjen Utøya etter terroren. Utøya har blitt både et minnesmerke over de drepte og et levende politisk verksted for nye generasjoner som skal ta demokratiet videre.

Kong Harald holdt en fantastisk minnetale i 2011. Han sa blant annet at han

-      holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten. Han holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv og holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land. La oss som enkeltmennesker være tydelige på hva vi står for, og bruke våre muligheter til å påvirke samfunnet vi lever i på en positiv måte.

Det er lett å si seg enig i dette.

Vi skal gå videre som samfunn, som familier og som venner og medmennesker.

Men vi skal aldri glemme 22.juli 2011.