Antibac, respiratorer og lokal produksjon

Spriten som produseres hos Hoff AS på mjøsstranda skal nå bli antibac. 30 000 liter av spriten skal omdisponeres til annet formål enn normalt for nå har behovene i samfunnet endret seg dramatisk. Omstillinsevnen er til stede når samfunnet har behov og etterspør.

Men vi har flere viktige utfordringer som også kan løses.

Oppland Arbeiderblad intervjuer administrerende direktør i Sykehuset Innlandet den 26.mars om situasjonen rundt antall covid 19-smittede og kapasitet. OA spør:

– Hvordan er kapasiteten på respiratorer ved Sykehuset Innlandet?

– Vi har 27 respiratorer. Mellom syv og ti av de vil være holdt av til pasienter som ikke er syke med koronaviruset. Vi har også en reservekapasitet på 50 anestesiapparater som kan brukes som respiratorer. Det gjør at vi har god kapasitet, sier Andersgaard.

Om dette vil være god nok kapasitet er det vanskelig å si noe om i dag. Men det er også grunn til å spørre seg om konsekvensene av at den beskrevne reservekapasiteten tas i bruk. Så kunne dette vært løst på en annen måte?

I dag har Oppland Arbeiderblad et oppslag om at «Industrien blør. Nå stenger flere bildelprodusenter produksjonen. Omkring 500 nye permitteres over helgen bare i Raufoss industripark.»

Dagsavisen omtaler den 19. mars hva som skjer med bilindustrien i USA. «Vil bygge om fabrikker for å lage respiratorer.Tesla-sjef Elon Musk åpner for å bygge om fabrikker for å masseprodusere respiratorer. New Yorks borgermester stiller seg først i køen for å kjøpe.» Så langt jeg har registrert har presidenten fulgt opp med å styre midler til å få dette realisert.

I Norge har vi også midler, nå kommer det kontantstøtte til næringslivet på 10 – 20 milliarder pr mnd for å dekke faste kostnader gjennom krisa. Disse midlene bør jo merkes til lokal produksjon av det som trengs av smittevernutstyr og medisinsk-teknisk utstyr. Det kan la seg gjøre, jeg er kjent med at lokalt næringsliv har kompetanse og vilje til å legge om produksjonen eller til å sette i gang ny og permitterte kan trekkes tilbake på jobb.

Behovet er der.

Kompetansen er.

Finansieringen er der.

La oss få produsert 50 respiratorer lokalt innen 1 måned. Kan de som bestemmer få bestemt det?

se her: https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/vil-bygge-om-fabrikker-for-a-lage-respiratorer-1.1684944

27. mars 2020

Hva lærte jeg på nattevaktbesøk med Fagforbundet?

I forrige uke inviterte Fagforbundet i Gjøvik Kommune meg med på sin årlige besøksrunde til nattevaktene innen omsorgssektoren. Det ble besøk på ialt 5 lokasjoner før de tillitsvalgte dro til Biri og jeg dro hjem.

Besøket ble en bekreftelse på hva vi politikere vet fra før. Det er mange tunge tak for de som jobber på omsorgssentrene. Det er for få hender, folk sliter seg ut - vi må øke grunnbemanningen.

 En av de klare meldingene jeg fikk var at ikke alle avvik (hendelser) blir rapportert. Det er veldig uheldig for her er god oversikt helt nødvendig for å kunne få gjort riktige tiltak og riktige prioriteringer. Derfor har jeg i etterkant av besøksrunden sendt et brev til Kontrollutvalget - se lenger ned i teksten.

Jeg har snakket med leder i Kontrollutvalget som sier at dette er en viktig sak som de vil se på. Både Fagforbundet og Sykepleierforbundets tillitsvalgte støtter henvendelsen til KU. Her er teksten i brevet:

Til:

Roar Løken Lunder, leder Kontrollutvalget

Kjetil Solbrækken, sekretær Kontrollutvalget

Anmodning om forvaltningsrevisjon: Avviksregistrering ved kommunens omsorgsinstitusjoner, nattjenesten og hjemmesykepleie

Med bakgrunn i opplysninger jeg ble kjent med på en besøksrunde i forrige uke til nattevaktene ved noen av Gjøvik Kommunes omsorgsinstitusjoner, er undertegnede oppriktig bekymret for om avviksrapporteringen er tilrettelagt på en slik måte at alle avvik blir registrert.

Avviksrapportering er viktig i forhold til å få korrigert både bemanningssituasjonen (og dermed arbeidsbelastningen), pasientenes pleieplan og medisinering.

Det foregår en omfattende debatt om bruk av heltid-/deltid og en økning i grunnbemanning. Gode avviksrapporter er et vesentlig underlag for å treffe riktig på tiltak for å få flere over på heltid og hvilke lokasjoner som skal prioriteres når det gjelder økt grunnbemanning. Jeg frykter at dette underlagsmaterialet pr i dag ikke er tilstrekkelig.

Grunnlaget for å anta at avviksrapporteringen ikke er tilstrekkelig skyldes utsagn om at

-        Det ikke har vært tid til å skrive avviksrapport

-        Avviksrapporteringen er tungvint lagt opp

-        Ansatte er for slitne etter en vakt til å sitte igjen på overtid og skrive avvik

-        Avviksrapporteringen blir allikevel ikke tatt hensyn til

Jeg vil anta at Kontrollutvalget er enig i at avviksrapportering er viktig.

Jeg anmoder derfor at det iverksettes en forvaltningsrevisjon av avviksrapporteringen innen tjenesteområdet Omsorg med mål å kartlegge om selve rapporteringen kan gjøres enklere (dataverktøyet) og omfanget av underrapportering (lite, noe, betydelig).

Jeg ser det som naturlig at en slik forvaltningsrevisjon må høre de ansatte og deres fagforeninger.

Gjøvik 3.september 2019

Finn Olav Rolijordet (sign)

Gruppeleder Rødt Gjøvik

Lagt ut 5.september 2019

Mjøsa – er den en trygg drikkevannskilde?

En tur med Skibladner bør alle unne seg, det er en god måte å bruke Mjøsa på.

En tur med Skibladner bør alle unne seg, det er en god måte å bruke Mjøsa på.

Det var natt til tirsdag 18.desember i fjor brøt det ut brann i hovedrenseanlegget til Østre Toten kommune på Skreia. Anlegget brøt sammen og dermed slapp hvert døgn 1,2 millioner kloakk rett ut i Mjøsa urenset. Først den 25. januar kom det på plass et grovfilter, men fortsatt rant en betydelig mengde kloakk ut. Etter 91 dager kom endelig et provisorisk anlegg på plass. På disse 3 månedene tok Mjøsa imot en betydelig mengde kloakk urenset. Det hele burde bekymre mange, men mange er av den oppfatningen at ettersom Mjøsa er så stor så klarer den det meste. Mjøsa er et robust økosystem sa blant annet vannverksjefen. Det tynnes ut og renner ut etter hvert. Men hvor ble det egentlig av bæsjen til totningene?

På 1960- og 1970-tallet ble Mjøsa voldsomt forurenset. Den etter hvert så kjente Mjøsaksjonen ble etablert. De viktigste tiltakene var å bygge kommunale renseanlegg, erstatte eldre og defekte kloakkrørsystemer, forby fosfatholdige kjemikalier, hindre direkte utslipp fra prosess- og næringsmiddelindustri samt hindre gjødselavrenning fra landbruket. Aksjonen fikk stor oppslutning og pågikk i mange år. Det er skjer noe når folk merker forurensingen i springen på kjøkkenet og når en dusj lukter på grunn av algeveksten. Vi gikk sammen for å sikre en trygg og bærekraftig drikkevannsforsyning.

100 000 mennesker får i dag drikkevannet fra Mjøsa. Men er det trygt og bærekraftig? Nye miljøgifter er bekreftet i mjøsfisken slik som siloksaner, stoffer som brukes i dagligdagse forbruksartikler. Det er nylig oppdaget stoffet dekloran – et klorert stoff som brukes som flammehemmer i plastprodukter (el-artikler). Fra tidligere år kjenner vi til de bromerte flammehemmerne og kvikksølv måles i verdier over miljøkvalitetsstandardene. Med andre ord er den menneskelige aktiviteten i og rundt Mjøsa uunngåelig av en slik karakter at drikkevannskildens trygghet og bærekraft undergraves daglig.

Hva gjør vi med det? Til tross for det initiativet Gjøvik kommune tok i 2016 for en ny informasjonskampanje for ei rein Mjøsa – med høytidelig erklæring underskrevet av alle mjøs-ordførerne på Mjøsas Ark på Kapp – så mener jeg at den totale holdningen til å verne drikkevannskilden ikke er der i praksis. Bare se på uttalelsene da Skreia renseanlegg brøt sammen pga brannen. Eller se på fylkesmannens uttalelse når glassopor kom med flomvannet fra Skjåk: Vi avventer, det er søppel, ikke farlig.

Den 18. juni i sommer bringer OA oss meldingen om at Ringsaker kommune anbefaler alle som bruker vann direkte fra Mjøsa til matlaging eller drikkevann, om å koke det. Anbefalingen gis i samråd med NIVA. Det er blant annet kloakkutslippet på Skreia som er årsaken. Så bæsjen til totningen forsvant ikke på 8 måneder, den flyter rundt i Mjøsa ennå. Det vil den gjøre ei stund for slik er strømningsforholdene i innsjøen.

Når kommer neste brudd på kloakkledning eller anlegg? For det kommer, all erfaring tilsier det, vi har hatt det på Gjøvik, på Lillehammer, på Hamar og på Skreia. Oppfølgingsspørsmålet er da – når kommer renseberedskapen på plass? Når samler kommunene seg om en skikkelig beredskap på utslipp og brudd? Når tar vi konsekvensene av at mikroplast og tilsettingsstoffer i hverdagsprodukter ender opp i Mjøsa og videre inn i næringskjeden?

Konsekvensene av at kloakk forurenser drikkevannet merkes fort. På Askøy ble 2000 mennesker rammet av ecolibakterier i drikkevannet. Men hvordan merker vi at alle de andre stoffene er i drikkevannet? Hva betyr det for folkehelsa? Blir det neste generasjon som får konsekvensene? La oss unngå det ved å ta Mjøsa på alvor og skjerpe innsatsen med overvåking, restriktiv bruk og tiltak mot kildene til den nye forurensingen. Ved å få tilbake den felles innsatsen vi hadde i den første Mjøsaksjonen så kan den nye Mjøsaksjonen lykkes. Da må kunnskapen om Mjøsa i de ulike i fagmiljøene hos byråkratene ut til folk flest, det må bli almenkunnskap. Gjøvik Kommunes nye informasjonsskilt i båthavna er en liten, men nødvendig start. Dette må kommunen jobbe mer med uavhengig av hvem som kommer i posisjon etter valget. Skal vi ha et trygt og bærekraftig drikkevann, kreves det engasjement og innsats nå.

Finn Olav Rolijordet

Varaordfører Gjøvik Kommune (R)  

10.august 2019

Tale v humanistisk konfirmasjon

Kjære konfirmanter! Og kjære foreldre, søsken, besteforeldre, bonusforeldre, onkler, tanter og alle sammen: Gratulerer med denne store dagen!

Foran dere ligger alle de mulighetene dere kan ønske dere – og en stor gave: dere skal arve landet. Til tross for hva vi voksne har gjort med arvegodset.

Det kommer til å gå bra for det er bare å gjøre de rette valgene.

Men hva er de rette valgene?

Vel, dere har jo allerede gjort et godt valg, nemlig det å velge humanistisk konfirmasjon. Det vil jeg si vitner om selvstendighet og refleksjon, for fortsatt er det mainstream å bli konfirmert i kirken.

Jeg ble konfirmert i kirken, jeg fløt med klassekameratene selv om jeg hadde begynt å utfordre det gudsbildet mine foreldre hadde. De var majorer i Frelsesarmeen så min oppvekst var preget av en pietistisk kristendom.

På videregående valgte jeg imidlertid å gå ut av statskirken. Det måtte den gang gjøres ved personlig oppmøte hos sognepresten som var en bekjent av mor og far. Han syns jo dette var trist og leit. Han avsluttet samtalen med at jeg måtte hilse mor og far. Det gjorde jeg ved middagsbordet samme dag og tro meg – det virket som taket senket seg en halv meter i den tyngende stillheten som oppstod.

Mitt valg var utfordrende for mine foreldre, men det ble respektert.

Et annet foreldrepar som kanskje har slitt litt mer med et av sine barn er Harald og Sonja, altså de uten etternavn. Deres datter har jo over lang tid gjort utradisjonelle valg, i hvert fall slik jeg oppfatter kultur og etikette i de kretser. Man kan mene mye om sjamaner og engler – men det skal hun ha Märtha Louise, hun tar noen valg som hun står for.

Jeg antar at dette er noe dere har vært innom i løpet av kurset – å ta valg dere skal stå for.

------------------

Barn kan rammes av foreldres valg, noe det er bred enighet om at de ikke skal. Så hva gjør vi med de såkalte IS-barna?

Innenfor et humanistisk perspektiv mener jeg dette har et enkelt svar. De må hentes ut av leirene i Syria, sammen med foreldrene som selvsagt må stilles til rette for det de har gjort.

Barn av foreldre som har sluttet seg til IS må gis rett til beskyttelse, rehabilitering, utdanning og omsorg for å sikre en god oppvekst og hindre ødelagte liv.

Hvordan møter vi jihadistene? Vi kan bare møte dem som en rettsstat og møte dem med argumentasjon. I mine øyne er jihadistene et speilbilde av de høyre-ekstreme. Fellestegnet er en total misoppfatning av samfunnet og et menneskesyn hinsides all fornuft. Det er leit å se at noen ender opp med slikt tankegods og vi må ta det på alvor. Vi ser at de som trekkes mot ekstremisme ofte er ensomme og alene, de søker en tilhørighet. Vårt svar er å møte utenforskap med fellesskap. Vi må se alle individer, se mennesket og menneskets verdi. Å stå opp for menneskeverdet kan være vanskeligere enn man skulle tro. Det er ikke alltid like lett å se at dødsstraff er feil fordi selv den mest forferdelige forbryter har menneskeverd.

Du vil møte mennesker som har meninger som er til høyre for dine, eller til venstre for dem. Du vil møte mennesker som har andre meninger om Gud enn deg. Noen av disse meningene og menneskene vil du synes er dumme, noen vil du synes er avskyelige. Du kan krangle så busta fyker med dem, det kan være bra både for deg og for dem. Men én ting skal du aldri glemme: At de er mennesker og derfor har menneskeverd.

--------

Hva syns dere om klimastreik? Det er bra ikke sant? Dessverre ikke noen herover denne gangen, men det har jo vært.

Hvorfor er dette viktig?

På plakatene som ble båret i går ble det krevd at det blir erklært klimakrise og at det ikke finnes noen planet B. Vi må med andre ord ordne opp her – vi, både dere unge og vi gamlingene.  Det er helt avgjørende for deres framtid.

Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. I Norge har vi sett hvordan flom og ras gjør områder utrygge, og at tørke truer matproduksjon og næringsgrunnlag. I andre deler av verden er konsekvensene enda større, og så langt har vi bare sett en forsmak på hva som kan skje dersom vi ikke klarer å kutte klimagassutslippene i tide. Kostnadene ved den nødvendige omstillinga av samfunnet må tas i fellesskap, og fellesskapsløsninger må prioriteres framfor å dytte ansvaret over på enkeltpersoner. Mange viktige veivalg må tas nasjonalt, slik som god og billig kollektivtransport og sørge for energieffektivisering og kutt i kommunens egne utslipp. Vi må stoppe nedbygging av verdifull natur og matjord, og holde forurensende oppdrettsnæring borte fra verdifulle fjord- og kystområder for å nevne noen eksempler.

Det er mer enn et tankekors at bøndene nå kan søke staten om støtte til å la dyrka mark bli blomstereng, ikke fordi det er pent, men fordi det er helt nødvendig for å stanse tilbakegangen i antall pollinerende insekter.

Sjøl skal jeg anlegge blomstereng i hagen, litt av makelighets hensyn, slipper å klippe hele plenen, men også fordi det er nødvendig, mitt lille bidrag sammen med insekthotellet jeg har hengt på garasjeveggen.

-----------

Kjære konfirmanter – dere er det beste som har skjedd oss foreldre og besteforeldre. Vi er så sinnssykt glad i dere, vi viser kanskje ikke det så ofte, men akkurat det kommer dere til å få høre i selskapet dere skal ha nå senere i dag – og tenk på det at vi mener det. Det kommer mange historier, om tabber og godturer, far får klump i halsen og mor en tåre i øyekroken og det blir litt flaut, men alt dette kommer fra hjertet fra deres nærmeste som skal følge dere videre i livet, som dere skal diskutere veivalg med.

Dere skal gjøre mange valg, skolevalg, yrkesvalg. Dere kommer opp i situasjoner som dere ikke har vært i før. Veldig mye av det du kommer til å gjøre fremover i livet vil vise seg å være uvesentlig, men det er viktig at du gjør det uansett. Det gjør deg sterk. Du vil kanskje vegre deg for noen nye utfordringer.

Tenk da på det utrolig kloke som Astrid Lindgren la i munnen på Pippi Langstrømpe da Pippi sa: det har jeg aldri gjort før så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.

Gratulerer med dagen og lykke til i framtida.

 25.mai 2019